Rundsag etter Kjennerud -Løvdal

Teksten er fra sløydboka til Kjennerud-Løvdal, bilder og bildetekst er mine.

Bredsagsnikring  (4)
Ilustrasjonene fra boka. Side LXX i bind 3

 

Nr. 183b. Rundsag. Bruk tegningen og rettledningen for bredsagen, men sagarmene skal her bare være 28cm lange. Lengden av åsen retter seg etter bladet. Snekkeren har gjerne en rundsag som er lenger en vår fordi han også bruker den samme, når han skal sage for fot, men ofte har han dessuten også en som er kort. Rundsagen bør være kort fordi den da er stivere og raskere å hvesse. Vi nytter forresten heller ikke lengden av en kort rundsag fullt ut. Når det lar seg gjøre bør vi bruke rundsag der vi ellers bruker stikksag. For lettvint å få løst bladet fra en av knottenemens vi stikker det gjennom holet, fester vi det til en klype som er satt inn i den knotten vi griper om når sager. Setter vi klypen i den andre knotten , vil bladet ikke kunne holde lenge da det leiter for mye på skjøten. Klypen b (se nr. 183) kan vi lage oss av bandjern; Klypen a er å få kjøpt. En skole bør ikke ha mer enn en sag som er forsynt med en slik klype da den er mindre varig. Skal rundsagen kunne gå godt når vi sager etter sterkt buede linjer, bør vi vike tennene en liten monn mer enn i bredsagen. En og annen tann t. eks. tiendehver bør være uvikt.

DSC_7700
Rundsag med utgangspunkt etter tegningen i boka, menn her er det ei not i toppen av åsen som strammepinnen låses i.
DSC_7704
Rundsag etter tegningen i boka med klype.
DSC_7703
Ei eldre rundsag med grov tanning, sannsynlig til tømrerarbeid.

Bredsag etter Kjennerud-Løvdal

Teksten er fra sløydboka til Kjennerud-Løvdal, Bilder og bildetekst er mine.

Bredsagsnikring  (4)
Ilustrasjonene fra boka.

Nr. 183. Bredsag. Ask, teak (utt. Tik) eller bjørk til armene og knottene og finvokst benkløvd furu til åsen. 1) Ta ut emner til armene med 10 cms overmål i lengde og høvl dem jamntykke (3,5X2,8 med pussingsmonn).

Bredsagsnikring  (2)
Emner til bredsaga, ask og furu.
Bredsagsnikring  (6)
Ferdig splitta og høvlet.

Fotsaging. Høvling av ei fjøl.

2) Dra en linje rundt om stykkene på lag 2,7 cm fra den beste enden (omvinkling), merk av senteret til holet på begge kantene (strekmåt) og bor holene halvt fra begge kantene (helst spiralbor).

Bredsagsnikring  (7)
Merker for hullet.
Bredsagsnikring  (11)
Borer med 13mm spiralbor, halveis fra hver side.

 

3) tegn op formen på kantene. Skal armene kunne bli jamntykke og svare til holene, må vi dra begge strekmåtrissene for tykkelsen med annlegget støttet mot den samme siden, den merkede. Tegn avspissingen (blyant).

Bredsagsnikring  (14)
Merker formen på sagarmen i enden ved knotten.
Bredsagsnikring  (16)
Merker med rissmåt fra vinkelkanten, denne har to individuelt stilbare rissespisser.
Bredsagsnikring  (17)
Formen er ferdig merket.

 

4) Sag etter linjene, men ta ennå ikke stykkene av lengden.

Bredsagsnikring  (20)
Sager ut formen med bredsag.

Bredsagsnikring  (19)

Bredsagsnikring  (21)
For å komme helt til endes måtte jeg legge emnet flatt på benken.
Bredsagsnikring  (22)
Sager ut formen på enden med rundsag, denne rundsaga har i overkant bredt blad for en slik jobb.

Rundsag.

Bredsagsnikring  (25)

Bredsagsnikring  (26)
Emnet er klart for videre bearbeiding.

 

5) Sett dem sammen kant mot kant, stikk en rund pinne gjennom holene, sag et skar i den andre enden av dem og sett i en flis der til å holde dem sammen med.

Klikk på bilda for tekst.

Bredsagsnikring  (31)
Har satt i pinnen og sager ett skar for flisa.
Bredsagsnikring  (32)
Flisa er i og sikkrer at sagarmene blir lik hverandre.

 

6) Form sidene etter linjene (kniv, skavl, høvel), jamn dem med fil og slettjern (R 158 b) og puss dem med sandpapir.

Bredsagsnikring  (34)
Setter sagarmene i filklemma og bearbeider dem med rasp.
Bredsagsnikring  (36)
Høvler med sponhøvel (skavl)
Bredsagsnikring  (37)
Sagarmene er ferdig så langt.
Bredsagsnikring  (44)
Former avfasingen på sagarmene med tollekniv og fil.

7) Sag skar for bladet i knottene, sett dem inn i armene og sett inn bladet; de ståltrådbetene som skal feste bladet, må være tykke.

Bredsagsnikring  (41)
Knottene ferdig dreiet, det er også en tegning av knotter som kan lages uten dreiebenk i boka.
Bredsagsnikring  (46)
Merker opp for å borre hull til festeskruen i knottene.
Bredsagsnikring  (47)
Borer.
Bredsagsnikring  (50)
Beslaga som er kjøpebeslag er litt for breie og må files til.

 

8) Høvl ut åsen, merk op for et av tappolene, hogg det ut og pass inn en av armene (R 184); lykkes det dårlig, må det gjøres om igjen (R 175). 9) Merk op for det andre tappholet. Avstanden mellom tappholene skal være 3mm større en ved bladet; armene kommer da til å stå riktig når vi strammer snoren. Hogg ut holet. 10) pass inn den andre armen og akt dig så den ikke kommer vindskjevt til den første.

Bredsagsnikring  (52)
Merker opp for avstanden mellom armene og legger til 3mm.
Bredsagsnikring  (51)
Tapper ut i åsen.

Se også vedsag.

11) form åsen, lag strekkpinnen, poler stykkene, sett sammen sagen og legg snoren på.

Bredsagsnikring  (57)
Høvler til strekkpinnen.

Høvling av ei tynn fjøl.

12) vik og skjerp bladet (R141, 142). En tann her og der t. eks. tiendehver bør stå uvikt. De sagbladene vi mest bruker er merket Brand, og det er et godt slag; best er det amerikanske som er stemplet Diston & son, men det er dyrt.

Bredsagsnikring  (59)
Tester saga, den går godt.
Bredsagsnikring  (1)
Den ferdige bredsagen. Denne er litt lengre en de andre jeg har, jeg har filt den for kapping av furu og andre mykere treslag.

Nederst på illustrasjonen i boka er det tegnet opp noen grindsagknotter som jeg tolker er ett alternativ om en ikke har dreiebenk, jeg laget noen slike med en kort beskrivelse av fremgangsmåten jeg brukte. Jeg bruker fremgangsmåten for høvling av åttekant og høvling av rundholt i sløydboka som utgangspunkt.

Klikk på bilda for tekst.

Vedsag etter Kjennerud – Løvdal

Teksten er fra sløydboka, bilder og bildetekst mine.

DSC_7585
Illustrasjoner fra boka.

Teksten fra boka. Kjennerud- Løvdal Sløydlære III:

Nr. 177. Vedsag. Ask eller bjørk til armene og strekkpinnen og finvokst, benkløvd furu til åsen. 1) Høvl ut emnene. 2) Sag ut skar i armene for bladet og sett det inn med vingeskruer, klinknagler, mutterskruer eller almindelige skruer (1-toms nr. 12). Brukes det siste, må de settes godt i for ellers holder de ikke lenge. Skruegjengene må få godt tak fra skaret og helt ut, og spissen må gå helt gjennom veden og files bort. 3) gjør en sliss i den ene enden av åsen (R 183); du vil av siderisset se at slissen skal være 1mm bredere i ene siden av åsen en i den andre. 4) Sett av på åsen fra bunnen av slissen lengden av bladet mellom armene (+3mm; omvinkling). Avstanden mellom armene blir da større øverst enn nede ved bladet, men det retter sig av sig selv når vi siden strammer snoren. 5) Sag ut slissen i andre enden av åsen, pass inn den andre armen og la ikke armene komme vindskjevt til hinannen. 6) Ta bladet ut av armene og ta stykkene av lengden og form dem. Dersom vi skal bone eller polere sagen, må vi gjøre det nå. 7) Sett stykkene sammen, legg på snoren, sett i strekkpinnen og bind den fast. 8) vik og skjerp bladet (R196)

DSC_7588
Ask til armene.

 

DSC_7591
Emnene er ferdig høvla.

Høvling av en fjøl.

DSC_7598

DSC_7596
Sager ut skar for bladet med ei rundsag uten vigg for å få ett smalest mulig sagskar.

Rundsag.

DSC_7600
Merker opp for skruehullene.
DSC_7603
Naver/strilabor passer bra til denne typen skruer.

DSC_7601

DSC_7608
Slisser ut i åsen.
DSC_7609
Hugger ut med tappjern.

DSC_7604

DSC_7606
Legger til 3mm på lengden.
DSC_7610
Former åsen med sletthøvel og pusshøvel.
DSC_7614
Former sagarmene.
DSC_7615
Former sagarmene

 

DSC_7623
Monter saga og kapper skruene. Jeg valgte å gjøre dette etter forming og montering for å slippe metall spon som sløver verktøyet når jeg senere skulle forme den.
DSC_7624
Filer ned skruene.

DSC_7625

DSC_7618
Merker opp for hull til festesnora, vanlig plattbor til å bore med.

DSC_7620

DSC_7630
Strammepinnen ferdig montert og festet. Det er ikke vanlig å binne denne fast.
DSC_7628
Tennene er ferdig filt og vigget, bladet er såpass rustent at det ikke blir ordentlig skarpt.
DSC_7626
Vedsaga er ferdig, jeg har tenkt å prøve den ut på tømrerarbeid.

Rammesaga fra Voss.

På Vestnorsk kulturakademi sitt verksted på Voss henger det ei gammal og spesielt stor grindsag og ei relativt liten rammesag. Vi har prøvd ut rammesaga i forbindelse med grindbygging og slik, blant annet til å sage ut grøype for beten i stavene men også klauve i sperra. Den fungerer svert godt til dette bruket, så det var grunn nokk til å snekre seg ei. Kva den opprinnelige bruken har vert er vanskelig å si, vi kjenner til at slike har blitt bruka på sagstilling for å kløyve opp tømmer, men då er det andre håndtak og de er lenger. Det finnes og en del liknende sager på digitalt museum, mange av disse har også litt annerledes håndtak og ser ut til å være mer fintannet slik at det kanskje er oppdeling av material på snekkerverkstedet det er snakk om? Mye av dette er usikkert og jeg søker mer kunnskap om emnet.

 

DSC_7748
Den store grindsaga, 1,2 meter lang.
DSC_7750
Grindsaga har skandinavisk tanningsmønster for tverrved, den må files med sverdfil.
DSC_7745
Rammesaga fra Voss.
DSC_7746
Rammesaga har smidde beslag for feste av bladet.

 

Sagbladet:

 

DSC_7493
Sagbladet ble laget av ett gammelt bandsagblad fra ei tømmersag. det er 1mm tykt. De originale tennene måtte kappes vekk.
DSC_7497
Bladet er klart til å få nye tenner.
DSC_7499
Sager ut tenna grovt med en baufil etter en mal i første omgang.
DSC_7503
Oppmerking for tannindelingen.
DSC_7506
Den hjemmelagde sagklemma.
DSC_7510
Filer tenna med trekantfil og vigger de til slutt.
DSC_7513
Jeg bruker skaft i begge ender på filen, filen er montert slik at skafta holdes i vater når man filer.

DSC_7517

Langvedtanning.

Jeg lagde mine egne beslag for å spenne opp bladet menn planlegger å få smidd kopier av de originale på rammesaga fra Voss. Iden til de hjemlagde beslaga fikk jeg fra Blackburn Tools.

DSC_7518
En gammel firkantkanal.
DSC_7521
kappet og slisset inn for bladet.
DSC_7519
Borer hull i bladet for festesplinter.

 

Endelig trearbeid, det er trivelig.

DSC_7523
Bjørk til tverrarmene.

 

DSC_7526
Sager og høvler ut emne til tverrarmene og merker opp for tapphull.

Fotsaging.   Høvling av en Fjøl.

DSC_7530
Hugger tapphull.
DSC_7533
Grei måte å bli kvitt sponen når man stikker ut siste resten.
DSC_7535
Høvler og kapper til emne for de stående rammene.
DSC_7536
Merker opp for tapphull, har litt overmål på lengden.
DSC_7548
Klassisk måte å merke/lage ei veit for saga. fasen på jernet skal være mot vinkelen slik at man ser hva man gjør.
DSC_7544
Snur jernet og skjærer ut veita
DSC_7551
Nå kan jeg starte med saga i veita, uten at den river i starten på snittet.
DSC_7556
Sager ut tappene med bredsag, dette bør gå uten senere justeringer.

Bredsag.

DSC_7558
Merker på fasongen på tverrstykkene og sager de ut med rundsag.

Rundsag.

DSC_7567
Forsetter med rasp og fil.
DSC_7569
Merker på avfasing på hjørnene.
DSC_7570
spikker ut med tollekniv og bandkniv.

DSC_7577

DSC_7578
Går over med rasp og fil før de er ferdig.
DSC_7580
Monterer delene og spenner opp bladet, det er bare spennet i bladet og friksjonen i de trange tappene som holder saga sammen.
DSC_7584
Rammesaga er ferdig, det er ikke en nøyaktig kopi i utforming av ramma men prinsippet er det samme. Den går godt i tør furu, har ikke fått testen den i rå furu enda, mulig den må vigges litt mer da.

På Bloggen Høvelbenk skriv Roald Renmælmo litt om skandinavisk sløyd historie og den svenske sløydens far Otto Salamo, han viser til ei bok The Teachers’ Hand-book of sløjd skrive av  Otto Salamon i 1892. I denne boka står det litt om rammesaga og bruken av den i sløydsammenheng. Det er interessant at han ser for seg denne store saga som ett verktøy i sløyden til oppdeling av emner. I Bøkene til Kjennerud-Løvdal er ikke denne saga nevnt, der er den største saga til oppdeling av emner fotsaga. Jeg limer inn ett utklipp fra Otto Salamon si bok her.

Rammesag tegning
Illustrasjon fra boka.
Rammesag tekst
Teksten fra boka til Otto Salamon.