Tekst fra sløydboka, bildetekst og bilder er mine dersom ikke annet er nevnt.
Når vi fører sagen som billedet på side LXXXII viser, kaller vi det å sage for fot, og vi kaller sagen fotsag. Den måten måten å føre sagen på bruker vi når vi har mye tung saging, t. eks. når vi sager planker og tykke bord langsetter. Kroppstillingen er som til annen tung saging. 1) spenn stykket fast mellom hakene så saglinjen kommer litt utenfor benken, grip med høire hand om knotten og sagarmen og med den venstre om den andre enden av armen og før sagen rett op ned. 2) Da tennene på fotsagen peker nedover, biter den bare når den går nedover, og derfor må vi da klemme den litt framover; opover skal den gå lett. Når vi har fått fotsagen i vår makt og kan føre den støtt, går sagingen både fortere og tar mindre på kreftene enn når vi sager på vanlig vis. 3) Også når vi skal sage etter buede linjer, lønner det sig å sage for fot ifall vi har mye og tung saging, men sagen må være mye lenger enn vår vanlige rundsag.
Illustrasjonen fra boka, side LXXXII.
Sjur Nesheim sager for fot. Bilde Roald Renmælmo.
Sjur Nesheim sager for fot. Bilde Roald Renmælmo.
Sjur Nesheim sager for fot. Bilde Roald Renmælmo.
TO: Sjur Nesheim har lært fotsaging som en del av fagtradisjonen han sto i. om emnet kneip på saga brukte han å sette tollekniven i sagskaret, han brukte også talg på sagbladet for å få det til å gå lettere. Bildaer fra ett dokumentasjonsprosjekt med Sjur som informant om snekring av dører. Prosjektet var ett samarbeid med HIST. NHI. og HFK.
Tekst fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.
Det lønner sig godt å sette høvlene inn med olje, for de blir da litt tyngre, glir lettere og slår sig og slites mindre. Legg en trekloss under sponholet og en spennkloss tvertover oversiden av holet, sett på en skruetvinge og fyll holet med rå linolje. Fyll på på nytt når oljen er minket. Hold på med det nogen dager til oljen tyter ut, den viser sig særlig på endene av høvelen. Stryk til slutt også på olje utvendes, men ikke før veden er mettet, for når høvelen er blitt lufttett på utsiden, suger den ikke lenger oljen så sterkt til sig. Det er derfor best at høvelen oljes før den lakkeres eller poleres.
Høvelen står klar for oljing. viktig at linoljen er kaldpressa.Fyller sponholet med olje.Etter tre døgn begynner oljen å vise seg i endeveden. Denne høvelen er ikke helt mettet, men jeg synes det var nokk.Oljen har begynt å vise seg i front også.oljer høvelen utvendig.Høvelen er ferdig olja.Kanskje jeg skal polere denne senere.
Teksten er fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.
Hold benkeplaten ryddig. 2) Sett den fremste haken i baktangen så langt borte at åpningen blir minst mulig (hvorfor?) 3) Sett hakene så lågt at høvelen ikke når dem og blir skjemt, sett dem på den halve tretykkelsen. Bruk klubben om det trengs, aldri hammaren (hvorfor?) 4) Breie stykker bør spennes i framtangen når de skal høvles på kantene og ikke mellom hakene, menn spenn aldri et smalt stykke i framtangen for da vil tangbrettet gå i sund. Spenn aldri stykkene hardere fast en det trengs. B) pinning. Er det svært tynne stykker må det pinnes, d. v. s. de må festes med trenagler til et plant bordstykke, og de må da ha så godt overmål at du etterpå kan skjære pinneholene vekk.
Prøver å få minst mulig åpning på baktangen, ellers får man ikke god støtte under bordet for høvling. det er om å gjøre å ikke spenne opp for hardt, då bøyer emnet seg litt og høvlingen blir unøyaktig.
Dette bordet er i grenselandet for å være for smalt til å spennes i framtangen, det ligger på øverste hakket på «stumtjeneren» i bakkant. dette er bare 8mm tykt og trengte støtte på midten i tillegg for ikke å gi etter under høvlingen.
Her er det ganske langt ned til risset, bruker skrubbhøvelen for å fjerne det grøvste.
Pinning.
Borer for treplugg.
Stikker ut en enkel firkantplugg av furu.
Setter fast.
Den tynne fjøla ligger klar for høvling, jeg pinnet i begge ender og ca. midt på bordet slik at det kan vendes uten å flytte pluggene.
Tekst fra sløydlære boka, bilder og bildetekst er mine.
Skal det lykkes oss å lage vakre ting, må vi ha lært å bruke pusshøvelen. Litt etter hvert utvikles øiet så vi kan bli var små lyter i en høvlet flate, og litt etter hvert stiger også hos oss kravet til fin høvling. Det gjelder å finne grunnen til at en ikke alltid kan få det til etter ønske, og hvorledes det skal kunne lykkes. Når du har kommet så langt med å pusse en flate at du nesten er ferdig og bare har igjen de siste strøkene, merk dig da dette: 1) Da en pusshøvling krever stor muskelstyrke, må du velge en slik kroppsstilling at du kan nytte ut den makten du har. Sett høvelen således på stykket at det freste av sålen hviler fast på det og så eggen står litt bakenfor; du har før lært av høvelen alltid må være i full fart før eggen når veden. Der som høvelsålen ikke ligger slik, da vil høvelen hoppe og dirre og sette merker der strøket begynner. 2) Hold høvelen på riktig måte og skyv den rett fram etter veden med så stor fart og så sterkt klem som mulig og la farten ikke minke før den skal stanse etterat den har kommet et godt stykke forbi flaten, for dersom strøket begynner eller slutter inne på flaten, må eggen sette merke der. 3) Når høvelen atter ligger ferdig til strøk, må du ikke skyve den fraover før du kjenner at den ligger som den skal. Ta det endelig med ro så hvert strøk gjør full nytte. Se etter for hvert strøk du gjør, om det fins rusk eller flis i sponholet da det kan komme under høvelen og gjøre rip i veden. 4) hold høvelbenken ryddig og sørg for særlig for at det ikke ligger korn der etter sandpapiret, da de setter seg sig fast i veden og gjør skar i eggen av høveltannen. Det er lett å skjønne enten ripene kommer av noget som er under høvelen for da er de innhole, eller det er skar i eggen som har skylden, da hever de sig over flaten. 5) Hold flaten op mot lyset når du er ferdig, og hold den først på tvers, da ser du om det er rip langsetter flaten, og så på langs, og da ser du om det er ujamnheter ved endene. Det vil det ofte være da den uøvde har vondt for å føre høvelen støtt særlig i førsten av strøket.
Høvelen må være finstilt og nyslipt om man virkelig skal få ett godt resultat.En skarp og finstilt høvel etterlater seg en fin flate.
a)Tappstykket, 1) Ta tykkelsen av tapholstykket i strekmåtet med så stort overmål at strekmåtskjæret nettop griper om stykket.
Stiller inn ripmåten.
Hold anlegget mot den støtte enden av tappstykket og gjør et fint skar tvertover begge sidene.
Det er viktig at ripmåten skjærer fint.
Merker med ripmåt.
Skjæret i strekmåtet må være så skarpt at tretrevlene ikke rives op men skjæres over, og utsiden av det må være formet så den peker loddrett ned og ikke innover mot anlegget
Slik er spissen på min ripmåt for sinking.
(se n. 113 strekmåt), for ellers blir sinkingen utett. 2) gjør det samme skarene i tappholstykket. Dersom stykkene ikke er jamntykke, stiller du strekmåtet etter tappstykket. 3) Merk op for tappene på endeflaten. Vi har tapper av to slag, halvtapper (det to ytterste) og heltapper ( de andre.) Dra med nålvass blyant midtlinjen i halvtappene (vinkel), de skal halvere den bredeste kanten av dem (pussingsmonn ½ med mer, se opprisset). 4) dra midtlinjen for heltappene og del da først avstanden mellom midtlinjene i halvtappene i like store parter, da har du midtlinjene for heltappene.
Merker for tappene på endeveden.
5) Ta den brede siden av tappene i passeren og merk op for dem alle på innsiden av stykket helt inntil endeflaten; bruk øiemål og sett punktene like langt fra midtlinjen.
Merker med passeren, bare trykker passerspissene litt ned i veden på hjørnet.
Dra en linje gjennom punktene ned til strekmåtskaret på innsiden av stykket (blyant, vinkel).
Vinkler ned etter passermerket.
Gjør likeens på den smale siden av tappene og dra linjer ned til strekmåtskaret. Bind til slutt linjene på framsiden og baksiden sammen med linjer over endeflaten, da får du de skrå linjene.
Her har jeg merket på begge sider og fører linjene over endeveden.
Vi har nå merket op for tappene. Når vi har fått øvd oss litt, og særlig når vi lager ting det ikke er så nøie med, kan vi spare oss for den sene opmerkingen og sage ut tappene etter øiemål. 6) Vi sager ut tappene med bredsag når stykkene er omkring 1 cm tykke eller mer, men med bakksag når det er tynnere ved. Spenn stykket rett op ned i benken med den brede siden av tappene vendt til dig – oftest er det best å bruke framtangen – og sag ned til strekmåtskarene, følg utsiden av blyantlinjen og før sagen slik at den tar bort den ene halvparten av linjetykkelsen mens den andre blir stående urørt. Sag ikke tappene ferdig med en gang, men ta først den ene siden av dem alle og så den andre (hvorfor?)
Jeg har filt ei nakksag med ganske grov støt-tanning med veldig liten viking til dette formålet, hadde lyst å prøve den. Kjennerud anbefaler bredsag, den er nokk vell så god om mann har en med liten viking og passelig tanning.
Saga går ganske godt.
Tappene er ferdig sagd.
Trykk på bilda for bedre størrelse og bildetekst:
7) Hogg ut veden mellom tappene; spenn stykket flatt i høvelbenken så tappene vender framover, og stikk først ut en liten flis (hoggjern.)
For å stikke ut ei flis setter jeg jernet i ripmåtskaret og trykker lett.
Tar forsiktig ut ei lita flis.
En alternativ metode for å ta ut den første flisa. 1. skjærer med fasen på jernet mot ripmåtskaret (slik at man ser streken)
2. Snur jernet med fasen ned og skjærer løs en liten flis.
Gjør endelig dette først, for ellers blir sammenfellingen utett da hoggjernet vil gjøre kanten mellom tappene ujamn. Det gjelder nettop at den kanten strekmåtet har skåret, blir stående urørt og skarp.
Slik kan det godt se ut før man begynner å bruke klubba.
8) Sett hoggjernet med fasen vendt fra dig ned i et av skarene, t. eks. det lengst til venstre, hold det tett inntil den loddrette veggen, la det helle litt framover og gi det et lett klubbeslag.
Holder jernet litt utav lodd og gir det ett veldig lett slag så det ikke presses for hard mot den lille «veggen» i skaret.
flytter jernet og hugger på skrå mor skaret for å løsne flisa.
Vi er oftest nødd til å bruke et hoggjern som er litt smalere enn avstanden mellom tappene og må da flytte det bort til den næste tappen og gi det et nytt slag. Flytt jernet nogen med mer framover, la det helle litt mer enn forrige gangen, hogg ned og bryt litt på jernet så flisen løsner. Flytt det så bort til den andre tappen og gjør likeens der. Sett jernet atter inntil den loddrette veggen, hogg ned på nyttog nå litt sterkere og hogg ut en flis som den forrige gangen. Hold på med det til du til du er halvveis gjennom stykket.
Her er ene siden av tappstykket ferdig.
9) Gjør likeens med de andre tappene. 10) Snu stykket så den andre siden kommer op og hogg der på samme vis, men i gjennomslaget må du holde jernet slik at du har det i din makt så det ikke går for dypt; det har lett for å gå gjennom så det kommer ut innenfor strekmåtskaret. Har du hele tiden holdt jernet med svak helling framover, vil bunnen mellom tappene ikke være plan, men det vil bli to flater i stump vinkel til hinannen, en grunn renne altså; og det hjelper til at sammenfellingen blir tett. Men du må slett ikke la jernet ha for stor helling, for da for da får du et så stort rum at limingen ikke holder. 11) Rensk tappene nede ved bunnen der det trengs, men bruk ikke kniv på sidene for da blir de glatte, det de ikke må være fordi det da blir vanskeligere å få sammenfellingen tett, og limingen holder ikke så godt. Flatene bør være så rue som etter fin saging. 12) Skulde en side på en tapp være mislykket, må du rette på det med hoggjernet og stikke tvert over tappen og ikke langsetter veden. Flaten blir litt ru av det, og dessuten faller arbeidet da lett om veden er litt vrien dessmer.
Tappene er ferdig.
b) Tappholstykket. 1) Merk op for tappholene; legg stykket på høvelbenken med den siden op som skal vende inn; det blir oftest vrangsiden. Legg det så at den enden holene skal være i, kommer bortest. 2) sett tappstykkene loddrett på stykket så den brede kanten av tappene kommer nøiaktig inntil strekmåtskaret og hold stykket støtt mens du merker op for holene (skarp rissespiss)
Mitt tappstykke var for langt og stort til å holde på frihånd, jeg satt det i framtanga med tappholstykke på en krakk under.
; riss først op for den ene siden av alle tappene og så for den andre. Dra rissene fra den smale kanten til den brede. Fører du rissespissen på motsatt vei, da er det ikke lett å den til å holde sig tett inntil sidene fordi den da vil følge vekstene i veden. 3) Før tappholrissene videre over endeflatene (skarp blyant, vinkel).
Merker med rissenåla.
Vinkler over enden.
4) Sag ut tappholene. Nå gjelder det om Sammenfellingen skal kunne bli tett eller ikke. Det risset vi skal sage etter er en smal renne, og det er nettop om å gjøre å få sagen til å gå slik at den tar vekk den ene halvparten av rennen og lar den andre bli urørt. Så nøiaktig må vi her arbeide dersom det skal lykkes oss å få en god og tett sinking. Vi må la sagen peke rett fram, og vi må sage på den siden av risset som vender innover mot holet, for da tar den bort ved som skal vekk. Sager vi derimot på den andre siden av risset, skjønner du nok at holet må bli for stort og ubrukelig. Også nå bør vi sage for den ene siden av alle holene. Vi må også føre sagen vannrett og som sagt rett frametter de overvinklede blyantlinjene så holene blir like store på begge sidene av stykket og særlig må vi ha øie med at tappholene ikke blir størst på den siden som vender fra oss. Det er bare bra at vi fører sagen så holene blir en ørliten monn mindre på den siden som vender fra oss når det bare blir lite nok; en halv med mer er alt for mye.
Nakksaga jeg brukte på tappene var for grov til å sage tapphol. Jeg brukte heller ei rundsag som jeg har til høvelmaking, den er uten vikking. Ekstra sterke briller er ett nyttig verktøy.
Rundsaga fungerte fint til dette. Det hadde nokk vert enda bedre med en god bredsag, mine bredsager har enten for grov tanning eller for mye vikking til dette bruket, Noe må gjøres.
5) Hogg ut holene for heltappene som du lærte ovenfor i a7; holene for halvtappene skjærer du ut med sagen. C) Stykkene settes sammen. Bruk hjelpestykke for hammeren og akt dig at du ikke holder stykkene skakt mot hinannen. Veden har lett for å sprekke ved halvtappene, og for å flise sig om tappholene. Om limingen se R 180. d) Er tappstykket og tappholstykket ulike tykke, går vi i det hele fram på samme måten som via har lært før, emn vi må stille strekmåtet særskilt for tappene og tappholene, tykkelsen av det ene stykket må settes av på det andre:
Jeg valgte vanlig moderne snekkerlim da verktøykisten kan bli utsatt for mye fukt i bruk.
Stilling av sletthøvelen, pusshøvelen og skrubbhøvelen.
Tekst i fra sløydboka, Bilder og bildetekst er mine.
1) Når høveltannen skal ut av stokken, griper du med venstre om den, setter tommen inni sponholet (se bill. Side XLVI)
Illustrasjon på side XLVI i boka.
og klemmer opover på kilen. De andre fingrene skal ligge under sålen bakenfor jernet,
2) Sving høvelen så den bakerste enden kommer op, gi knotten ett eller om det trengs flere skarpe slag med klubben og klem på kilen så den går op (Bill. Side XLVI). Det er bedre å bruke hammar her dersom du kan føre den støtt, men ellers får du ødelagt høvelen. Merk dig grepet med venstre hand; slik må høvelen alltid holdes både når den skal slås op og når tannen settes inn igjen.
3) Når tannen atter skal inni stokken, griper du stokken med venstre hand som du nå har lært, setter tannen inni sponholet og klemmer på klaffen med venstre tomme så langt nede som mulig. Sving høvelen så framenden vender mot dig og sålen op i siktelinjen.
4) Still tannen med høire hand og la eggen stå så langt utenfor sålen at du så vidt kan skimte den og så det ene hjørnet ikke stikker lenger ut en det andre. Kommer tannen for langt utenfor sålen, vil høvelen gå støtvis, hoppe og hogge. Støtt fingrene mot handverneren så du kan få høveltannen helt i din makt. Venstre tomme må klemme på tannen hele tiden mens du stiller høvelen, og når du har fåt tannen på riktig plass, må du klemme så sterkt på at den ikke får flyttet sig (se bill. Side XLVI).
Illustrasjonen fra boka.
5) Sving høvelen så sålen kommer ned, sett kilen inni kilegangen, klem den ned og gi den et par lette hammarslag, men «slå ikke hardere på kilen enn du selv tåler i skallen». Se til å få tannen stilt med en gang med fingrene så du slepper å bruke hammaren mer enn til de to-tre lette slagene. Dersom du har fått den galt stilt, bør du slå den op og stille den på nytt da det går snarest og skar høvelen minst.
6) Tar høvelen for mye, gir du knotten ett par lette hammarslag, og skulde kilen da løsne, må også den få et par lette slag. Men tar høvelen for lite må må du banke varlig øverst på tannen, og står den skakt så det ene hjørnet har kommet lenger utenfor sålen enn det andre, må du rette på det med ett varsamt sideslag øverst på tannen.
7) Hvorfor er det så galt å slå kilen hardt ned? Jo fordi kjakene da har lett for å sprekke, fordi vi når tannen atter skal ut, må slå så hardt p knotten at høvelen kan ta skade, fordi vi når vi må drive eggen lenger fram, må gi tannen så harde slag, at klaffen skvetter tilbake (det er egentlig så at tannen går fram uten at klaffen følger med –tregheten-) , fordi høvelstokken bøier sig av spenningen så sålen blir en hårsmonn innbuet. Hvad trur du følgen er av det siste?
Her ser vi tanna med klaff og kile, i kilen er det ett uttak for tommelen.
Her er grepet på klaffen/tanna.
Slik slår en tilbake eller laus tanna, holder den med samme grep når mann strammer kilen eller slår tanna litt ned.
Måten å holde høvelen på når man sikter over sålen for å stille tanna.
Teksten fra sløydboka, bilde og bildetekst er mine.
Å høvle enden av et bordstykke kaller snekkeren å støte det. A) vanlig støting. 1) Vinkle en linje rundt om stykket så nære enden som mulig (omvinkling).
Omvinkling på ett askebord.
2) Spenn det lågt i framtangen og vend den kanten til dig som stikker høgest over linjen.
Askebordet spent fast i framtanga på høvelbenken.
3) Støt høvelen framover med stor makt og sterk fart, men la den ikke gå helt ut til den andre kanten, for da vil veden flise sig op der.
Støter med en finstilt langhøvel.
4) Snu så stykket og høvl på samme vis. Gjør dette flere ganger om det trengs, og se støtt etter om endeflaten er i vinkel med begge sidene og kantene. 5) Kom i hug at endeflaten må være rett, den vil gjerne bli høgest på midten.
Askebordet ferdig støthøvla og klar for kapping på lengden og støting av den.
B) En annen måte som er lettere, men som ikke kan brukes uten stykket har godt overmål i bredde, 1 cm eller mer, eller når et av hjørnene eller begge siden skal skjæres vekk. 1) spikk bort litt av et hjørne, bare et skrått knivskar nogen med mer nedover kanten, og dobbelt så langt innover enden.
Askebord som er forberedt for å kunne støte tvert over. den opprevne flaten bakpå bordet her er fra høvling i motved med grovstilt høvel.
2) Høvl så trykt utover hjørnet. Denne måten å støte på er ikke bare lettere enn den vanlige, men en får også en jamnere flate.
38 Støting av et tykt stykke.
Her må vi fare varlig og særlig når det er et hardt treslag. Bruk rissespissen til omvinklingen, skjær i risset med et hoggjern, sag på yttersiden av det og helst så sagen tar bort det halve bredden av det. Greier du dette godt, da går støtingen siden lett og raskt fra handa.
Omvinkling med rissespiss.
Kutter ned i risset med et stikkjern/stemjern. legg merke til at slipefasen er inn mot risset, dette er for at jernet ikke skal skygge for risset når man merker.
Etter fasen på jernet andre veien og skjærer ut en flis på skrå mot risset.
Her er en skråfas inn mot risset, her for at det skal være lett å styre saga. Denne metoden blir også brukt når man sager med bakksag/nakksag for at ikke saga skal rive i kanten på risset, da kan man sage helt inntil risset.
Kapper med grindsaga.
Prøver å legge meg tett opptil risset.
Emnet klart for støting.
Fri støting i framtanga, dette er et ganske tykt og hardt emne av ask. Det er ganske krevende, merker at jeg trenge å øve på dette.
Ganske nærme her.
Emnet er ferdig uthøvlet, kappet og støthøvlet. sprekken er en tørkesprekk som går vekk i sammenfellingen senere.
Tekst fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.
Utgangspunktet. Ett bord av ask som skal bli en del av den nye filklemma mi.
1) Høvl den beste siden plan.
Retter av bordet, fjerner kuving med mer, med skrubbhøvelen. Det er lurt å høvle litt på skrå over flaten med denne, da river den mindre bak kvist og i motved.
Sjekker at flaten er noenlunde plan.
sjekker at den ikke er veldig vind, med vindskjevlister.
Retter bordet med langhøvel, dersom det er veldig grov overflate kan det være lurt å slette den med sletthøvelen før langhøvel for å spare på denne høvelsålen som er mer verdifull.
Sjekker og justerer vindskjevhet med langhøvel.
Undersøker om flaten er bein langs etter.
Klikk på bilda for full størrelse og bildetekst.
2) Høvl den beste av kantene plan og i vinkel med siden; Vi kaller den vinkelkanten. Merk de to høvlede flatene med en strek ved kanten.
Høvler vekk sagrubben med sletthøvel (sparer langhøvelsålen)
Sjekker vinkelen mot den første flaten jeg høvlet.
Høvler først kanten så innhol som mulig med langhøvelen (begynner litt innpå og slutter litt før enden). Så er det å høvle nøye noen tak til det kommer ett par flis i full lenge og bredde med fjøla.
Merket vinkelkanten, Utgangspunktet for alt videre arbeid med boret.
3) Sett av bredden med pussingsmon og høvl den andre kanten til linjen.
Ripmåten er innstilt med bredde og tykkelse.
Merker med ripmåten, det sikreste er å spenne fast emnet for dette.
Merker med ripmåten på begge flater, slik har kan kontroll over vinkelen også på denne siste kanten.
Måten å holde en langhøvel når mann høvler kant.
4) Sett av tykkelsen med pussingsmon og høvl den andre siden til risset.
Merker tykkelsen med ripmåt.
Høvler en skråfas ned mot Risset, (etter Sjur Nesheim) det gjør det lettere å se hvor lang jeg må ned når jeg skal høvle vekk på flaten (slipper å stadig bøye meg over kanten for å sjekke)
Skråfasen ned mot risset.
Nesten på risset.
Hugs alltid
Utsnitt fra teksten med illustrasjon i boka.
5) Støt den av beste av endene i vinkel med sidene og kantene (R 36 a). 6) Merk av lengden med pussingsmonn (R 29), reinskjær enden (R 66) og støt den andre enden. Merk dig: side, kant, bredden, tykkelsen, en ende, lengden.
Omvinkling på ett askebord.
Askebordet spent fast i framtanga på høvelbenken.
Støter med en finstilt langhøvel.
Askebordet ferdig støthøvla og klar for kapping på lengden og støting av den.
Teksten er fra sløydboka. bilda og bildetekst er mine.
Den smale åpningen framfor høveltannen blir bredere for hver gang høvelen rettes av, og det gjør sitt til at tannen som tynner av opetter, blir kortere hver gang den slipes. Når åpningen er blitt for stor, vil høvelen gå dårlig og rive op veden, hoppe og hogge, og derfor må den spunses når åpningen har godt op til en 4mm med mer. 1) Gjør spunset enten av det samme treslaget som er i høvelen eller helst av et som er hardere. Det bør være omkring 4 cm langt og 1,5 tykt. Bredden retter sig selvsagt etter holdet. Spunset bør spisse av i framenden og bli femkantet. 2) Slå tannen litt fram når spunset er formet og legg det kloss inntil eggen med den rette siden op så du ikke får motved når høvelen siden skal rettes av. 3) Gjør et riss på sålen rundt om spunset (rissespiss) og stikk ut veden en 12mm med mer dypt; sett ikke hoggjernet i risset, men 1mm med mer innenfor (hvorfor?). Renstikk kantene og jamn bunnen når du har kommet dypt nokk. 4) Varm stykkene og lim spunset (kokhett lim). Du må ha ferdig en bred kile som du klemmer ned i holet så spunset kan drives tett inntil veggene. Sett på en skruetvinge og skru den godt til (spennkloss). Når limet er tørt, rettes høvelen av (r 258).
Her er tre høvler med det jeg synes er passelig sponåpning. venstre pusshøvel, midten skrubb (litt større åpning her) og til høyre en langhøvel.Sponåpningen i denne sletthøvelen var i grenselandet stor. Det fører ofte til at den begynner å tette seg med spon i sponholet.
Høvler til 5 sider og sager ut en spuns av ett passende emne.
Støthøvler de skrå flatene.
slik vart spunset.
Merker på for uttaket.
Det ferdige merket.
Klikk på bilda for full størrelse og bildetekst.
Tappa ut grovt med tappjern til å begynne med.
Justerte bunnen med grundthøvel.
Tester og justerer.
Varmer limflatene.
Har på hornlim, trur det var litt for tyktflytende.
Banker det godt fram mot spissen. Her beskriver Kjennerud en kile i sponholet, jeg likte ikke dette.
Møbelsnekkeren har gjerne en pusshøvel som er litt mindre enn vår sletthøvel, men ellers som den. Gjør pusshøvelen enten et par cm kortere enn sletthøvelen, eller 4 cm kortere og da rett avskåret i framenden og uten nese. Vil du ha dig en omframt god pusshøvel til finere bruk, t. eks. til å pusse finer med, bør du legge en tynn såle av pokkenholt under den. Pokkenholten er hard, seig og fet så høvelen glir lett, slites sent og holder sig lenge plan.
Jeg høvlet ut emner av ask og pokkenholt. Emnene gjorde jeg litt for lange slik at jeg kunne sette i noen treplugger i enden for å holde emnene på samme plass under merking og sammenliming.
Merker opp på vanlig måte. Men her har valgt å sette tanna i 46-grader i stedet for vanlige 45. En brattere tann river mindre i vanskelig ved, men er tyngre å høvle med. det hadde sikkert gått fint med 48-grader.Overfører merkene til undersiden av askestykket og oversiden av såle-emnet.Hugger og sager ut på vanlig måte, det er godt å komme til kilegangen med hoggjernet i en slik høvel med ekstra såle.Limer emnet med vanlig moderne snekkerlim. Har lim på begge emner.Setter i press noen timer.
Denne pusshøvelen høvler veldig fint og etterlater seg en blank flate uten å rive opp veden bak kvist og liknende.
Den ferdige pusshøvelen med jernknott.
Tester høvelen, dette er før jeg tok ut for rundingen nederst på kilen, sponen kommer fint ut likevel.
Strilamaksel 