Bryning av en høveltann. Kjennerud- Løvdal

Publisert den av Trond Oalann

84. Bryning av en høveltann.

Tekst og illustrasjoner  fra boka.

 

Den er ikke vanskelig, det er noget du snart lærer bare du merker di hvorledes læreren din bærer sig at. Når jernet er slipt, er eggen blitt så tynn ar den har flist sig så det på framsiden ligger en ru som både er synlig og kan kjennes med fingrene, og dersom denne ruen ikke er der, er jenet ikke lipt til eggs. a) Av en nyslipt høveltann. (sliping av høveltann)

1) Hold den i den venstre handa, la pekefingeren hvile srak på framsiden et par cm fra eggen og hold fasen loddrett med egger op. Sett albogen inntil kroppen så du kan holde jernet støtt.

2) ta brynet i den høire handa, sett pekefingeren ved den ene av endene og grip om kantene bort imot den andre enden av brynet (se bill. side XIX). Når du holder jernet og brynet således, kjenner du best hvorledes brynet tar.

IMG_9857

3) Dupp overflaten av brynet i reint vann, sett det mot fasen – flate mot flate- og før det op og ned med mjuke drag og var hand. Løft det ikke op fra den nederste kanten av flaten for da rundbryner du eggen, men når du blir mer øvd, går det best når du holder en liten hårsmonn oppe nederst. Du må heller ikke løfte eggen op fra brynet, du sjønner nok hvorfor. La ikke jernet stå på tåen og ikke på hælen.

4) Nå skal vi bryne framsiden. Snu jernet. Legg både tommen og pekefingeren på baksiden av jernet, sett brynet inntil framsiden – flate mot flate – og så mye på skrå at det går klar av de tre fingrene (se Billedet)Bryn så, men akt dig så du ikke løfter brynet op fra jernet nederst.

IMG_9858

5) Bryn skiftesvis på begge sidene, men mest på fasen til du er kvitt ruen og eggen er fin og skarp. Den ytterste stripen på fasen vil da vise sig som polert stål, og eggen er usynlig . Gjør til slutt prøven med neglen (R 5).

6) stundimellom må brynet og jernet skylles med vann.

b) Av en høveltann som bare er litt skjemt. Gå fram etter R 83 b og gløm ikke at det grove brynet aldri må brukes på framsiden.

 

Under: En alternativ metode som er mye brukt. Her bruker jeg tre trinn bryning og polering til slutt. Det er viktig at overflaten som blir brukt til polering er noenlunde hard slik at den ikke gir etter for mye og legger seg rundt eggen, da blir eggen rund. Her er det ett skinnstykke som er limt på en finerbit og tilsatt poleringsmiddel. Man får godt poleringsmiddel på bensinstasjonen av typen som blir brukt til å polere krom-overflater på biler.

Alternativ metode med stort benkebryne og bryning i tre trinn + polering.
Når det er første gang man bryner et jern brynes også baksiden på det «grove» brynet. Den groveste siden av slike tosidige benkebryner brukes nærmest aldri, det er grovere en slipesteinen.
Arkansas bryne.
Bryner baksida. vanligvis brukes ikke grovere bryne en dette på baksida av ei tann.
Hein.
Polering.

 

Sliping av en høveltann. Kjennerud-Løvdal

Publisert den av Trond Oalann

131. Sliping av en høveltann.

Tekst fra boka, bilder og bildetekst er mine.

Les R 122. 1) Se etter om eggen høver til klaffen, eller om du må slipe mer mot den ene kanten enn mot den andre. (Om tilpassing av klaffen)

IMG_9641
Merker tanna etter klaffen.

2) Ta vekk klaffen. Føtter til side still! Grip om den øverste enden av høveltannen med høire hand, støtt albågene mot kroppen og den venstre handleden mot bringen, Legg de tre midterste fingrene over framsiden et par cm fra eggenog la fasen hvile flatt på slipesteinen (bill. side XLIII). Istedenfor det kan du også med venstre hand gripe med overtak om tannen; du har da større makt til å klemme den mot steinen og du blir heller ikke så snart trøtt i handen, men det er vanskeligere å se og kjenne hvorledes steinen tar, og du kan også få vann innover armen. Støtt høire hand mot kroppen så jernet hele tiden får ens helling til steinen.

IMG_9642

3) Sett steinen i gang mot eggen. Hold ikke tannen stille mens du sliper, men før den langsamt att og fram tvertover steinen. Lar du være, blir steinen snart ujamn, og fasen blir da heller ikke plan; fasen og eggen må være rette og ikke buede eller skakke.

Høvelmaking (268)

4) Den som drar steinen, må stadig holde øie med hvorledes vannet flyter over eggen, og gi steinen nettop så stor fart at eggen altid er lett synlig.

5) Vær var i de fingrene som hviler på høveltannen. Du må hele tiden kjenne at tannen ikke «står på tåen eller hælen», d.v.s. du må la fasen ligge kloss inntil steinen.

6) vannet må være så reint at du godt kan se eggen for ellers får du ikke steinen til å ta nettop der den skal. Du må kunne se når ruen viser sig langsetter hele eggen for da gjelder det å stanse med slipingen.

7) Slip ikke unødig bort så mye som en hårsmonn av jernet.

8) Rund av hjørnene litt (R 130 b), lett langsamt litt på det ene hjørnet mens steinen tar p det andre.

9) Slip for alt i verden ikke tannen på framsiden for da får du rip i eggen som det mest er umulig å få brynt vekk.

10) Arbeidet går lettere når du til slipesteinskrakken fester et riflete brett på lag som et vaskebrett (bill. side XLIII). Når du da setter jernet mot den riflen som høver best for fasen og steinen ikke går eksentrisk, vil fasen av sig selv bli hol, og du har da bare å passe på at eggen blir rett.

IMG_9850
Illustrasjon fra boka.

11) Du kan også i steden feste et trestykke til krakken (se bill. side LV). La det helle så fasen høver for sletthøvelen og langhøvelen. I den andre enden av krakken fester du et stykke med helling for pusshøvelen (Langhøvelen). En voksen kar med litt øving kan når han har denne redskapen, selv dra steinen, men det er nødberging.

IMG_9863
Illustrasjon fra boka.

 

12) I handelen er å få et verktøi som heter slipestøtter (se bill. side XLVII). og som gjør det mulig for en skolegutt dessmer å slipe en fas hol også om steinen skulle gå eksentrisk. Dette verktøiet er godt å ha når det faller særlig vanskelig å slipe t.eks. de tynne amerikanske høveltennene. Om bryningen se R 84.

IMG_9862
Illustrasjon fra boka.

 

 

Tilpassing av høveltannklaffen. Kjennerud-Løvdal.

Publisert den av Trond Oalann

 

Teksten fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

257. Tilpassing av høveltannklaffen.

Når vi får oss en ny høveltann, er klaffen ikke passet til, og den er da heller ikke alltid rundet av nederst som den skal være. den bør ikke være butt i enden men svakt buet så flisen kan gli lett over. Aller ytterst må den ligge tett inntil tannen så flisen umulig kan komme inn og sette sig fast. 1) Form den buete enden av klaffen utvendes på slipestenen. Den nederste enden skal stå i samme vinkel til begge kantene. 2) Rett av den nederste skarpe kanten av innsiden med en sagfil eller på slipestenen slik at bare det aller ytterste av klaffen kommer tett inntil tannen over hele bredden. 3) Legg klaffen på plass på tannen, hold begge sammen på mot lyset og se etter om de ligger tett inntil hinannen. Å få dem til å ligge så tett sammen at lyset ikke kan skimtes mellom dem, er ikke mulig, men gi di ikke  før det er nogenlunde tett i sprekken og like tett overalt. Skru klaffen til så den ligger en 3-4mm fra eggen. 4) Det er om å gjøre å få fylt de små åpningene som ennå fins. Ta et handbor eller en rissespiss og stryk den nederste kanten av klaffen ned med makt som når du setter op et slettjern (R 216), og du får da en grad som fyller der det trengs. Ikke en lysstråle må nå kunne sees mellom tannen og klaffen.

Høvelmaking (279)
Ny, eller i alle fall ubrukt klaff. legg merke til den butte kanten i enden.

 

IMG_9633
Her har jeg filt runding på tvers for en skrubbhøveltann.

 

IMG_9634
Her er den rundet mot enden med fil og slipestein, men den «klaffer» ikke.

 

IMG_9635
Kommer seg.

 

IMG_9638
Trykker/stryker jernet i forkant av klaffen ned med ett skrujern.

 

IMG_9658
Klaffen ferdig tilpasset.

260. Innpassing av høveltannen.