Badehuset, Skudeneshavn.

 

57 - 79 løå 008
Badehuset før restaurering, det har blitt brukt som garasje den siste tiden.

 

Restaureringa av badehuset i Skudeneshavn.

På oppdrag fra Håndkraft i Karmøy var jeg med som instruktør på restaureringa av grindkonstruksjonen på badehuset. Bygget var opprinnelig ei løe som ble ombygd til badehus for fiskere i begynnelsen av 1900-tallet.

Del 1. Av kurset var oppmåling med sikte på å dokumentere bygget for videre arbeid, vi måtte vite hva som skulle skiftes ut og hvordan, vi merket alle bygningsdelene og målte opp plasseringen av alle delene i primærkonstruksjonen.

DSC_6803
Eieren sine tegninger av bygget, legg merke til forskjellen i takvinkel på gavlene.

 

Del 2. Var selve restaureringa av grindkonstruksjonen, Mangor Bordsen som har hovedansvaret for restaureringa totalt sett hadde i mellomtiden demontert alt bortsett fra hovedkonstruksjonen.

Vi måtte supplere med mer oppmåling før vi følte oss trygge på å demontere resten av bygget.

Restaureringen ville vi gjennomføre etter samme rekkefølge og prinsipp som ett nytt grindbygg.

Det var en del ekstra utfordringer på dette bygget, det er bygd etter tomten, gavlene er ute av vinkel og hele bygget er ca. 1,5 meter smalere i ene enden. Dette får følger i tak-konstruksjonen, mønet er i vater slik at takvinkelen fra ene gavlen til den andre er veldig ulik. En annen ting som er uvanlig på dette grindbygget er at det er syllstokk som stavene er tappet nedi, det er også skråspenn som avstiver bygget på langs (fra syll til stav) og ikke vanlige snedband.

DSC_6798
Rune Jonsen sin opptegning av grunnplanet.

 

Det var store skader på denne konstruksjonen, mange av originaldelene var kappet vekk i forbindelse med senere bruk av bygget til garasje, i tillegg var det råteskader og setningsskader. Selv om vi var tilbakeholden på å skrote originalmaterialet ble det nødvendig å bruke ganske mye nytt tømmer.

DSC_6775

DSC_6784

I grove trekk ble restaureringen gjennomført som følger.

  1. Vi demonterte hele bygget. DSC_6773
  2. Vi la i stor grad ut ny syllstokk og tappet i nye tapphull.
  3. vi la ut stavlegjene på avbindingsplassen (arbeidsplass på siden av bygget) og skjøtet inn nye stokker der det trengtes.
  4. Stavene ble tilpasset i stavlegja (langveggene blir bygd) DSC_6779
  5. Vi la deretter ut stavlegjene på avbindingsplassen med tilsvarende avstand og vinkel som de skulle ha i det ferdige bygget. DSC_6774
  6. Vi målte inn betene etter dette og produserte grindene (stavparene med bete og snedband) i tomten.DSC_6791DSC_6843
  7. På avbindingsplassen reiste vi ett originalt sperre-par i hver ende av stavlegjene. Vi strakk opp snor i mønet og målte inn hvert enkelt sperr, denne framgangsmåten var nødvendig på grunn av den varierende takvinkelen menn også på bakgrunn av at hakkene for sperra i stavlegja varierte sterk i dybde og plassering. Alle sperra var ulike.
  8. Sperra ble till-hugd og tilpasset individuelt og merket for riktig plassering, noen av de gamle sperra kunne brukes opp igjen og passet overraskende godt i sammen med de nye.
  9. Grindene ble reist i tomten etter hvert som de var ferdig.
  10. Vi la stavlegjene opp på grindene og sperrene ble reist på toppen.DSC_6846IMG_8530

 

 

Lars Olav Eilifsen.Litt om krefter i grindbygg.

 

Lars Olav Eilifsen er en grindbygger fra Vaksdal, han har arbeidet litt med å rekne på kreftene i grindbygg, han sendte meg ett håndskrive dokument på dette i posten. jeg synes det var såpass verdifullt at det måtte deles.  Med god hjelp fra en god venn til å skrive brøkene på en fornuftig måte i Word har jeg omsider klart å få dette inn på Strilamaksel. Håper det kan være til nytte for flere. Eventuelle skrivefeil er mine.

Mange takk Lars Olav for at du deler dette med oss.

 

Skjermbilde 16

Litt om krefter i stavbygg.

 

Me vil her sjå på horisontal kraft frå sperr.

Denne kraften må betahalsen ta opp som strekkrefter og betahovudet som skjærkrefter . Spaltefastleik og trykkfastleik, kjem og inn.

For å synligjøre tek me eit døme, Prestenaustet på Bruvik, eit stavbygg med helletak reist i 2015, høver til det.

Betar snidband og nagler er ask, øvrige materialer er furu.

Senteravstand stavlægjer og avstand mellom sperrehakk i desse er 4,5 m.

Lengde langs innretningslina på sperr:

Skjermbilde

Takvinkel vert då 37°.

Dette gjev:

L          =          2,88m

a          =          0,64m

H         =          1,69m

 

 

Taklast q

 

Permanent taklast    =          70kg/m2

Korttid, snø               =          160kg/ m2

Eigenvekt (permanent) til tak må regnas om til horisontalplan:

Skjermbilde 2

Snølast (variabel): Skjermbilde 3

 

Det må leggjast til ein tryggleiksfaktor, ein vanleg kombinasjon som gjer total taklast er:

Feilretting X variabel last.

Taklast Q vert då:

Skjermbilde 4

 

No finn me fram likninga for horisontalt trykk frå sperr:

enda en feilretting på AX

AX

Dette er horisontalt trykk mot stavlægja for kvar meter tak.

 

Om ein studerar likninga for Ax, ser ein at om a vert sett til L/2 vert Ax = 0.

 

Kva toler så beten?

 

No må me sjå i tabellar. Me nytta NS-EN med nasjonalt tillegg NA.

 

lastvarigheit og klimaklasse

I tabell NA. 901 klimaklasser vil ein finne klimaklasse 2 som høveleg.

Tabell NA. 22 syner døme på plassering i lastvarighetsklasser. Det er den faktoren til last med kortast varighet ein skal nytte om ein ser på fleire laster samstundes. Bygget står i fjæresteinene på Bruvik så ut i frå tabellen vel eg: snø og korttidslast.

 

I tabell 3.1 – verdier av K mod finn me:

lastvarigheitsklasse

Konstruksjonstre

Klimaklasse 2

Korttidslast 0,9

 

Ein tryggleiksfaktor må og velgjast, vanleg er:

 

1,15 for limtre

1,25 for konstruksjonsvirke

1,3 forbindelser bolter, dybler, spiker

 

Tabell 1. Strength classes, fastleiksklasse

fasthetsklassar

Her er beten av god grønask, som kjem under hardwood, som eit forsiktig estimat nyttar eg C24.

 

Kva toler så betahalsen?

2017 1 g

 

Skjermbilde 7

Tversnitt betahals

Skjermbilde 8

 

Kva toler så betahovudet?

2017 2

 

Skjermbilde 10

 

Arealet av betahovudet som tek opp skjærkrefter:

Areal betahove

Skjermbilde 11

 

Her kjem og inn spaltefastleik, evnen til å motstå kløyving. Det gjeld å få kraften nær beten smale betaøyro.

 

Stav

Stavane er furu av god kvalitet så me seier dei stettar C24.

Me vil sjå på tilleten spenning og trykkkraft mot betahovudet.

Nytta tabell: Treteknisk 86 Tabell 1. Anbefalte verdier.

 

tabell 1

2017 3

 

Skjermbilde 13

Skjermbilde 14

Skjermbilde 15

 

Er det grunn til redsla?

 

Horisontal kraft frå tak for 3m:

Horisontal kraft

Hals, hove,stav toler

 

 

 

 

 

 

Sjå gjerne lauvtrebruk.no

Mekaniske egenskaper. Verdiene gjelder for små feilfrie prøver.

Har du Trond skrive at det i tradisjonene vert nytta gjerne kvist i betahovudet?

Ja Lars Olav det er vanlig å sikte seg inn på ein kvistkrans i betahove om ein klarar det. Sjå bilete under, eit ekstremt tilfelle. Trond.

Neset (5)

 

For å seie som Bojer Godal, her må det vidare gransking til.

 

Dette må ikke nyttast til å beregne bygg!!!

 

Lars Olav Eilifsen                                                                larsolav.eilifsen@gmail.com

P.B. 82

5726 Vaksdal

 

Vaksdal 04.04.2016