Sagstrekking

 

Sagstrekkingsseminar. Voss 2016.

Norsk handverksinstitutt finansierte en sagstrekkersamling på Voss og Jarle Hugstmyr fra instituttet deltok som fagperson

Med på organiseringen og gjennomføringen var Bygningsvernsenteret på Voss ved Erik Aakre.

Trond Oalann var med på den faglige utformingen av seminaret og gjennomføringen for Hordaland Fylkeskommune.

Axel Weller og Jon Dahlmo var innleide fagpersoner.

Jeg gjør oppmerksom på at denne rapporten stort sett må sees på som ett notat for videre arbeid, det er få klare konklusjoner, og vi er helt i begynnelsen av ett forsøk på å gjenreise dette fagfeltet.

h-bok-f-huggere-9

Figur 1 Handbok for huggere. verktøy for sagstrekking og retting.

 

h-bok-f-huggere-2Figur 2 Fra Handbok for huggere.

 

Hvorfor strekke saga.

På store sager kan det å ha strekk i saga være viktig for styringen av saga. Dette gjelder spesielt for sagstillingssager, når man tenker på tykkelsesforholdet på ei slik i forhold til størrelsen kan det være ganske ekstremt i forhold til ei håndsag. Slik at her blir det med strekk viktigere. Axel har saget ganske mange kubikkmeter med tømmer på denne måten og mener at strekken i ei slik sag er avgjørende for bruken. Det er mange spørsmål å arbeide videre med innenfor dette temaet, Axel har vert inne på at det også kan være aktuelt å banke strekk kun i bakkant på ei slik sag. Akkurat hvordan strekken i saga virker på styringen av saga er vanskelig å forstå fult ut. Vi har teorier om det, slik som at saga bøyer seg lettere på tvers når man styrer (vrir eller bøyer) den slår kul på seg på tvers og svinger i veden? Det kan være at den tøffe påkjenningen den blir utsatt for på tannsiden skaper spenninger (strekk) som må «balanseres» på baksida. Det blir store problemer med ei slik sag om den får en kul eller bue tvers over, dette kan ha en sammenheng med spenninger i saga. En annen sag der dette også er aktuelt er svans, de får store påkjenninger og er lange.

 

h-bok-f-huggere-4Figur 3 Handbok for huggere.

 

Hvordan virker sagstrekkingen?

Når vi banker på saga flytter vi på materialet i saga, det blir omtrent som å stikke fingrene i en pizzadeig. Vi øker arealet på midten, tynner det slik at det oppstår en indre spenning i bladet. Vi kan tenke oss at vi skal bukke ei takrenne av ei blikkplate, før vi bukker den er det bare ei slapp bøyelig plate, med en gang vi har bukket den i en u-fasong blir den stiv. Vi ser litt det samme på ei strekt sag, menn i mindre grad. Når vi bøyer den på langs slår den en tverrkul, kanskje det er dette som gjør den stivere?

Strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg (strekkhammer). Metoden for å måle at man har fått strekk er at saga skal bli konkav på tvers når man bøyer den på langs og legger rettholt inni bøyen, motsatt blir den konveks på tvers målt på utsiden av buen.

 

h-bok-for-huggere-8h-bok-f-huggere-11

Figur 4 Handbok for huggere.

 

Rette saga.

 

Det er viktig å rette saga først. Rettingen foregår med mellomlegg på ambolten, mellomlegget er f.eks. Skinn, dette skal motvirke at man banker strekk i saga når vi retter den. Det ser ut som saga bør henge fritt når man sjekker eller sikter linjene på topp og bunn. For å rette saga slår vi i utgangspunktet alltid på kroken eller kulen (rettehammer). Kulen eller bøyen kan gå på langs, tvers eller diagonalt, og vi må arbeide etter linjene i kulen.

Har saga en krapp kul retter man uten mellomlegg.

sagstrekkersamling-2016-29

Figur 5 Jarle Hugstmyr undersøker en kul i saga.

h-bok-f-huggere-7

Figur 6 Handbok for huggere.

 

Hvorfor skal vi slå oppå på kulen?

Jon Dahlmo sier at Når vi slår på noe som ligger på ambolten deformerer vi opp siden og emnet får ikke bøyd seg tilbake.Tenk deg en svamp eller liknende, om vi trykker på en svamp som ligger p ett flatt underlag strekker vi sidene inn og svampen løfter seg på sidene. På samme måten virker ett slag på stål, menn den går ikke tilbake slik svampen vil gjøre. Vi gjorde ett forsøk med en rett spiker, vi la den på ambolten og slo på den med en hammer med svakt rundet bane. Spikeren bøyer seg som forventet opp i endene.

 

Å rette ei vindskeiv sag.

En annen problemstilling er om saga er vind. Da må vi bruke rettehammeren og slå den ut i diagonale linjer i motsatt retning. For å sjekke hvilken vei saga er vind kan vi bruke en enkel tommelfingerregel. Om vi holder høyre hånd foran oss med håndflata ned ser vi at tommelen peker mot venstre. Slik kan vi sjekke vindinga (tenk skrue) snur saga etter venstrehånds tommel (høyrevridd) eller høyrehånds tommel (venstrevridd)? Altså når vi skal rette en høyrevridd sag legger vi høyre hånd på bladet og merker diagonalretningen etter den og motsatt.

sagstrekkersamling-2016-33

Figur 7 Vi merker hamrerettningen. begynner bakerst og «baker» saga framover langs diagonallinjene.

sagstrekkersamling-2016-39

Figur 8 Retter ei vindskjev sag med mellomlegg på ambolten.

 

Biltematesten.

 

Figur 9 Verktøyet som vi brukte i testen.

For å teste virkningen av strekkingen kjøpte vi inn noen sager på Biltema for å kunne sammenligne to sager som i utgangspunktet er like. Vi studerte saga før vi begynte å strekke den. Den får en motsatt tverrbue en den skal ha når den bøyes på langs, den blir konveks på innsiden av bøyen og konkav utenpå. Dette er muligvis pga. en strekk som har oppstått langs fremkant av saga når den har blitt oppvarma for tannspissherding?

sagstrekkersamling-2016-78

Figur 10 Jon til venstre og Axel diskuterer strekkingen.

 

Figur 11 Vi sjekker strekken i saga.

 

Vi fikk strekt saga på midten slik at den fikk den riktige tverrbuen ved bøying. Vi ville teste sagene mot hverandre for å se om vi kunne oppdage noen praktisk forskjell på ei slik håndsag med strekk og ei uten. Det var vanskelig å tolke hvordan strekkingen virker på ei slik sag, saga viste seg å gå veldig skeivt. Vi antok først at grunnen til dette måtte være at vi hadde skadet vikkinga på saga på ene siden. Altså var det nokk ikke så lurt å teste dette på ei tannspissherda sag som ikke lar seg file og vikke etter strekkingen, slik vi vanligvis ville gjøre det. Overraskelsen kom når vi testet den andre saga som vi ikke hadde arbeidet med, den gikk også veldig skeivt. Vi hadde kjøpt inn en tredje sag av samme type, den gikk også skeivt. Når vi studerte tannsettet på disse sagene nøye, oppdaget vi at det var ulik høyde på tennene fra ene siden til den andre, og dette resulterer alltid i at saga går skeivt. Konklusjonen må være at nøyaktig filing og vikking er viktigere enn strekk på ei slik sag, og at billigsager sjelden egner seg til presisjonsarbeid. Om vi skal få testet dette med strekk ordentlig må vi nokk over på større sager som ikke er tannspissherdet, f.eks. Sagstillingssager.

sagstrekkersamling-2016-95

Figur 12 Jarle er ikke helt fornøyd med disse sagene.

 

Kan saga bøyes?

Vi ser at noen av de gamle sagene lar seg bøye, altså når vi bøyer de får de en permanent bøy på langs, de spretter ikke tilbake. Det ser ut som det er rustede sager som blir slik. Jon Dalmo mener dette kommer av det at herdingen i stålet går ut når de ruster. Vi står igjen med ei jernplate, slike sager er vell mest sannsynlig vrak? Da det er svært vanskelig å få gjort noe med dette.

 

http://handverksinstituttet.no/  http://www.dahlmo.no/

https://www.facebook.com/Axel-Weller-1540898836227710/

http://www.kulturakademi.no/

 

Sløyd i skolen?

Sløydfaget og relevans i dag.

 

Sløydens far i Norge, Hans Konrad Kjennerud (1837-1921) (Wikipedia ) hadde store forventinger til sløydfaget, la oss se på forordet til boka «Sløydlære for skole og hjem» ( (Kjennerud-løvdal, 1911).

 

 « Hvorfor er sløid et skolefag?

Sløidundervisningen har som all annen skoleundervisning til formål å gjøre dig skikket for livet. Det er det samme hvad du skal bli, arbeidsmann, handverker, bonde, prest, kjøpmann, så kommer sløiden dig til gode. Den gjør dig nevenyttig, selvhjulpen og sterk, og den vekker og øker din praktiske sans. Men bill dig ikke inn at det er de tingene du lager i skolen som er det virkelige utbyttet av undervisningen; du regner jo heller ikke den utskrevne skriveboken din for en frukt av den undervisningen du har fått i skriving. Nei, det du har lært av arbeidet, utviklingen som sløiden gir din ånd og din hand, den er det som har verd. Det er nogen av de evner og krefter i oss vi får mest bruk for i livet, som sløiden tar i sin tjeneste, vekker til liv, styrker og utvikler, og nettop der de andre skolefagene lite eller ingenting makter. Derfor kan det med sanning sies at sløiden fyller en tom plass i vår oplæring for livet

 

Den svenske filosofen Bo Dahlbom skal ha sagt. « you can`t do much carpentry with your bare hands and you cant`t do much thinking with your bare brain» (Dennett, 2013). Det det er snakk om her er verktøyet vi bruker for å tenke, slik som språk, gangetabellen, kart osv. Det er kanskje disse verktøyene som bringer den kulturelle evolusjonen framover mer en noe annet. Menn denne framgangen er ikke selvsagt, vi har ett ansvar for å røkte denne utviklingen. Flere har vært frampå med en mistanke om at sløyden og håndverk generelt kan gi oss viktige tankeverktøy. I essayet. «Få høvelbenken tilbake i skolen» i Morgenbladet (Berntsen, 2014 ) skriver Dag oppen Berntsen, spesialrådgiver for innovasjon i forskningsrådet. «Det er en sterk kobling mellom fagbakgrunn og håndverkstradisjoner og innovasjon på teknologisk høyt nivå

 

Det er nokk ikke slik at det å lære seg ett håndverk automatisk gjør at en blir spesielt begavet og oppfinnsom.

Menn kanskje det er nettopp det mentale verktøyet som blir tilegnet gjennom å arbeide med håndverk som gir deler av denne effekten? Ordet håndverk blir ofte brukt litt tilfeldig, hva er egentlig håndverk? hvordan skal vi definere det? I norsk ordbok er definisjonen slik. «produksjonsform som krever manuelt arbeid og fagkunnskap» (Norsk ordbok.) Menn vi kommer ikke særlig godt utav det om vi går ut i håndverksmiljøet og for eksempel kaller montering av IKEA møbler for håndverk. Det skal litt mer til. Jarle Hugstmyr i Norsk håndverks institutt bruker en litt annen forklaring på hva håndverket er for noe, jeg skal prøve å gjengi det med får ord. «En håndverker er en som tilvirker ting av ett råmateriale, håndverk er for eksempel når du begynner med en tømmerstokk, og fjerner det som ikke er en stol eller ei fele».

 

Det er nettopp denne prosessen Kjennerud går inn i sløydboka. Vi lærer oss å utføre ett komplekst arbeid gjennom å bryte det opp i en rekke enkeltopprasjoner. Kompleksitet er slik det blir forklart av David Krakauer ved Santa fe institute (Harris, 2016), det som krever mange ord for å forklare (veldig forenklet). Altså er en stol noe med relativt liten kompleksitet, menn arbeidet med å snekre den fra en tømmerstokk blir straks mer komplekst. Om man skulle beskrive prosessen detaljert med ord for en utenforstående ville det bli en svær sak som måtte innbefatte alt fra utvelgelse av emne, slipevinkler på verktøy, rekkefølgen i prosessen, osv.  Det som er hovedsaken i sløydboka, og som kan hjelpe oss opp og fram når vi skal løse slike komplekse oppgaver, er ett lite utvalg av innarbeida fagtradisjoner for hvordan mann best løser små enkeltopprasjoner i snekkerfaget. Kjennerud går igjennom de mest grunnleggende teknikkene, slik at mann har noe å bygge videre på. Det er altså en app. til «nakktoppen» om man vill. En app. for hvordan man løser komplekse, praktiske problemer på en systematisk måte, det er kanskje dette som er tankeverktøyet sløyden gir oss. Et slikt verktøy blir ikke bygd inn i tankesystemet med vanntette skott, menn gir effekter og kommer til nytte når vi arbeider med andre problemer (Harris, 2016). Det kan være at Kjennerud treffer ganske godt i forordet sitt, og at sløydfaget kan være et viktig fag, som gir generell effekt på våre evner til problemløsing.

 

Det er selve essensen i håndverket det er snakk om her. Det som kjennetegner en god håndverker er å kjenne alle disse små arbeidsoperasjonene som til sammen utgjør ett fag. Arbeidsoperasjoner som har blitt gjenstand for en lang reise gjennom den kulturelle evolusjonen i faget, og som på denne måten er forfinet gjennom århundrer. Forbildet for en god håndverker er at mann har ett klart mål for produktet som skal produseres. Og at mann gjennom en mest mulig rettlinjet og lite tilfeldig prosess, når det målet.

Her ser vi en klar parallell til hvordan av David Krakauer beskriver intelligens foran dumhet. Han bruker Rubiks kube som eksempel, en som er mindre smart vil prøve å løse kuben gjennom tilfeldig prøving, det ville ta levetiden til ett helt univers å komme i mål. En som er dum vil være fornøyd med å klare bare en side om gangen, og forsetter dermed med dette i det uendelige. Det intelligente er å lære seg algoritmen for løsningen, og dermed kunne løse den i løpet av få minutter (Harris, 2016).

 

I tiden etter at sløydboka til Kjennerud kom ut har vi fått tilgang til mange gode maskiner som korter ned arbeidstiden og letter det manuelle arbeidet med å bearbeide råstoffet. Menn i denne sammenhengen er slike maskiner lite nyttig. De vil ikke være med på å skape ett verktøy på «nakktoppen» men de vil være ett eksternt tillegg, rivaliserende, som kalkulatoren.

 

Sløyden skal være en opplæring for livet skriver Kjennerud. Dette er kanskje mer relevant en noen sinne. Flere jeg har snakket med om emnet slik som Jon B Godal, Jarle Hugstmyr med flere snakker om håndverk som en viktig del av det å være menneske. Det er en bekymring for at vi nå fjerner oss mer og mer fra den materielle verden rundt oss. Alt fra matlaging til det å fikse sykkelen blir mer og mer fremmed etter hvert som industrien og spesialister gradvis tar over det feltet som før var allmennkunnskap. Dette går sterkt inn på mulighetene vi har til livsutfoldelse. Det er altså en generell praktisk kompetanse eller i alle fall en tro på at vi kan løse praktiske oppgaver, som blir viktigere og viktigere etterhvert som nettbrett og rekkehusoppvekst blir vanligere enn olabiler og gårdsoppvekst.

 

Når vi ser på sløydbøkene til Kjennerud-Løvdal med mer profesjonelle håndverkerøyne vil jeg si at de har gode kvaliteter som også den mer erfarne håndverker kan dra nytte av. Det er disse nyttige beskrivelsene av de grunnleggende enkeltopprasjonene som ofte blir glemt i vanlig opplæring innenfor trearbeid. Alt for mange arbeider tungvint eller med en litt tilfeldig rekkefølge nettopp fordi de mangler kunnskap om eller trening i disse arbeidsmåtene, eller tenkemåtene. Det er spesielt denne delen av bøkene jeg har valgt å fokusere på. Progresjonen i boka går fra spikking av en firkantet pinne til bygging av en arendalspram. Poenget er at etterhvert som vi gradvis lærer å bruke nye verktøy og nye arbeidsteknikker så blir oppgavene mer komplekse, å sette opp verktøyene følger etter hvert som vi lærer å bruke de. Det er tydelig at det er en gjennomtenkt strategi å lære de viktige grunnleggende tinge først, for deretter å bygge videre på det.

 

Normer frigjør.

Vi kan se for oss at dette veldig tekniske fokuset på hvordan vi gjør ting er en motsetning til det å være kreativ, at det å se på sløyden nesten som en form for matematikk der det er tydelige rette og gale fremgangsmåter minimerer det kreative rommet i sløydarbeidet. Men det kan hende at det er nettopp det å lære hvordan man kan gjøre ting, altså det å ha mange mentale verktøy, som åpner for muligheten til kreativitet. Vi må altså kjenne til hva som er mulig og hvordan vi går fram for å evne å være kreativ.

 

Med dette som bakgrunn vil jeg legge til at jeg ikke har stor tro på at akkurat det å følge disse bøkene fra 1911 gjenstand for gjenstand og teknikk for teknikk er en god løsning for dagens skole. Det var nokk problematisk også den gang disse bøkene var i bruk i skolen, om ikke læreren evnet å tilpasse undervisningen med dette som ett utgangspunkt. Det er derfor prinsippene og tenkemåten til Kjennerud-Løvdal jeg vil trekke fram som ett godt eksempel og utgangspunkt å jobbe videre med.

 

Otto Salomon.

Kjennerud-Løvdal står i tradisjonen til den Svenske sløydmesteren Otto Salomon og det er nokk hans pedagogikk som er utgangspunktet for de norske bøkene. Otto Salomon advarte sterkt mot å følge ett opplegg med faste gjenstander som skulle snekres, Det var læreren og individuell oppfølging av elevene som var viktig i følge hans pedagogiske prinsipp. Derfor anbefaler jeg å lese artikkelen om Otto Salomon her.

 

 

Trond Oalann

 

 

Siterte verk

Berntsen, D. o. ( 2014 , november 06). Morgenbladet.no. Hentet 2016 fra https://morgenbladet.no/ideer/2014/fa_hovelbenken_tilbake_i_skolen

Dennett, D. C. (2013). Intuition pumps and other tools for thinking. . Maine: penguin books.

Harris, S. (2016, Juli 11). Sam Harris blog. Hentet 2016 fra Complexity & Stupidity : https://www.samharris.org/podcast/item/complexity-stupidity

Kjennerud-løvdal. (1911). Hjelp til selvhjelp Sløidlære for skole og hjem. . Kristiania.: Kristiania – provinsbokhandelen.

Norsk ordbok. (u.d.). Hentet 2016 fra The free dictionary : http://no.thefreedictionary.com/h%C3%A5ndverk

Wikipedia . (u.d.). Hentet 2016 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Konrad_Kjennerud