Naust i heiselåvekonstruksjon. Ryfylkemuseet.

 

Bygging av heiselåve konstruksjon.

Heiselåve, høghus, Knebukk-konstruksjon, fagverkstakstolar.

Ryfylkemuseet ønsket denne konstruksjonen til naust for Suldalsdampen og jeg fikk være med på bygginga.

http://www.ryfylkemuseet.no/

Innslag på NRK. Om når museet overtok dampen. http://www.nrk.no/video/PS*98229

Saksa fra Wikipedia. Om Suldalsdampen.

MS «Suldal» ofte kalt «Suldalsdampen» er et veteranskip som går i turisttrafikk om sommeren på Suldalsvatnet i Suldal i Rogaland. Skipet ble bygget ved Stavanger Støberi & Dok, Stavanger i 1884, og ble satt i drift året etter. Skipet måtte da demonteres og fraktes med hest de 20 kilometerne fra Sand til Suldalsosen. I 1953 ble skipet ombygd og dampmaskinen ble byttet ut med en 60 hk semidiesel-motor. Suldalsdampen trafikkerte strekningen NesflatenSuldalsosen i mange år, og var en viktig del av den økende turisttrafikken på slutten av 1800-, og begynnelsen av 1900-tallet. Ruten ble i 1938 supplert med ferja MF «Suldalsporten», og «Suldal» gikk senere kun som reservebåt og i skoleruter. I tillegg seilte den når Suldalsvatnet var islagt om vinteren fordi «Suldalsporten» ikke kunne bryte is. I dag kjøres det turistruter om sommeren og Suldalsdampen er en del av tilbudet ved bygdetunet Kolbeinstveit. Hver lørdag seiler skipet en rundtur der den kjente fjellformasjonen Suldalsporten er den største attraksjonen.

Poenget med heiselåvene ligger i navnet, de er åpen opp til mønet. Det gjør det mulig å ha en langsgående løpekatt med kran i mønet. denne krana var nyttig til å heise inn tørrhøyet. Det var ett system med en «ramme» i høyvognen slik at mann kunne heise inn hele høylasset i en engang.

Hauge (17)
Bildet viser «rammen» som lå i høyvogna. Fra Hauge i Arna.

Om Heiselåvekonstruksjonen er en folkelig byggeskikk som er tatt opp og systematisert av fylkesagronomer eller om det er agronomene som står bak konstruksjonen i utgangspunktet er vell omdiskutert. i alle fall er den spredd og systematisert til bruk i landbruket av amtsagronomer som det het før 1918. De første amtsagronomene kom i sving på 1860-tallet og i noen område hadde stor påvirkning på uthusbygga. Spesielt er det  fylkesagronom Alfred Norheim, fylkesagronom Rogaland 1922-59. som har fått æren for denne konstruksjonen men i følge Bjarne Tron Egeland (fylkesagronom i byggteknikk) kom de første heiselåvene ca. 1900.

kilde: Olav Hjulstad, Uthushistorie 1991: Jon Bojer Godal beresystem i eldre norske hus: Uthus på låg-Jæren Bjarne Tron Egeland.

Les den interessante artikkelen til Egeland her:

http://www.jaermuseet.no/samlingar/wp-content/uploads/sites/16/2015/09/1997_065_Uthus_p%C3%A5_l%C3%A5g-j%C3%A6ren.PDF )

Utgangspunktet for konstruksjonen var gamle lærebøker og eldre løer i området.

Klikk på bilda for full størrelse.

 

For å sikre at konstruksjonen holdt mål i forhold til moderne krav og i forhold til at det skal en løpekatt med kran i møne, ble ingeniører koblet inn. tegningene og dimensjoneringen fra de gamle tegningene holdt mål.

Saksesperr KonsulGavl nord KonsulGavl sør Konsul

Tegninger fra Kon-Sul as.

 

For å måle ut og merke opp store og komplekse konstruksjoner var det vanlig å bruke en såkalt avbindingsplass (Husbygging. N. Peder Nilsen). Jeg kjenner til at min oldefar brukte dette prinsippet på komplekse takkonstruksjoner. Metoden går ut på å tegne opp konstruksjonene i full størrelse og legge materialene oppå denne for merking og sammenbinding. Vi valgte å kombinere denne metoden med ett malsystem av bord.

Bilda i artikkelen er lånt av Ryfylkemuseet.

RFF2015-154-037
Her ser vi konstruksjonen lagt ut på tegningen og vi er i full gang med å merke på for boring for bolter.

Her ser vi hvordan man bruker ett lodd for å stille inn og merke på materialene.

Se en instruksjonsfilm av Ulrik Lassen om denne måten å merke på her.

 

Plassering og vinkler for bolter og alt ble merket opp på avbindingsplassen slik at vi hadde full kontroll.

RFF2015-181-023RFF2015-154-052RFF2015-154-053

 

RFF2015-181-104

Her har vi lagt ut en gavl på avbindingsplassen. Det er åpning for pipa i denne gavlen mot sjøen.

Sammenføyingene er stort sett innfelling med forsats, bolt og bulldogg.

Boltene ble levert av Solberg beslag. http://www.beslag.as/?PageID=9

 

RFF2015-181-025

Bulldogger og verktøy for å banke de på plass.

Når alt var ferdig tilpassa og merket ble det monter i halve seksjoner på verkstedet til Ryfylkemuseet.

 

 

RFF2015-154-058

Faglige diskusjoner, der er mange veier til mål.

RFF2015-154-057

Her brukte vi jernbånd mellom de verste trykkpunktene for at ikke fibrene i endeveden skal trykke seg sammen.

RFF2015-181-089

Montering på tomten, med dampen på plass. Heldigvis hadde vi en stor lastebilkran med på laget.

RFF2015-181-085

Konstruksjonen oppe med krans. Bredde 8,40 og ca. 7,50 høyde fra grunnmur.

Ryfylkemuseet i full gang med kledning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s