Badehuset, Skudeneshavn.

 

57 - 79 løå 008
Badehuset før restaurering, det har blitt brukt som garasje den siste tiden.

 

Restaureringa av badehuset i Skudeneshavn.

På oppdrag fra Håndkraft i Karmøy var jeg med som instruktør på restaureringa av grindkonstruksjonen på badehuset. Bygget var opprinnelig ei løe som ble ombygd til badehus for fiskere i begynnelsen av 1900-tallet.

Del 1. Av kurset var oppmåling med sikte på å dokumentere bygget for videre arbeid, vi måtte vite hva som skulle skiftes ut og hvordan, vi merket alle bygningsdelene og målte opp plasseringen av alle delene i primærkonstruksjonen.

DSC_6803
Eieren sine tegninger av bygget, legg merke til forskjellen i takvinkel på gavlene.

 

Del 2. Var selve restaureringa av grindkonstruksjonen, Mangor Bordsen som har hovedansvaret for restaureringa totalt sett hadde i mellomtiden demontert alt bortsett fra hovedkonstruksjonen.

Vi måtte supplere med mer oppmåling før vi følte oss trygge på å demontere resten av bygget.

Restaureringen ville vi gjennomføre etter samme rekkefølge og prinsipp som ett nytt grindbygg.

Det var en del ekstra utfordringer på dette bygget, det er bygd etter tomten, gavlene er ute av vinkel og hele bygget er ca. 1,5 meter smalere i ene enden. Dette får følger i tak-konstruksjonen, mønet er i vater slik at takvinkelen fra ene gavlen til den andre er veldig ulik. En annen ting som er uvanlig på dette grindbygget er at det er syllstokk som stavene er tappet nedi, det er også skråspenn som avstiver bygget på langs (fra syll til stav) og ikke vanlige snedband.

DSC_6798
Rune Jonsen sin opptegning av grunnplanet.

 

Det var store skader på denne konstruksjonen, mange av originaldelene var kappet vekk i forbindelse med senere bruk av bygget til garasje, i tillegg var det råteskader og setningsskader. Selv om vi var tilbakeholden på å skrote originalmaterialet ble det nødvendig å bruke ganske mye nytt tømmer.

DSC_6775

DSC_6784

I grove trekk ble restaureringen gjennomført som følger.

  1. Vi demonterte hele bygget. DSC_6773
  2. Vi la i stor grad ut ny syllstokk og tappet i nye tapphull.
  3. vi la ut stavlegjene på avbindingsplassen (arbeidsplass på siden av bygget) og skjøtet inn nye stokker der det trengtes.
  4. Stavene ble tilpasset i stavlegja (langveggene blir bygd) DSC_6779
  5. Vi la deretter ut stavlegjene på avbindingsplassen med tilsvarende avstand og vinkel som de skulle ha i det ferdige bygget. DSC_6774
  6. Vi målte inn betene etter dette og produserte grindene (stavparene med bete og snedband) i tomten.DSC_6791DSC_6843
  7. På avbindingsplassen reiste vi ett originalt sperre-par i hver ende av stavlegjene. Vi strakk opp snor i mønet og målte inn hvert enkelt sperr, denne framgangsmåten var nødvendig på grunn av den varierende takvinkelen menn også på bakgrunn av at hakkene for sperra i stavlegja varierte sterk i dybde og plassering. Alle sperra var ulike.
  8. Sperra ble till-hugd og tilpasset individuelt og merket for riktig plassering, noen av de gamle sperra kunne brukes opp igjen og passet overraskende godt i sammen med de nye.
  9. Grindene ble reist i tomten etter hvert som de var ferdig.
  10. Vi la stavlegjene opp på grindene og sperrene ble reist på toppen.DSC_6846IMG_8530

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s