Sagstrekkingsseminar. Voss 2016.
Norsk handverksinstitutt finansierte en sagstrekkersamling på Voss og Jarle Hugstmyr fra instituttet deltok som fagperson
Med på organiseringen og gjennomføringen var Bygningsvernsenteret på Voss ved Erik Aakre.
Trond Oalann var med på den faglige utformingen av seminaret og gjennomføringen for Hordaland Fylkeskommune.
Axel Weller og Jon Dahlmo var innleide fagpersoner.
Jeg gjør oppmerksom på at denne rapporten stort sett må sees på som ett notat for videre arbeid, det er få klare konklusjoner, og vi er helt i begynnelsen av ett forsøk på å gjenreise dette fagfeltet.
Figur 1 Handbok for huggere. verktøy for sagstrekking og retting.
Figur 2 Fra Handbok for huggere.
Hvorfor strekke saga.
På store sager kan det å ha strekk i saga være viktig for styringen av saga. Dette gjelder spesielt for sagstillingssager, når man tenker på tykkelsesforholdet på ei slik i forhold til størrelsen kan det være ganske ekstremt i forhold til ei håndsag. Slik at her blir det med strekk viktigere. Axel har saget ganske mange kubikkmeter med tømmer på denne måten og mener at strekken i ei slik sag er avgjørende for bruken. Det er mange spørsmål å arbeide videre med innenfor dette temaet, Axel har vert inne på at det også kan være aktuelt å banke strekk kun i bakkant på ei slik sag. Akkurat hvordan strekken i saga virker på styringen av saga er vanskelig å forstå fult ut. Vi har teorier om det, slik som at saga bøyer seg lettere på tvers når man styrer (vrir eller bøyer) den slår kul på seg på tvers og svinger i veden? Det kan være at den tøffe påkjenningen den blir utsatt for på tannsiden skaper spenninger (strekk) som må «balanseres» på baksida. Det blir store problemer med ei slik sag om den får en kul eller bue tvers over, dette kan ha en sammenheng med spenninger i saga. En annen sag der dette også er aktuelt er svans, de får store påkjenninger og er lange.
Figur 3 Handbok for huggere.
Hvordan virker sagstrekkingen?
Når vi banker på saga flytter vi på materialet i saga, det blir omtrent som å stikke fingrene i en pizzadeig. Vi øker arealet på midten, tynner det slik at det oppstår en indre spenning i bladet. Vi kan tenke oss at vi skal bukke ei takrenne av ei blikkplate, før vi bukker den er det bare ei slapp bøyelig plate, med en gang vi har bukket den i en u-fasong blir den stiv. Vi ser litt det samme på ei strekt sag, menn i mindre grad. Når vi bøyer den på langs slår den en tverrkul, kanskje det er dette som gjør den stivere?
Strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg (strekkhammer). Metoden for å måle at man har fått strekk er at saga skal bli konkav på tvers når man bøyer den på langs og legger rettholt inni bøyen, motsatt blir den konveks på tvers målt på utsiden av buen.
Figur 4 Handbok for huggere.
Rette saga.
Det er viktig å rette saga først. Rettingen foregår med mellomlegg på ambolten, mellomlegget er f.eks. Skinn, dette skal motvirke at man banker strekk i saga når vi retter den. Det ser ut som saga bør henge fritt når man sjekker eller sikter linjene på topp og bunn. For å rette saga slår vi i utgangspunktet alltid på kroken eller kulen (rettehammer). Kulen eller bøyen kan gå på langs, tvers eller diagonalt, og vi må arbeide etter linjene i kulen.
Har saga en krapp kul retter man uten mellomlegg.
Figur 5 Jarle Hugstmyr undersøker en kul i saga.
Figur 6 Handbok for huggere.
Hvorfor skal vi slå oppå på kulen?
Jon Dahlmo sier at Når vi slår på noe som ligger på ambolten deformerer vi opp siden og emnet får ikke bøyd seg tilbake.Tenk deg en svamp eller liknende, om vi trykker på en svamp som ligger p ett flatt underlag strekker vi sidene inn og svampen løfter seg på sidene. På samme måten virker ett slag på stål, menn den går ikke tilbake slik svampen vil gjøre. Vi gjorde ett forsøk med en rett spiker, vi la den på ambolten og slo på den med en hammer med svakt rundet bane. Spikeren bøyer seg som forventet opp i endene.
Å rette ei vindskeiv sag.
En annen problemstilling er om saga er vind. Da må vi bruke rettehammeren og slå den ut i diagonale linjer i motsatt retning. For å sjekke hvilken vei saga er vind kan vi bruke en enkel tommelfingerregel. Om vi holder høyre hånd foran oss med håndflata ned ser vi at tommelen peker mot venstre. Slik kan vi sjekke vindinga (tenk skrue) snur saga etter venstrehånds tommel (høyrevridd) eller høyrehånds tommel (venstrevridd)? Altså når vi skal rette en høyrevridd sag legger vi høyre hånd på bladet og merker diagonalretningen etter den og motsatt.
Figur 7 Vi merker hamrerettningen. begynner bakerst og «baker» saga framover langs diagonallinjene.
Figur 8 Retter ei vindskjev sag med mellomlegg på ambolten.
Biltematesten.
Figur 9 Verktøyet som vi brukte i testen.
For å teste virkningen av strekkingen kjøpte vi inn noen sager på Biltema for å kunne sammenligne to sager som i utgangspunktet er like. Vi studerte saga før vi begynte å strekke den. Den får en motsatt tverrbue en den skal ha når den bøyes på langs, den blir konveks på innsiden av bøyen og konkav utenpå. Dette er muligvis pga. en strekk som har oppstått langs fremkant av saga når den har blitt oppvarma for tannspissherding?
Figur 10 Jon til venstre og Axel diskuterer strekkingen.
Figur 11 Vi sjekker strekken i saga.
Vi fikk strekt saga på midten slik at den fikk den riktige tverrbuen ved bøying. Vi ville teste sagene mot hverandre for å se om vi kunne oppdage noen praktisk forskjell på ei slik håndsag med strekk og ei uten. Det var vanskelig å tolke hvordan strekkingen virker på ei slik sag, saga viste seg å gå veldig skeivt. Vi antok først at grunnen til dette måtte være at vi hadde skadet vikkinga på saga på ene siden. Altså var det nokk ikke så lurt å teste dette på ei tannspissherda sag som ikke lar seg file og vikke etter strekkingen, slik vi vanligvis ville gjøre det. Overraskelsen kom når vi testet den andre saga som vi ikke hadde arbeidet med, den gikk også veldig skeivt. Vi hadde kjøpt inn en tredje sag av samme type, den gikk også skeivt. Når vi studerte tannsettet på disse sagene nøye, oppdaget vi at det var ulik høyde på tennene fra ene siden til den andre, og dette resulterer alltid i at saga går skeivt. Konklusjonen må være at nøyaktig filing og vikking er viktigere enn strekk på ei slik sag, og at billigsager sjelden egner seg til presisjonsarbeid. Om vi skal få testet dette med strekk ordentlig må vi nokk over på større sager som ikke er tannspissherdet, f.eks. Sagstillingssager.
Figur 12 Jarle er ikke helt fornøyd med disse sagene.
Kan saga bøyes?
Vi ser at noen av de gamle sagene lar seg bøye, altså når vi bøyer de får de en permanent bøy på langs, de spretter ikke tilbake. Det ser ut som det er rustede sager som blir slik. Jon Dalmo mener dette kommer av det at herdingen i stålet går ut når de ruster. Vi står igjen med ei jernplate, slike sager er vell mest sannsynlig vrak? Da det er svært vanskelig å få gjort noe med dette.
http://handverksinstituttet.no/ http://www.dahlmo.no/
https://www.facebook.com/Axel-Weller-1540898836227710/
Strilamaksel 