Text from the Sløyd (Craft) Book, captions and photos are by the author, unless otherwise noted
When we’re utilizing the frame saw as the photo on page LXXXII shows, we call this foot sawing, and we call this style of frame saw a foot saw. We use this method when we have cumbersome (heavy) sawing to do; for example when sawing (ripping) planks or thick boards lengthwise. Paying particular attention to your posture is very important in foot sawing, to avoid stressing your body.
Brace your piece between clamps so the cutting line is positioned just outside of the bench. Use your right hand to grip the saw handle and your left hand to grip the other end of the saw arm. Hold the saw straight up and down (perpendicular to the piece).
When the teeth of the saw are pointing downward, the saw cuts only on the down stroke; it should glide on the upstroke. When we have the foot saw under control and can operate it with precision and power, the sawing will require less effort and will go faster than when using a common (rip) hand saw.
Additionally, when one is cutting long curving lines, it is more efficient to use the foot saw outfitted with a narrow, thin blade. In this case (long or thick pieces), using the longer foot frame saw is superior to using the typical rundsag, or scroll frame saw.
Photo caption
Sjur Nesheim has learned foot sawing as part of the particular traditional trade style he was involved in. If the piece began to pinch the saw blade, he would place his sloyd (work) knife in the kerf, he also used wax on the saw blade to reduce friction. The photos are from a documentary project with Sjur as the source of information on making doors. The project was a collaboration with HIST, NHI and HKF.
Teksten er fra sløydboka til Kjennerud-Løvdal, bilder og bildetekst er mine.
Nr. 183 c. Fotsag. Bruk tegningen og rettledningen for bredsagen, men disse målene: Lengden av armene 40 cm, bredden 4 cm, tykkelsen 3 cm, den jamnbrede parten 1,8 cm tykk og den øverste enden 1,2 cm. Lengden av åsen retter sig etter bladet som gjerne er på lag 90 cm mellom holene; bredden og tykkelsen skal være 3 cm. Se figuren på side LXXXII.
Ilustrasjonene fra boka. Side LXX i bind 3Illustrasjonen fra boka, side LXXXII.
Teksten er fra sløydboka til Kjennerud-Løvdal, Bilder og bildetekst er mine.
Ilustrasjonene fra boka.
Nr. 183. Bredsag. Ask, teak (utt. Tik) eller bjørk til armene og knottene og finvokst benkløvd furu til åsen. 1) Ta ut emner til armene med 10 cms overmål i lengde og høvl dem jamntykke (3,5X2,8 med pussingsmonn).
Emner til bredsaga, ask og furu.Ferdig splitta og høvlet.
2) Dra en linje rundt om stykkene på lag 2,7 cm fra den beste enden (omvinkling), merk av senteret til holet på begge kantene (strekmåt) og bor holene halvt fra begge kantene (helst spiralbor).
Merker for hullet.Borer med 13mm spiralbor, halveis fra hver side.
3) tegn op formen på kantene. Skal armene kunne bli jamntykke og svare til holene, må vi dra begge strekmåtrissene for tykkelsen med annlegget støttet mot den samme siden, den merkede. Tegn avspissingen (blyant).
Merker formen på sagarmen i enden ved knotten.Merker med rissmåt fra vinkelkanten, denne har to individuelt stilbare rissespisser.Formen er ferdig merket.
4) Sag etter linjene, men ta ennå ikke stykkene av lengden.
Sager ut formen med bredsag.
For å komme helt til endes måtte jeg legge emnet flatt på benken.Sager ut formen på enden med rundsag, denne rundsaga har i overkant bredt blad for en slik jobb.
5) Sett dem sammen kant mot kant, stikk en rund pinne gjennom holene, sag et skar i den andre enden av dem og sett i en flis der til å holde dem sammen med.
Lager en rund pinn på klassisk måte. Borer ett hull i en askeplank til lø»
Spikker en pinne sånn noenlunde rund
Banker den gjennom hullet i askeplanken, slik blir furupinnen rund og i rett dimensjon.
Klikk på bilda for tekst.
Har satt i pinnen og sager ett skar for flisa.Flisa er i og sikkrer at sagarmene blir lik hverandre.
6) Form sidene etter linjene (kniv, skavl, høvel), jamn dem med fil og slettjern (R 158 b) og puss dem med sandpapir.
Setter sagarmene i filklemma og bearbeider dem med rasp.Høvler med sponhøvel (skavl)Sagarmene er ferdig så langt.Former avfasingen på sagarmene med tollekniv og fil.
7) Sag skar for bladet i knottene, sett dem inn i armene og sett inn bladet; de ståltrådbetene som skal feste bladet, må være tykke.
Knottene ferdig dreiet, det er også en tegning av knotter som kan lages uten dreiebenk i boka.Merker opp for å borre hull til festeskruen i knottene.Borer.Beslaga som er kjøpebeslag er litt for breie og må files til.
8) Høvl ut åsen, merk op for et av tappolene, hogg det ut og pass inn en av armene (R 184); lykkes det dårlig, må det gjøres om igjen (R 175). 9) Merk op for det andre tappholet. Avstanden mellom tappholene skal være 3mm større en ved bladet; armene kommer da til å stå riktig når vi strammer snoren. Hogg ut holet. 10) pass inn den andre armen og akt dig så den ikke kommer vindskjevt til den første.
Merker opp for avstanden mellom armene og legger til 3mm.Tapper ut i åsen.
12) vik og skjerp bladet (R141, 142). En tann her og der t. eks. tiendehver bør stå uvikt. De sagbladene vi mest bruker er merket Brand, og det er et godt slag; best er det amerikanske som er stemplet Diston & son, men det er dyrt.
Tester saga, den går godt.Den ferdige bredsagen. Denne er litt lengre en de andre jeg har, jeg har filt den for kapping av furu og andre mykere treslag.
Nederst på illustrasjonen i boka er det tegnet opp noen grindsagknotter som jeg tolker er ett alternativ om en ikke har dreiebenk, jeg laget noen slike med en kort beskrivelse av fremgangsmåten jeg brukte. Jeg bruker fremgangsmåten for høvling av åttekant og høvling av rundholt i sløydboka som utgangspunkt.
Klikk på bilda for tekst.
Merker opp emne.
Sager ut med bredsaga.
Høvler de til.
Merker for pinnen i enden en firkant tilsvarende ferdig diameter på pinnen (13mm)
Sliser med ei fintanna bredsag.
Kapper ved nakken.
Merker for åttekanten, merker stokkbredden x 0,293 fra kanten.
Høvler åttekanten.
Former enden med rasp og fil.
Merker og former åttekant på pinnen.
Åttekant.
Går videre til seksten-kant på øyemål.
Trykker og vrir pinnene gjenom ett 13mm hull i en akseplank.
Teksten er fra sløydboka, bilder og bildetekst mine.
Illustrasjoner fra boka.
Teksten fra boka. Kjennerud- Løvdal Sløydlære III:
Nr. 177. Vedsag. Ask eller bjørk til armene og strekkpinnen og finvokst, benkløvd furu til åsen. 1) Høvl ut emnene. 2) Sag ut skar i armene for bladet og sett det inn med vingeskruer, klinknagler, mutterskruer eller almindelige skruer (1-toms nr. 12). Brukes det siste, må de settes godt i for ellers holder de ikke lenge. Skruegjengene må få godt tak fra skaret og helt ut, og spissen må gå helt gjennom veden og files bort. 3) gjør en sliss i den ene enden av åsen (R 183); du vil av siderisset se at slissen skal være 1mm bredere i ene siden av åsen en i den andre. 4) Sett av på åsen fra bunnen av slissen lengden av bladet mellom armene (+3mm; omvinkling). Avstanden mellom armene blir da større øverst enn nede ved bladet, men det retter sig av sig selv når vi siden strammer snoren. 5) Sag ut slissen i andre enden av åsen, pass inn den andre armen og la ikke armene komme vindskjevt til hinannen. 6) Ta bladet ut av armene og ta stykkene av lengden og form dem. Dersom vi skal bone eller polere sagen, må vi gjøre det nå. 7) Sett stykkene sammen, legg på snoren, sett i strekkpinnen og bind den fast. 8) vik og skjerp bladet (R196)
Merker opp for skruehullene.Naver/strilabor passer bra til denne typen skruer.
Slisser ut i åsen.Hugger ut med tappjern.
Legger til 3mm på lengden.Former åsen med sletthøvel og pusshøvel.Former sagarmene.Former sagarmene
Monter saga og kapper skruene. Jeg valgte å gjøre dette etter forming og montering for å slippe metall spon som sløver verktøyet når jeg senere skulle forme den.Filer ned skruene.
Merker opp for hull til festesnora, vanlig plattbor til å bore med.
Strammepinnen ferdig montert og festet. Det er ikke vanlig å binne denne fast.Tennene er ferdig filt og vigget, bladet er såpass rustent at det ikke blir ordentlig skarpt.Vedsaga er ferdig, jeg har tenkt å prøve den ut på tømrerarbeid.
På Vestnorsk kulturakademi sitt verksted på Voss henger det ei gammal og spesielt stor grindsag og ei relativt liten rammesag. Vi har prøvd ut rammesaga i forbindelse med grindbygging og slik, blant annet til å sage ut grøype for beten i stavene men også klauve i sperra. Den fungerer svert godt til dette bruket, så det var grunn nokk til å snekre seg ei. Kva den opprinnelige bruken har vert er vanskelig å si, vi kjenner til at slike har blitt bruka på sagstilling for å kløyve opp tømmer, men då er det andre håndtak og de er lenger. Det finnes og en del liknende sager på digitalt museum, mange av disse har også litt annerledes håndtak og ser ut til å være mer fintannet slik at det kanskje er oppdeling av material på snekkerverkstedet det er snakk om? Mye av dette er usikkert og jeg søker mer kunnskap om emnet.
Den store grindsaga, 1,2 meter lang.Grindsaga har skandinavisk tanningsmønster for tverrved, den må files med sverdfil.Rammesaga fra Voss.Rammesaga har smidde beslag for feste av bladet.
Sagbladet:
Sagbladet ble laget av ett gammelt bandsagblad fra ei tømmersag. det er 1mm tykt. De originale tennene måtte kappes vekk.Bladet er klart til å få nye tenner.Sager ut tenna grovt med en baufil etter en mal i første omgang.Oppmerking for tannindelingen.Den hjemmelagde sagklemma.Filer tenna med trekantfil og vigger de til slutt.Jeg bruker skaft i begge ender på filen, filen er montert slik at skafta holdes i vater når man filer.
Langvedtanning.
Jeg lagde mine egne beslag for å spenne opp bladet menn planlegger å få smidd kopier av de originale på rammesaga fra Voss. Iden til de hjemlagde beslaga fikk jeg fra Blackburn Tools.
En gammel firkantkanal.kappet og slisset inn for bladet.Borer hull i bladet for festesplinter.
Endelig trearbeid, det er trivelig.
Bjørk til tverrarmene.
Sager og høvler ut emne til tverrarmene og merker opp for tapphull.
Hugger tapphull.Grei måte å bli kvitt sponen når man stikker ut siste resten.Høvler og kapper til emne for de stående rammene.Merker opp for tapphull, har litt overmål på lengden.Klassisk måte å merke/lage ei veit for saga. fasen på jernet skal være mot vinkelen slik at man ser hva man gjør.Snur jernet og skjærer ut veitaNå kan jeg starte med saga i veita, uten at den river i starten på snittet.Sager ut tappene med bredsag, dette bør gå uten senere justeringer.
Forsetter med rasp og fil.Merker på avfasing på hjørnene.spikker ut med tollekniv og bandkniv.
Går over med rasp og fil før de er ferdig.Monterer delene og spenner opp bladet, det er bare spennet i bladet og friksjonen i de trange tappene som holder saga sammen.Rammesaga er ferdig, det er ikke en nøyaktig kopi i utforming av ramma men prinsippet er det samme. Den går godt i tør furu, har ikke fått testen den i rå furu enda, mulig den må vigges litt mer da.
På Bloggen Høvelbenk skriv Roald Renmælmo litt om skandinavisk sløyd historie og den svenske sløydens far Otto Salamo, han viser til ei bok The Teachers’ Hand-book of sløjd skrive av Otto Salamon i 1892. I denne boka står det litt om rammesaga og bruken av den i sløydsammenheng. Det er interessant at han ser for seg denne store saga som ett verktøy i sløyden til oppdeling av emner. I Bøkene til Kjennerud-Løvdal er ikke denne saga nevnt, der er den største saga til oppdeling av emner fotsaga. Jeg limer inn ett utklipp fra Otto Salamon si bok her.
Illustrasjon fra boka.Teksten fra boka til Otto Salamon.
Teksten er fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.
Hold benkeplaten ryddig. 2) Sett den fremste haken i baktangen så langt borte at åpningen blir minst mulig (hvorfor?) 3) Sett hakene så lågt at høvelen ikke når dem og blir skjemt, sett dem på den halve tretykkelsen. Bruk klubben om det trengs, aldri hammaren (hvorfor?) 4) Breie stykker bør spennes i framtangen når de skal høvles på kantene og ikke mellom hakene, menn spenn aldri et smalt stykke i framtangen for da vil tangbrettet gå i sund. Spenn aldri stykkene hardere fast en det trengs. B) pinning. Er det svært tynne stykker må det pinnes, d. v. s. de må festes med trenagler til et plant bordstykke, og de må da ha så godt overmål at du etterpå kan skjære pinneholene vekk.
Prøver å få minst mulig åpning på baktangen, ellers får man ikke god støtte under bordet for høvling. det er om å gjøre å ikke spenne opp for hardt, då bøyer emnet seg litt og høvlingen blir unøyaktig.
Dette bordet er i grenselandet for å være for smalt til å spennes i framtangen, det ligger på øverste hakket på «stumtjeneren» i bakkant. dette er bare 8mm tykt og trengte støtte på midten i tillegg for ikke å gi etter under høvlingen.
Her er det ganske langt ned til risset, bruker skrubbhøvelen for å fjerne det grøvste.
Pinning.
Borer for treplugg.
Stikker ut en enkel firkantplugg av furu.
Setter fast.
Den tynne fjøla ligger klar for høvling, jeg pinnet i begge ender og ca. midt på bordet slik at det kan vendes uten å flytte pluggene.
Tekst fra sløydlære boka, bilder og bildetekst er mine.
Skal det lykkes oss å lage vakre ting, må vi ha lært å bruke pusshøvelen. Litt etter hvert utvikles øiet så vi kan bli var små lyter i en høvlet flate, og litt etter hvert stiger også hos oss kravet til fin høvling. Det gjelder å finne grunnen til at en ikke alltid kan få det til etter ønske, og hvorledes det skal kunne lykkes. Når du har kommet så langt med å pusse en flate at du nesten er ferdig og bare har igjen de siste strøkene, merk dig da dette: 1) Da en pusshøvling krever stor muskelstyrke, må du velge en slik kroppsstilling at du kan nytte ut den makten du har. Sett høvelen således på stykket at det freste av sålen hviler fast på det og så eggen står litt bakenfor; du har før lært av høvelen alltid må være i full fart før eggen når veden. Der som høvelsålen ikke ligger slik, da vil høvelen hoppe og dirre og sette merker der strøket begynner. 2) Hold høvelen på riktig måte og skyv den rett fram etter veden med så stor fart og så sterkt klem som mulig og la farten ikke minke før den skal stanse etterat den har kommet et godt stykke forbi flaten, for dersom strøket begynner eller slutter inne på flaten, må eggen sette merke der. 3) Når høvelen atter ligger ferdig til strøk, må du ikke skyve den fraover før du kjenner at den ligger som den skal. Ta det endelig med ro så hvert strøk gjør full nytte. Se etter for hvert strøk du gjør, om det fins rusk eller flis i sponholet da det kan komme under høvelen og gjøre rip i veden. 4) hold høvelbenken ryddig og sørg for særlig for at det ikke ligger korn der etter sandpapiret, da de setter seg sig fast i veden og gjør skar i eggen av høveltannen. Det er lett å skjønne enten ripene kommer av noget som er under høvelen for da er de innhole, eller det er skar i eggen som har skylden, da hever de sig over flaten. 5) Hold flaten op mot lyset når du er ferdig, og hold den først på tvers, da ser du om det er rip langsetter flaten, og så på langs, og da ser du om det er ujamnheter ved endene. Det vil det ofte være da den uøvde har vondt for å føre høvelen støtt særlig i førsten av strøket.
Høvelen må være finstilt og nyslipt om man virkelig skal få ett godt resultat.En skarp og finstilt høvel etterlater seg en fin flate.
a)Tappstykket, 1) Ta tykkelsen av tapholstykket i strekmåtet med så stort overmål at strekmåtskjæret nettop griper om stykket.
Stiller inn ripmåten.
Hold anlegget mot den støtte enden av tappstykket og gjør et fint skar tvertover begge sidene.
Det er viktig at ripmåten skjærer fint.
Merker med ripmåt.
Skjæret i strekmåtet må være så skarpt at tretrevlene ikke rives op men skjæres over, og utsiden av det må være formet så den peker loddrett ned og ikke innover mot anlegget
Slik er spissen på min ripmåt for sinking.
(se n. 113 strekmåt), for ellers blir sinkingen utett. 2) gjør det samme skarene i tappholstykket. Dersom stykkene ikke er jamntykke, stiller du strekmåtet etter tappstykket. 3) Merk op for tappene på endeflaten. Vi har tapper av to slag, halvtapper (det to ytterste) og heltapper ( de andre.) Dra med nålvass blyant midtlinjen i halvtappene (vinkel), de skal halvere den bredeste kanten av dem (pussingsmonn ½ med mer, se opprisset). 4) dra midtlinjen for heltappene og del da først avstanden mellom midtlinjene i halvtappene i like store parter, da har du midtlinjene for heltappene.
Merker for tappene på endeveden.
5) Ta den brede siden av tappene i passeren og merk op for dem alle på innsiden av stykket helt inntil endeflaten; bruk øiemål og sett punktene like langt fra midtlinjen.
Merker med passeren, bare trykker passerspissene litt ned i veden på hjørnet.
Dra en linje gjennom punktene ned til strekmåtskaret på innsiden av stykket (blyant, vinkel).
Vinkler ned etter passermerket.
Gjør likeens på den smale siden av tappene og dra linjer ned til strekmåtskaret. Bind til slutt linjene på framsiden og baksiden sammen med linjer over endeflaten, da får du de skrå linjene.
Her har jeg merket på begge sider og fører linjene over endeveden.
Vi har nå merket op for tappene. Når vi har fått øvd oss litt, og særlig når vi lager ting det ikke er så nøie med, kan vi spare oss for den sene opmerkingen og sage ut tappene etter øiemål. 6) Vi sager ut tappene med bredsag når stykkene er omkring 1 cm tykke eller mer, men med bakksag når det er tynnere ved. Spenn stykket rett op ned i benken med den brede siden av tappene vendt til dig – oftest er det best å bruke framtangen – og sag ned til strekmåtskarene, følg utsiden av blyantlinjen og før sagen slik at den tar bort den ene halvparten av linjetykkelsen mens den andre blir stående urørt. Sag ikke tappene ferdig med en gang, men ta først den ene siden av dem alle og så den andre (hvorfor?)
Jeg har filt ei nakksag med ganske grov støt-tanning med veldig liten viking til dette formålet, hadde lyst å prøve den. Kjennerud anbefaler bredsag, den er nokk vell så god om mann har en med liten viking og passelig tanning.
Saga går ganske godt.
Tappene er ferdig sagd.
Trykk på bilda for bedre størrelse og bildetekst:
7) Hogg ut veden mellom tappene; spenn stykket flatt i høvelbenken så tappene vender framover, og stikk først ut en liten flis (hoggjern.)
For å stikke ut ei flis setter jeg jernet i ripmåtskaret og trykker lett.
Tar forsiktig ut ei lita flis.
En alternativ metode for å ta ut den første flisa. 1. skjærer med fasen på jernet mot ripmåtskaret (slik at man ser streken)
2. Snur jernet med fasen ned og skjærer løs en liten flis.
Gjør endelig dette først, for ellers blir sammenfellingen utett da hoggjernet vil gjøre kanten mellom tappene ujamn. Det gjelder nettop at den kanten strekmåtet har skåret, blir stående urørt og skarp.
Slik kan det godt se ut før man begynner å bruke klubba.
8) Sett hoggjernet med fasen vendt fra dig ned i et av skarene, t. eks. det lengst til venstre, hold det tett inntil den loddrette veggen, la det helle litt framover og gi det et lett klubbeslag.
Holder jernet litt utav lodd og gir det ett veldig lett slag så det ikke presses for hard mot den lille «veggen» i skaret.
flytter jernet og hugger på skrå mor skaret for å løsne flisa.
Vi er oftest nødd til å bruke et hoggjern som er litt smalere enn avstanden mellom tappene og må da flytte det bort til den næste tappen og gi det et nytt slag. Flytt jernet nogen med mer framover, la det helle litt mer enn forrige gangen, hogg ned og bryt litt på jernet så flisen løsner. Flytt det så bort til den andre tappen og gjør likeens der. Sett jernet atter inntil den loddrette veggen, hogg ned på nyttog nå litt sterkere og hogg ut en flis som den forrige gangen. Hold på med det til du til du er halvveis gjennom stykket.
Her er ene siden av tappstykket ferdig.
9) Gjør likeens med de andre tappene. 10) Snu stykket så den andre siden kommer op og hogg der på samme vis, men i gjennomslaget må du holde jernet slik at du har det i din makt så det ikke går for dypt; det har lett for å gå gjennom så det kommer ut innenfor strekmåtskaret. Har du hele tiden holdt jernet med svak helling framover, vil bunnen mellom tappene ikke være plan, men det vil bli to flater i stump vinkel til hinannen, en grunn renne altså; og det hjelper til at sammenfellingen blir tett. Men du må slett ikke la jernet ha for stor helling, for da for da får du et så stort rum at limingen ikke holder. 11) Rensk tappene nede ved bunnen der det trengs, men bruk ikke kniv på sidene for da blir de glatte, det de ikke må være fordi det da blir vanskeligere å få sammenfellingen tett, og limingen holder ikke så godt. Flatene bør være så rue som etter fin saging. 12) Skulde en side på en tapp være mislykket, må du rette på det med hoggjernet og stikke tvert over tappen og ikke langsetter veden. Flaten blir litt ru av det, og dessuten faller arbeidet da lett om veden er litt vrien dessmer.
Tappene er ferdig.
b) Tappholstykket. 1) Merk op for tappholene; legg stykket på høvelbenken med den siden op som skal vende inn; det blir oftest vrangsiden. Legg det så at den enden holene skal være i, kommer bortest. 2) sett tappstykkene loddrett på stykket så den brede kanten av tappene kommer nøiaktig inntil strekmåtskaret og hold stykket støtt mens du merker op for holene (skarp rissespiss)
Mitt tappstykke var for langt og stort til å holde på frihånd, jeg satt det i framtanga med tappholstykke på en krakk under.
; riss først op for den ene siden av alle tappene og så for den andre. Dra rissene fra den smale kanten til den brede. Fører du rissespissen på motsatt vei, da er det ikke lett å den til å holde sig tett inntil sidene fordi den da vil følge vekstene i veden. 3) Før tappholrissene videre over endeflatene (skarp blyant, vinkel).
Merker med rissenåla.
Vinkler over enden.
4) Sag ut tappholene. Nå gjelder det om Sammenfellingen skal kunne bli tett eller ikke. Det risset vi skal sage etter er en smal renne, og det er nettop om å gjøre å få sagen til å gå slik at den tar vekk den ene halvparten av rennen og lar den andre bli urørt. Så nøiaktig må vi her arbeide dersom det skal lykkes oss å få en god og tett sinking. Vi må la sagen peke rett fram, og vi må sage på den siden av risset som vender innover mot holet, for da tar den bort ved som skal vekk. Sager vi derimot på den andre siden av risset, skjønner du nok at holet må bli for stort og ubrukelig. Også nå bør vi sage for den ene siden av alle holene. Vi må også føre sagen vannrett og som sagt rett frametter de overvinklede blyantlinjene så holene blir like store på begge sidene av stykket og særlig må vi ha øie med at tappholene ikke blir størst på den siden som vender fra oss. Det er bare bra at vi fører sagen så holene blir en ørliten monn mindre på den siden som vender fra oss når det bare blir lite nok; en halv med mer er alt for mye.
Nakksaga jeg brukte på tappene var for grov til å sage tapphol. Jeg brukte heller ei rundsag som jeg har til høvelmaking, den er uten vikking. Ekstra sterke briller er ett nyttig verktøy.
Rundsaga fungerte fint til dette. Det hadde nokk vert enda bedre med en god bredsag, mine bredsager har enten for grov tanning eller for mye vikking til dette bruket, Noe må gjøres.
5) Hogg ut holene for heltappene som du lærte ovenfor i a7; holene for halvtappene skjærer du ut med sagen. C) Stykkene settes sammen. Bruk hjelpestykke for hammeren og akt dig at du ikke holder stykkene skakt mot hinannen. Veden har lett for å sprekke ved halvtappene, og for å flise sig om tappholene. Om limingen se R 180. d) Er tappstykket og tappholstykket ulike tykke, går vi i det hele fram på samme måten som via har lært før, emn vi må stille strekmåtet særskilt for tappene og tappholene, tykkelsen av det ene stykket må settes av på det andre:
Jeg valgte vanlig moderne snekkerlim da verktøykisten kan bli utsatt for mye fukt i bruk.
Legger til bilde og bildetekst fra høvelmaking etter boka.
Nr. 242b. Skrubbhøvel.
Lag den etter tegningen til sletthøvelen . Mest brukes enkelt tann, men den dobbelte er best. Bredden av stokken kan være 4,4 cm. til toms jern, men lengden og høiden bør være som på sletthøvelen og nesen 9,5 x 3 x 3.
Den ferdige skrubbhøvelen med 1 1/2″ Tann med klaff.Her ser vi hvorledes den sterkt bua tanna stikker nedom sålen, denne høvelen er for å fjerne mye ved effektivt.
Slik er skrubbhøveltanna slipt. Både tanna og klaffen er sterkt avrunda.
Jeg prøver ut arbeidsinstruksjoner i høvelmaking etter den gamle sløydlære boka.
Sløidllære for skole og hjem. Oslo J.W. Cappelens forlag Bind 3. Det står ikke utgivelsesår i boka menn første opplag er fra 1911.
Tegningene av sletthøvel i boka.
Boka er for barn, menn den inneholder gode arbeidsinstruksjoner for alminnelig benkesnekkring med håndverktøy. spesielt interessant er den i forhold til grunnleggende arbeidsteknikker på denne typen snekring.
Høvelsnekring er såpass langt ute i boka at kjennskapen til flere av arbeidsteknikkene i høvelsnekringen blir tatt for gitt.
Jeg prøver å presentere framgangsmåten med den originale teksten kombinert med bilder av prosessen når jeg forsøker å snekre etter denne. Jeg legger mine egne kommentarer på bildene der jeg synes det er nødvendig.
Jeg er ikke veldig erfaren innenfor høvelsnekring slik at dette påvirker prosjektet på godt og vondt.
Nr.242 Sletthøvel.
Helst lønn eller hvitbok; apal, pæretre og rødbok kan også brukes.
Jeg bruker ask, selv om dette ikke er nevnt som ett alternativt treslag er de fleste tradisjonelle høvler i Ho. av dette slaget.
R 68. 1) Høvl ut emnet og sett av lengden (omvinkling). Da kjerneved i løvtrær er hardest nærmest ved geite, bør vrangsiden av emnet vende ned.
Jeg bruker fotsag, denne tekinkken er beskrive tidligere i boka. Side 81.
Siktepinner blir brukt for å sjekke at emnet ikke blir vindskjevt, man høvler ut en side og vinkler i forhold til den på side to. deretter er det ripmåt og saging/høvling av det to siste sidene.
Klikk på bilda for tekst og full størrelse.
Stell det så at det ikke blir motved når du siden skal rette av høvelen. Du må alltid gjøre det fra framenden.
Jeg har merket framenden på høvelemnet med en pil. merket på siden er fra rettingen av emnet, dette er de to første referansesidene.
2) merk opp for holet, dra et riss tvertover undersiden 13,5 cm. fra den bakerste enden (vinkel, rissespiss),
Merker opp for lengden og sponhull.
Dra risset videre over begge sidene i 45 graders vinkel (gjærmåt, blyant) og bind blyantlinjene sammen på oversiden (vinkel).
3) Legg høveltanen på kant etter den skråe blyantlinjen på siden av stokken, sett ett stikk ved eggen og vinkle fra det en linje tvert over undersiden. Du får da holet så bredt som det for første skal være.
Sett av lengden av holet (6,4) på oversiden av stykket (vinkel) og bind de to sist avsatte tverrlinjene sammen med hjelp av to skråstilte linjer over kanten av stykket; de skal møte hinannen i stump vinkel (se tegningen).
Dra grenselinjen mellom kilesporet og kjaken tvertover oversiden (rissespiss). Dra tvertover begge sidene av stykket skråe linjer som binder risset sammen med de for framkanten av holet på undersiden.
Sett av bredden av holet på under og oversiden (strekmåt) og dra på oversiden de skråe linjene for kjakene.
4) Så stikker vi ut holet. Bor et hol (stort sentrumsbor) fra oversiden så dypt som det lar sig gjøre; vi må sette det nogen mm. fra risset for framkanten av sponholet og nogenlunde midt på.
Bor også fra undersiden et par hol på midten av opmerkingen med et spiralbor eller et spikerbor som gjør litt mindre hol enn avstanden mellom rissene.
5) Hogg ut med holene til hjelp det midterste av sponholet i en bredde av et par cm. og la det gå nøyaktig etter rissene for den fremste og den bakerste veggen.
Stikk rundsagen inn gjennom holet (se nr. 183 b midten), spenn stykket mellom hakene og sar skar, ett for den bakerste veggen, ett for kjakene, og to for den fremste veggen. Vi kan bruke stikksag , men den er ikke så god som rundsagen.
Stikk ut holet og gjør det ferdig (hoggjern, fil, sandpapir)
og lag kilen (r 261) Som må høve nøyaktig til kilegangen. Gjør vi den for smal, går kjakene lett sund, da det er det svake punktet i høvelen, og det lar seg vanskelig bøte.
7) Ta stykket av lengden, gjør innhakket i framenden
og stikk ut gradspor for nesen.
8) Høvl et emne til nese, støt det i ene enden og grad det inn,
ta det av lengden og form det.
Sett det ned i sporet og merk opp for innfellingen, før blyantspissen rundt om enden av det, stikk ut spotet og fell inn underste enden av nesen.
9) Puss stykkene, rund av hjørnene og kantene etter tegningen, olj stokken (r 256), poler den,
(TO. jeg venter med oljing og polering)
Lim nesen fast og sett på handverner.
Handverner av denne typen er ikke i handelen som jeg kjenner til, jeg laget en av bjørk.
10) Sett i jernknotten som er vanlig 1 1/2-toms skruebolt med stort hode (en låseskrue) ; den fåes for nogen øre.
Vindskevlister, jeg sikter nøye etter at flaten ikke er vindskev.
En langhøvel av stål er god til dette bruket, men det lar seg gjøre med en god langhøvel av tre også, det viktigste er at den er skarp og nøye innstilt (tar lite og jevnt).
Sletthøvelen er ferdig avrettet.
Her står sletthøvelen klar med kile og tann satt i som vanlig men med tanna tilbake.
12) Knotten bør ikke være av tre, da treet vider seg ut av at vi slår på den, og den kan da sprenge hele stokken dessmer. Hodet av jernknotten ligger derimot utenpå stokken og kan ikke gjøre nogen ugangn, og hammerslagene virker også kraftigere på en slik knott.
Alternativ metode med stort benkebryne og bryning i tre trinn + polering.
Når det er første gang man bryner et jern brynes også baksiden på det «grove» brynet. Den groveste siden av slike tosidige benkebryner brukes nærmest aldri, det er grovere en slipesteinen.
Hein.
Bryner baksida. vanligvis brukes ikke grovere bryne en dette på baksida av ei tann.
Strilamaksel 