På Vestnorsk kulturakademi sitt verksted på Voss henger det ei gammal og spesielt stor grindsag og ei relativt liten rammesag. Vi har prøvd ut rammesaga i forbindelse med grindbygging og slik, blant annet til å sage ut grøype for beten i stavene men også klauve i sperra. Den fungerer svert godt til dette bruket, så det var grunn nokk til å snekre seg ei. Kva den opprinnelige bruken har vert er vanskelig å si, vi kjenner til at slike har blitt bruka på sagstilling for å kløyve opp tømmer, men då er det andre håndtak og de er lenger. Det finnes og en del liknende sager på digitalt museum, mange av disse har også litt annerledes håndtak og ser ut til å være mer fintannet slik at det kanskje er oppdeling av material på snekkerverkstedet det er snakk om? Mye av dette er usikkert og jeg søker mer kunnskap om emnet.
Den store grindsaga, 1,2 meter lang.Grindsaga har skandinavisk tanningsmønster for tverrved, den må files med sverdfil.Rammesaga fra Voss.Rammesaga har smidde beslag for feste av bladet.
Sagbladet:
Sagbladet ble laget av ett gammelt bandsagblad fra ei tømmersag. det er 1mm tykt. De originale tennene måtte kappes vekk.Bladet er klart til å få nye tenner.Sager ut tenna grovt med en baufil etter en mal i første omgang.Oppmerking for tannindelingen.Den hjemmelagde sagklemma.Filer tenna med trekantfil og vigger de til slutt.Jeg bruker skaft i begge ender på filen, filen er montert slik at skafta holdes i vater når man filer.
Langvedtanning.
Jeg lagde mine egne beslag for å spenne opp bladet menn planlegger å få smidd kopier av de originale på rammesaga fra Voss. Iden til de hjemlagde beslaga fikk jeg fra Blackburn Tools.
En gammel firkantkanal.kappet og slisset inn for bladet.Borer hull i bladet for festesplinter.
Endelig trearbeid, det er trivelig.
Bjørk til tverrarmene.
Sager og høvler ut emne til tverrarmene og merker opp for tapphull.
Hugger tapphull.Grei måte å bli kvitt sponen når man stikker ut siste resten.Høvler og kapper til emne for de stående rammene.Merker opp for tapphull, har litt overmål på lengden.Klassisk måte å merke/lage ei veit for saga. fasen på jernet skal være mot vinkelen slik at man ser hva man gjør.Snur jernet og skjærer ut veitaNå kan jeg starte med saga i veita, uten at den river i starten på snittet.Sager ut tappene med bredsag, dette bør gå uten senere justeringer.
Forsetter med rasp og fil.Merker på avfasing på hjørnene.spikker ut med tollekniv og bandkniv.
Går over med rasp og fil før de er ferdig.Monterer delene og spenner opp bladet, det er bare spennet i bladet og friksjonen i de trange tappene som holder saga sammen.Rammesaga er ferdig, det er ikke en nøyaktig kopi i utforming av ramma men prinsippet er det samme. Den går godt i tør furu, har ikke fått testen den i rå furu enda, mulig den må vigges litt mer da.
På Bloggen Høvelbenk skriv Roald Renmælmo litt om skandinavisk sløyd historie og den svenske sløydens far Otto Salamo, han viser til ei bok The Teachers’ Hand-book of sløjd skrive av Otto Salamon i 1892. I denne boka står det litt om rammesaga og bruken av den i sløydsammenheng. Det er interessant at han ser for seg denne store saga som ett verktøy i sløyden til oppdeling av emner. I Bøkene til Kjennerud-Løvdal er ikke denne saga nevnt, der er den største saga til oppdeling av emner fotsaga. Jeg limer inn ett utklipp fra Otto Salamon si bok her.
Illustrasjon fra boka.Teksten fra boka til Otto Salamon.
Strilamaksel 