Stegeverk, bygging av ei stegeverksløe.

 

Stegeverket er en konstruksjon som hører hjemme i Vest-Agder. Denne byggemåten er funnet først og fremst i løer, menn jeg antar at den også har vert brukt i andre uthusbygg. Byggemåten er ikke systematisk registrert og det finnes nokk mange flere der ute som ikke vi er klar over.  Det er først og fremst Helge Paulsen, tidligere ansatt i Vest-Agder fylkeskommune som har dokumentert byggemåten og han er nokk den personen som har best samlet oversikt over dette. Jeg har fått løyve til å bruke noen av skissene hans i denne artikkelen, og takker for det. Vegard Svarstad fra Vest-Agder museet kontaktet meg og ba meg om å delta på byggingen av et stegeverk på frilufts-museet i Kristiansand. Det har vert veldig interessant å få anledning til å gå inn i dette. Stegeverkskonstruksjonen finner vi både i innlandet og ute ved kysten i Vest-Agder, det var ett slikt kyststegeverk vi skulle bygge på kurset. Kystbygninger er ofte preget av den vanskelige materialtilgangen spesielt bygginger som er bygd på 17 og 1800-tallet, da skogen i stor grad var uthogd i kystlyngheilandskapet.

 

H. paulsen 3H. Paulsen 4H. Paulsen 6  Alle tegninger. Helge Paulsen.

Bygget på tegningene til Helge Paulsen har vert reparert flere ganger, konstruksjonen er litt forandret.  Vi ser at det klassiske løegrunnplanet er intakt.

h. Paulsen 7

 

På denne tegningen til Helge fra Hidra ser vi samkomme mellom stav, bete og stavlegje med skråbiten (bandakroken) som låser stavlegja fra å bli spent ut av sperra. takkonstruksjonen variere ganske mye på stegeverket, noen kan ha reine sperretak menn andre har åstak, det finnes og varianter med åser og smekre sperrer oppå.

På samme måte som med Vossagrindverket eller stavaløene på Voss så har tradisjonene for bygging av stegeverket gått tapt. så lagt vi kjenner til nå i alle fall.

Rekkefølgen i byggingen og system for oppmerking med mer er derfor ett valg jeg har gjort utfra andre byggetradisjoner i Norge der vi har fått overført denne kunnskapen. På mange måter kan vi si at sjølve konstruksjonen slik den er satt sammen uansett styrer dette i noen grad.

Materialene til bygget, krokete lauvvirke hovedsakelig av bjørk og osp.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (76)

Når det melte seg behov for ekstra tømmer ble det felt på plassen.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (4)
Bilde. Vegard Svarstad
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (7)
Bilde. Vegard Svarstad.

Først la vi ut betene i tomten. det som er litt spesielt med stegeverket er at betene ligger med kuven, krylen, slengen ned. de ligger altså i bygget slik som de mest naturlig vil legge seg av sin egen vekt og form.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (14)
Bilde. Vegard Svarstad.

Neste operasjon var å felle på stavlegjer og begynne å tappe i ås-stavene, disse står på betene med noen lange kraftige tapper.

Kurs, stegeverk Kristiansand  (62)
Ferdige åsstaver med tapp i begge ender, den lange tappen går i gjennom åsen.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (34)
En enkel skaring (skråskjøt) på stavlegja.
Kurs, stegeverk Kristiansand  (14)
Novet (fellingen) mellom bete og stavlegje.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (23)
Bilde. Vegard Svarstad.

Alle åsstavene og stavlegja er på plass.

 

Vi fortsatte med å felle i skråbiten. Denne blir naglet fast i beten med to 5/4″ nagler.

Kurs, stegeverk Kristiansand  (32)

 

 

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (35)
Vi diskuterer utmåling av takvinkler og innfelling av åser.

På dette bygget skal takvinkelen være 37 grader, når det er et åstak trenger vi å vite høyden på mønet. 37grader takvinkel er etter gamle brøker ett 3/8 dels forhold mellom bredden på bygget og høyden på mønet, høyden på mønet er 3/8 deler av bredden mellom senter stavlegjer.  For å ha kontroll på at toppen av åsene havner på riktig høyde selv om det er mye rot/topp avsmalning på åsene kappet vi åsstavene etter mål og snor slik at overkanten på disse ble utgangspunkt for topp åser. på de originalbyggene vi har undersøkt dette, ser vi at åsstavene er tappet helt gjennom åsen, mulig dette er grunnen.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (97)
Tappene på åsstavene blir klargjort.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (115)
Åsene er felt nedpå.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (103)
Det er ikke toppen på åsen som må «treffe» det er siden i det planet taktekkingen kommer. Det blir nokk litt øksing og justering for å få noenlunde rette takflater.

 

Før takkonstruksjonen demonteres merker vi bygningsdelene slik at de kommer tilbake på rett plass i bygget under montering.

Kurs, stegeverk Kristiansand  (35)
Ofte er stavene av suler, trær med greinkløft. menn det kan være uten også. Her ligger material til stavene klar.

Når takkonstruksjonen er demontert kan vi begynne å felle stavene og snedbanda i betenene.  Vi hugger til stavene med grøyp (sliss) og alt først, deretter merker vi fellingen over på beten.

Kurs, stegeverk Kristiansand  (46)
Hans Petter Musum hugger grøyp for beten i staven.

Når stavene er felt i hugger vi inn snedband og nagler de fast.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (125)
Justerer toppen på staven slik at den ikke stikker opp i stavlegja. Bilde. Vegard Svarstad.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (133)
«Grindene» reises. i Ryfylket kaller de ei grind (staver, bete, snedband) for ei reise. i Nordhordland kaller vi det for ei grind.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (134)
vi Sprøyser (stiver de av) midlertidig.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (144)

Stegeverket er montert, avstiving på lang må hugges i før konstruksjonen er ferdig.

IMG_6001
Bilde. Vegard Svarstad
IMG_5995
Bilde. Vegard Svarstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s