Bredsag etter Kjennerud-Løvdal

Teksten er fra sløydboka til Kjennerud-Løvdal, Bilder og bildetekst er mine.

Bredsagsnikring  (4)
Ilustrasjonene fra boka.

Nr. 183. Bredsag. Ask, teak (utt. Tik) eller bjørk til armene og knottene og finvokst benkløvd furu til åsen. 1) Ta ut emner til armene med 10 cms overmål i lengde og høvl dem jamntykke (3,5X2,8 med pussingsmonn).

Bredsagsnikring  (2)
Emner til bredsaga, ask og furu.
Bredsagsnikring  (6)
Ferdig splitta og høvlet.

Fotsaging. Høvling av ei fjøl.

2) Dra en linje rundt om stykkene på lag 2,7 cm fra den beste enden (omvinkling), merk av senteret til holet på begge kantene (strekmåt) og bor holene halvt fra begge kantene (helst spiralbor).

Bredsagsnikring  (7)
Merker for hullet.
Bredsagsnikring  (11)
Borer med 13mm spiralbor, halveis fra hver side.

 

3) tegn op formen på kantene. Skal armene kunne bli jamntykke og svare til holene, må vi dra begge strekmåtrissene for tykkelsen med annlegget støttet mot den samme siden, den merkede. Tegn avspissingen (blyant).

Bredsagsnikring  (14)
Merker formen på sagarmen i enden ved knotten.
Bredsagsnikring  (16)
Merker med rissmåt fra vinkelkanten, denne har to individuelt stilbare rissespisser.
Bredsagsnikring  (17)
Formen er ferdig merket.

 

4) Sag etter linjene, men ta ennå ikke stykkene av lengden.

Bredsagsnikring  (20)
Sager ut formen med bredsag.

Bredsagsnikring  (19)

Bredsagsnikring  (21)
For å komme helt til endes måtte jeg legge emnet flatt på benken.
Bredsagsnikring  (22)
Sager ut formen på enden med rundsag, denne rundsaga har i overkant bredt blad for en slik jobb.

Rundsag.

Bredsagsnikring  (25)

Bredsagsnikring  (26)
Emnet er klart for videre bearbeiding.

 

5) Sett dem sammen kant mot kant, stikk en rund pinne gjennom holene, sag et skar i den andre enden av dem og sett i en flis der til å holde dem sammen med.

Klikk på bilda for tekst.

Bredsagsnikring  (31)
Har satt i pinnen og sager ett skar for flisa.
Bredsagsnikring  (32)
Flisa er i og sikkrer at sagarmene blir lik hverandre.

 

6) Form sidene etter linjene (kniv, skavl, høvel), jamn dem med fil og slettjern (R 158 b) og puss dem med sandpapir.

Bredsagsnikring  (34)
Setter sagarmene i filklemma og bearbeider dem med rasp.
Bredsagsnikring  (36)
Høvler med sponhøvel (skavl)
Bredsagsnikring  (37)
Sagarmene er ferdig så langt.
Bredsagsnikring  (44)
Former avfasingen på sagarmene med tollekniv og fil.

7) Sag skar for bladet i knottene, sett dem inn i armene og sett inn bladet; de ståltrådbetene som skal feste bladet, må være tykke.

Bredsagsnikring  (41)
Knottene ferdig dreiet, det er også en tegning av knotter som kan lages uten dreiebenk i boka.
Bredsagsnikring  (46)
Merker opp for å borre hull til festeskruen i knottene.
Bredsagsnikring  (47)
Borer.
Bredsagsnikring  (50)
Beslaga som er kjøpebeslag er litt for breie og må files til.

 

8) Høvl ut åsen, merk op for et av tappolene, hogg det ut og pass inn en av armene (R 184); lykkes det dårlig, må det gjøres om igjen (R 175). 9) Merk op for det andre tappholet. Avstanden mellom tappholene skal være 3mm større en ved bladet; armene kommer da til å stå riktig når vi strammer snoren. Hogg ut holet. 10) pass inn den andre armen og akt dig så den ikke kommer vindskjevt til den første.

Bredsagsnikring  (52)
Merker opp for avstanden mellom armene og legger til 3mm.
Bredsagsnikring  (51)
Tapper ut i åsen.

Se også vedsag.

11) form åsen, lag strekkpinnen, poler stykkene, sett sammen sagen og legg snoren på.

Bredsagsnikring  (57)
Høvler til strekkpinnen.

Høvling av ei tynn fjøl.

12) vik og skjerp bladet (R141, 142). En tann her og der t. eks. tiendehver bør stå uvikt. De sagbladene vi mest bruker er merket Brand, og det er et godt slag; best er det amerikanske som er stemplet Diston & son, men det er dyrt.

Bredsagsnikring  (59)
Tester saga, den går godt.
Bredsagsnikring  (1)
Den ferdige bredsagen. Denne er litt lengre en de andre jeg har, jeg har filt den for kapping av furu og andre mykere treslag.

Nederst på illustrasjonen i boka er det tegnet opp noen grindsagknotter som jeg tolker er ett alternativ om en ikke har dreiebenk, jeg laget noen slike med en kort beskrivelse av fremgangsmåten jeg brukte. Jeg bruker fremgangsmåten for høvling av åttekant og høvling av rundholt i sløydboka som utgangspunkt.

Klikk på bilda for tekst.

En kommentar om “Bredsag etter Kjennerud-Løvdal

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s