Vossagrindverk, bygging av ei vossaløe.

På begynnelsen av 2000-tallet, under en samtale med Knut Øvstedal fortalte han at det var en særegen stavkonstruksjon i løene på Voss. Han viste meg rundt på noen av disse og forklarte litt om konstruksjonen. I forbindelse med at det skulle bygges ett nytt uthusbygg på gården Hefte på Voss ble det foreslått å bruke denne lokale stavbyggingstradisjonen. Vi har ikke noe spesifikt navn på denne konstruksjonen og det er heller ikke gjort nokk registrering av de ulike variantene til at vi kan se variasjoner over tid og geografisk innenfor Vossadistriktet. Den dokumentasjonen jeg har vert med på har vert i forbindelse med boka til Jon Bojer Godal om bæresystem i eldre Norske hus. Steinar Moldal, Jon Bojer Godal og jeg hadde en synfaringsrunde i løpet av to dager. seinere i forbindelse med nybygget på Hefte fikk jeg hjelp av den lokalkjente og bygningskyndige Kåre Herfindal til å ta en ny runde, vi var på tre løer og noen mindre uthus.

Det ble besluttet at selve byggingen skulle arrangeres som ett kurs, det var bygningsvernsenteret på Voss som sto for organiseringen av dette.

En løe på Helleve som Kåre Herfindal viste meg ble utgangspunkt for nybygget.

Helleve, øyjord under Fjose TO. (107)
Løa på Helleve.

I grove trekk kan man si at det fra gammalt av har vert tømra løer i Vossa distriktet de stavbygde slik vi ser dem i dag har stort sett blitt bygd ved siste utskifting eller seinere. Det er uansett grunn til å mene at stavkonstruksjonen er en videreføring av eldre byggetradisjoner på Voss. Det har vert stavbygninger på Voss tidligere og den mest kjente av disse er Finneloftet fra 1295. Men vi kjenner til at utløer, saghus og lignende også har vert stavbygninger.

 

IMG_8616
Illustrasjon av Finneloftet fra boka Norske tømmerhus fra mellomalderen band V av Arne Berg.

Vi ser at konstruksjonen i løene på Voss har flere likhetstrekk med Finneloftet, det kan være tilfeldig eller det kan være en byggmester som har tatt utgangspunkt i noe kjent og som har tatt i bruk denne varianten på slutten av 1800-tallet. Enda en mulighet er at Vossaløene er bygd etter en gammel stavbyggetradisjon på Voss. Vi tror at nærmere undersøkelser og registrering av flere bygninger kan gi oss svar på noen av disse spørsmåla.

Tradisjonene for selve rekkefølgen og fremgangsmåten for å bygge slike vossagrindverk er tapt. Men jeg har vert med å bygd en del ulike varianter av uthusbygg i stavverk rundt om i Norge, flere av disse har en dokumentert og til dels levende tradisjon for rekkefølge og fremgangsmåter. Med utgangspunkt i dette var det egentlig ganske greit å velge fremgangsmåter som passet inn i vossasystemet. Det betyr ikke at det er akkurat slik det ble gjort når originalbygget ble bygd, menn det virket som en logisk måte og det fungerte godt.

Først skjøtet vi sammen den nedre stavlegja, på originalbygget var denne i hel lengde menn vi fikk problemer med å skaffe langt nokk tømmer. skjøten vi brukte har jeg sett på andre løer på Voss, men også i grindløer. Det er også vanlige låseskjøter (fransklås) i noen vossaløer.

Etter at den nedre stavlegja var ferdig skjøtet sammen  i full lengde med låseskjøt kunne vi legge ut hovedbetene, betene ble forberedt med et lite uttak (hakk) der «setet» for staven skulle komme. Dette ble gjort for å få satt beten opp stødig, og for å ha ett utgangspunkt for å felle staven senere i prosessen.

Vossagrindverk Vegard Vestagdermuseet. (52)
Vi har satt opp og rettet av betene, stavlegja ligger klar med skjøt. Bilde: Vegard Svarstad Vestagdermuseet.
Vossagrindverk Vegard Vestagdermuseet. (63)
Vi har satt stavlegja opp, den er klar for merking.

Bilde: Vegard Svarstad Vestagdermuseet.

Vossagrindverk. T oalann (10)
Vi har tømra nedpå de første stavlegjene.

Sammenføying mellom staver og beter er et vanlig nov, midtstolnov (raulandslaft) slik sett er det to omfar med vanlig hustømring øverst på vossagrindverket.

 

Vossagrindverk. T oalann (4)

Understokken er tilhugd, vi setter opp overstokken og merker og hugger novet grovt slik at stokke faller godt nedpå understokken.

Klikk på bilda for bildetekst.

Bildene over er tatt av Vegard Svarstad.

Vossagrindverk. T oalann (11)
Stavlegjene er tømra nedpå og neste omfar med hovedbeter blir tilpasset.

Neste steg er å hugge på mellombeter og klargjøre de for nålene.

Når mellombetene er på kan vi tømre nedpå de øverste stavlegjene.

Vossagrindverk. T oalann (16)
Den øverste stavlegja er på og vi har tilpasset nålene. Vi ser også merking for sperrehakka.

 

Vi merket opp sperra (lagde sperremal) etter 5/8 slik som det er på Vedskjulet på Hefte, dette vedskjulet har om lag samme konstruksjon som løa vi kopierer. Prinsippet er slik at lengden på sperra blir 5/8 del av husbredden, dette gir 37 grader takvinkel.

Vedskjulet Hefte  (2)
vedskjulet på hefte er også vossagrindverk av samme typen som mange løer, vi ser at det er tre beter, ikke to slik som på løa. den øverste stokken er det de kaller bandastokk på Voss, det er enten en bandastokk, bandakrok (av tre) eller en stor bindhake som låser stavlegja fra å bli pressa ut av sperra. på «vår» løe skal det brukes bindhake.

Sperra blir målt ut, merka og hugget til.

Hakka for sperra i stavlegja ble merka og tilhugd. Vossagrindverk Vegard Vestagdermuseet. (162)

Vossagrindverk. T oalann (15)
Den øvre konstruksjonen på bygget er ferdig, vi har merket delen slik at alt skal komme på rett plass under montering.

Neste steg er å demontere alt og forberede seg til å felle inn staver og snedband (skråband)

Snedbanda ble montert, de står brattere en 45 grader, slik som på originalbygget. Det varierer om det er brukt trenagler eller spiker i banda.

 

Vossagrindverk. T oalann (27)

Stavparene (grindene) er klar for reising.

Vi reiser grindene.

Deretter blir alt montert opp slik det låg på bakken.

Vossagrindverk. T oalann (1)

Dette er så lang vi kom i løpet av kurset, bygget mangler permanent skråavstiving på langs, denne er mest praktisk å hugge på etter reising ser det ut til på vossagrindverket.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s