Stavlinekurs i Minnesota 2017.

Same article in English.

 

 

 

Våren 2017 fikk jeg i oppdrag å ha kurs i stavlinebygging for North House Folk School i Minnesota. https://northhouse.org/

Her er en video fra prosjektet.

 

 

Kurset gikk over to ganger 4 dager, vi begynte med å økse til tømmeret til bygget fra rundstokk. Det var en svært dedikert gjeng med kursdeltagere som gikk løs på tømmeret med øks og bile. Det meste av tømmeret ble slettøkset med vanlig hordabile, men åsene ble glepphugget slik at vi også fikk øve på dette. Vi testet ut ulike teknikker for sletthuging med bile, høye bukker der vi arbeidet med skeivskjefta bile og teknikken med vanlig rettskjefta bile der vi arbeider på lave bukker og står over skrevs på stokken.

IMG_9765
Glepphugget ås til bygget.

 

 

IMG_9793
Scoott Carlson som er en meget erfaren timberframer sletthugger en stokk med skeivskjefta bile.

 

 

IMG_9767
Joe Donohue og Steven Matthews areider sammen med å ry stokker, her klamphugger Joe.
IMG_9772
Steven Matthews svinger bila. i bakgrunnen ser vi Shawn Jensen som glepphugger en ås.
IMG_9773
En meget praktisk doning til å håndtere tømmer med.

Det meste av tømmeret ble ferdigøkset i løpet av første kursbolken, vi var heldig og fikk besøk fra Norsk skottbenkunion som deltok på en åpen dag på skolen med diverse demonstrasjoner. De var også med og deltok litt første dagen av selve stavlinebyggingen.

About the Norsk Skottbenk Union trip to USA

IMG_9817
Roald Renmælmo fra Norsk Skottbenkunion demonstrerer saging for fot på en låseskjøt.

Saging for fot.

IMG_9831
Det første omfaret, selve syllstokkene til bygget er snart på plass.

Stavlinebyggene har en egen rekkefølge i byggingen. rekkefølgen er innarbeidet for å kunne arbeide på en sikker og effektiv måte. først tømrer man sammen syllstokken, deretter tømres alt det liggende tømmeret oppå før man begynner med takkonstruksjonen som også gjøres mer eller mindre ferdig på bakken. på denne måte slipper man å stå i høyden å hugge til eller merke opp tømmer. Det hele blir stort sett merket opp ved hjelp av maler eller parallell forskyving. I dette tilfellet var stokkene til dels ganske ujevnt bearbeidet slik at det var mest praktisk å arbeide etter senterlinjer. Her har vi brukt hakenov i hjørnene og skrå hakeskjøt i langsyllene.

IMG_9913
Skrå hakeskjøt på en av syllstokkene.

Stavlina, som dette byggesystemet har navnet sitt fra, er stokken som ligger oppå stavene. Denne skjøtes ofte med låseskjøt (fransk lås), for her trengs det en skjøt som kan ta opp trykk og strekk fra skrå avstivingen i tillegg til krefter på tvers (fra vind) og nedbøying fra taklast.

IMG_9819
Jane Laurence merker opp en låseskjøt.
IMG_9830
En halvdel av skjøten er ferdig.
IMG_9832
Stavlina blir lagt på plass oppå syllstokken.
IMG_9908
Den ferdige skjøten i bygget. Med bruk av senterlinjer til oppmerking passer skjøten fint selv om stokkene har litt ulik dimensjon.
IMG_9838
Betene er tømra nedpå stavlina med vanlig kamming. her arbeider vi med raftstokken. Derek Rausch (med ryggen til) posisjonerer stokken.
IMG_9857
Neste og siste steg før vi begynner på takkonstruksjonen er «putene» en slags klamper som storsperra (trånbukken) skal stå på. denne er også med og låser raftstokken.

 

IMG_9842
Scott Carlson tok ansvar for å beregne lengden på skråspenna (skråavstivingen) Han slo opp en veldig tydelig tegning på gulvet i verkstedet i full målestokk.
IMG_9847
Scott sin tegning.

Stavene og skråspenna ble produsert etter mål med tapp oppe og nede, tappen i skråspenna er kortere en i stavene slik at disse kan settes inn etter bygget har kommet opp. vi ser det er to forskjellige lengder på skråspenn, de lange er for gavlene og de korte for langveggene.

IMG_9881
Scott og Peter Henrikson som er lærer i timber framing på North House, diskuterer lengden på skråspenna.

 

IMG_9895
Joe Donohue (med ryggen til) arbeider med skråspenna.
IMG_9889
Camryn Boyle merker opp staver.
IMG_9900
Her er stavproduksjonen til Camryn Boyle og Mattew Labrenz.

 

image1
Mattew Labrenz er en tømrer fra Fairbanks i Alaska.
IMG_9850
Dette er metoden for å måle ut for takkonstruksjonen på stavlinebygg slik jeg har lært det av Halvard Haugen.
IMG_9851
Sperrefoten og ikke minst det viktige punktet for plassering av storsperra i «puta» blir merket opp.
IMG_9852
Mal for storsperr og vanlig sperr, og i tillegg plassering og tykkelse på mønås og leåser blir beregnet.

Punktet hvor storsperra treffer «puta» er avgjørende å få plassert i samme høyde, det må vatres av. Til dette valgte vi å bruke en gammel teknikk med ei fjøl som flyter i vann. vi siktet etter fjøla, satt av ett punkt på veggen og snudde fjøla for å sjekke at den fløt vannrett. det gjorde den, det er viktig å buke ei fjøl som har jamn tykkelse og vekst. med denne teknikken kom vi innenfor ett avvik på 1 til 2 mm. kontrollert med laser, om det var laseren eller siktingen som utgjorde avviket er usikkert.

IMG_9886
Det viktige punktet nederst i fellingen (forsatsen) for storsperra.
IMG_9853
Dale Torma hugger forsats og tapphull for sperra.
IMG_9854
Jeg mener denne teknikken heter water- boarding på engelsk, men den er vell neppe mye i bruk i USA.
IMG_9863
Dale i aksjon med tappjernet.

 

IMG_9869
Shawn jensen (i forgrunnen) og Al Wilson merker på sperra.

 

IMG_9859
Merke for sperrefoten på storsperra.
IMG_9858
Peter Henrikson (til høyre) og Nick Jorgenson kapper storsperr med stokksag. Joe sørger for at det ikke flekker.

 

IMG_9885
Kenny w. Cheever har laget en mal for sperrehakka i raftstokken.
IMG_9898
Toppen på storsperret er ferdig, det felles på halv-ved.
IMG_9893
Vi prøvereiste ett sperr.

 

 

 

 

 

 

Det ble ikke tid til å reise hele takkonstruksjonen på bakken, vi la vår skjebne i malene og målene.

IMG_9878
Mike Loeffler og Derek Rausch tok annsvar for oppmerking og tilhugging av åsene. her merker Mike fellingen på mønåsen med grindariv.
IMG_9903
På selveste 17-mai 2017 var det tid for å reise bygget.

 

IMG_9905
Bygget er klart for å overleveres, vi rakk ikke mer en ett nagleband (spikerslag) men det er fremdeles usikkert hvilken type kledning bygget skal få.

 

 

 

IMG_9918
Naglebandet som Scott ordnet i siste liten.
IMG_9913
Skråspenna står i «spenn» de er forspent slik at staven henger litt, dette gjør bygget ekstra stivt.

Stramming av strevar i Nordmørsk Stavline

 

Legg merke til at skråspenna er trekt inn og har 2″ mindre dimensjon en resten av tømmeret, slik at naglebandet kan festes direkte på utsiden av disse uten felling.

IMG_9907
Åsene med merke etter glepphugging med varierende kvalitet.

IMG_9915

 

 

IMG_9916
Det er åpning for en port i ene gavlen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s