Høvelmaking etter Kjennerud-Løvdal

 

Jeg prøver ut arbeidsinstruksjoner i høvelmaking etter den gamle sløydlære boka.

Sløidllære for skole og hjem. Oslo J.W. Cappelens forlag  Bind 3. Det står ikke utgivelsesår i boka menn første opplag er fra 1911.

IMG_9849
Tegningene av sletthøvel i boka.

Boka er for barn, menn den inneholder gode arbeidsinstruksjoner for alminnelig benkesnekkring med håndverktøy. spesielt interessant er den i forhold til grunnleggende arbeidsteknikker på denne typen snekring.

Høvelsnekring er såpass langt ute i boka at kjennskapen til flere av arbeidsteknikkene i høvelsnekringen blir tatt for gitt.

Jeg prøver å presentere framgangsmåten med den originale teksten kombinert med bilder av prosessen når jeg forsøker å snekre etter denne. Jeg legger mine egne kommentarer på bildene der jeg synes det er nødvendig.

Jeg er ikke veldig erfaren innenfor høvelsnekring slik at dette påvirker prosjektet på godt og vondt.

Nr.242 Sletthøvel.

Helst lønn eller hvitbok; apal, pæretre og rødbok kan også brukes.

Høvelmaking  (2)
Jeg bruker ask, selv om dette ikke er nevnt som ett alternativt treslag er de fleste tradisjonelle høvler i Ho. av dette slaget.

 

R 68. 1) Høvl ut emnet og sett av lengden (omvinkling). Da kjerneved i løvtrær er hardest nærmest ved geite, bør vrangsiden av emnet vende ned.

Om å sage for fot:

Klikk på bilda for tekst og full størrelse.

Stell det så at det ikke blir motved når du siden skal rette av høvelen. Du må alltid gjøre det fra framenden.

Høvelmaking  (105)
Jeg har merket framenden på høvelemnet med en pil. merket på siden er fra rettingen av emnet, dette er de to første referansesidene.

2) merk opp for holet, dra et riss tvertover undersiden 13,5 cm. fra den bakerste enden (vinkel, rissespiss),

Merker opp for lengden og sponhull.

Dra risset videre over begge sidene i 45 graders vinkel (gjærmåt, blyant) og bind blyantlinjene sammen på oversiden (vinkel).

3) Legg høveltanen på kant etter den skråe blyantlinjen på siden av stokken, sett ett stikk ved eggen og vinkle fra det en linje tvert over undersiden. Du får da holet så bredt som det for første skal være.

Sett av lengden av holet (6,4) på oversiden av stykket (vinkel) og bind de to sist avsatte tverrlinjene sammen med hjelp av to skråstilte linjer over kanten av stykket; de skal møte hinannen i stump vinkel (se tegningen).

Dra grenselinjen mellom kilesporet og kjaken tvertover oversiden (rissespiss). Dra tvertover begge sidene av stykket skråe linjer som binder risset sammen med de for framkanten av holet på undersiden.

Høvelmaking  (129)

Sett av bredden av holet på under og oversiden (strekmåt) og dra på oversiden de skråe linjene for kjakene.

4) Så stikker vi ut holet. Bor et hol (stort sentrumsbor) fra oversiden så dypt som det lar sig gjøre; vi må sette det nogen mm. fra risset for framkanten av sponholet og nogenlunde midt på.

Høvelmaking  (131)

Bor også fra undersiden et par hol på midten av opmerkingen med et spiralbor eller et spikerbor som gjør litt mindre hol enn avstanden mellom rissene.

Høvelmaking  (135)

5) Hogg ut med holene til hjelp det midterste av sponholet i en bredde av et par cm. og la det gå nøyaktig etter rissene for den fremste og den bakerste veggen.

 

Stikk rundsagen inn gjennom holet (se nr. 183 b midten), spenn stykket mellom hakene og sar skar, ett for den bakerste veggen, ett for kjakene, og to for den fremste veggen. Vi kan bruke stikksag , men den er ikke så god som rundsagen.

Stikk ut holet og gjør det ferdig (hoggjern, fil, sandpapir)

6) Pass inn jernet (260)

 

og lag kilen (r 261) Som må høve nøyaktig til kilegangen. Gjør vi den for smal, går kjakene lett sund, da det er det svake punktet i høvelen, og det lar seg vanskelig bøte.

7) Ta stykket av lengden, gjør innhakket i framenden

og stikk ut gradspor for nesen.

8) Høvl et emne til nese, støt det i ene enden og grad det inn,

ta det av lengden og form det.

Sett det ned i sporet og merk opp for innfellingen, før blyantspissen rundt om enden av det, stikk ut spotet og fell inn underste enden av nesen.

9) Puss stykkene, rund av hjørnene og kantene etter tegningen, olj stokken (r 256), poler den,
(TO. jeg venter med oljing og polering)

Høvelmaking  (260)

Lim nesen fast og sett på handverner.

 

10) Sett i jernknotten som er vanlig 1 1/2-toms skruebolt med stort hode (en låseskrue) ; den fåes for nogen øre.

11) Rett av høvelen ( 258)

12) Knotten bør ikke være av tre, da treet vider seg ut av at vi slår på den, og den kan da sprenge hele stokken dessmer. Hodet av jernknotten ligger derimot utenpå stokken og kan ikke gjøre nogen ugangn, og hammerslagene virker også kraftigere på en slik knott.

( TO: Jeg sliper og bryner tanna, sliper og justerer forgaten/klaffen).

 

Høvelmaking  (282)

TO: Sletthøvelen ferdig. En fult brukenes ok høvel.

 

4 kommentarer om “Høvelmaking etter Kjennerud-Løvdal

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s