Rammesaga fra Voss.

På Vestnorsk kulturakademi sitt verksted på Voss henger det ei gammal og spesielt stor grindsag og ei relativt liten rammesag. Vi har prøvd ut rammesaga i forbindelse med grindbygging og slik, blant annet til å sage ut grøype for beten i stavene men også klauve i sperra. Den fungerer svert godt til dette bruket, så det var grunn nokk til å snekre seg ei. Kva den opprinnelige bruken har vert er vanskelig å si, vi kjenner til at slike har blitt bruka på sagstilling for å kløyve opp tømmer, men då er det andre håndtak og de er lenger. Det finnes og en del liknende sager på digitalt museum, mange av disse har også litt annerledes håndtak og ser ut til å være mer fintannet slik at det kanskje er oppdeling av material på snekkerverkstedet det er snakk om? Mye av dette er usikkert og jeg søker mer kunnskap om emnet.

 

DSC_7748
Den store grindsaga, 1,2 meter lang.
DSC_7750
Grindsaga har skandinavisk tanningsmønster for tverrved, den må files med sverdfil.
DSC_7745
Rammesaga fra Voss.
DSC_7746
Rammesaga har smidde beslag for feste av bladet.

 

Sagbladet:

 

DSC_7493
Sagbladet ble laget av ett gammelt bandsagblad fra ei tømmersag. det er 1mm tykt. De originale tennene måtte kappes vekk.
DSC_7497
Bladet er klart til å få nye tenner.
DSC_7499
Sager ut tenna grovt med en baufil etter en mal i første omgang.
DSC_7503
Oppmerking for tannindelingen.
DSC_7506
Den hjemmelagde sagklemma.
DSC_7510
Filer tenna med trekantfil og vigger de til slutt.
DSC_7513
Jeg bruker skaft i begge ender på filen, filen er montert slik at skafta holdes i vater når man filer.

DSC_7517

Langvedtanning.

Jeg lagde mine egne beslag for å spenne opp bladet menn planlegger å få smidd kopier av de originale på rammesaga fra Voss. Iden til de hjemlagde beslaga fikk jeg fra Blackburn Tools.

DSC_7518
En gammel firkantkanal.
DSC_7521
kappet og slisset inn for bladet.
DSC_7519
Borer hull i bladet for festesplinter.

 

Endelig trearbeid, det er trivelig.

DSC_7523
Bjørk til tverrarmene.

 

DSC_7526
Sager og høvler ut emne til tverrarmene og merker opp for tapphull.

Fotsaging.   Høvling av en Fjøl.

DSC_7530
Hugger tapphull.
DSC_7533
Grei måte å bli kvitt sponen når man stikker ut siste resten.
DSC_7535
Høvler og kapper til emne for de stående rammene.
DSC_7536
Merker opp for tapphull, har litt overmål på lengden.
DSC_7548
Klassisk måte å merke/lage ei veit for saga. fasen på jernet skal være mot vinkelen slik at man ser hva man gjør.
DSC_7544
Snur jernet og skjærer ut veita
DSC_7551
Nå kan jeg starte med saga i veita, uten at den river i starten på snittet.
DSC_7556
Sager ut tappene med bredsag, dette bør gå uten senere justeringer.

Bredsag.

DSC_7558
Merker på fasongen på tverrstykkene og sager de ut med rundsag.

Rundsag.

DSC_7567
Forsetter med rasp og fil.
DSC_7569
Merker på avfasing på hjørnene.
DSC_7570
spikker ut med tollekniv og bandkniv.

DSC_7577

DSC_7578
Går over med rasp og fil før de er ferdig.
DSC_7580
Monterer delene og spenner opp bladet, det er bare spennet i bladet og friksjonen i de trange tappene som holder saga sammen.
DSC_7584
Rammesaga er ferdig, det er ikke en nøyaktig kopi i utforming av ramma men prinsippet er det samme. Den går godt i tør furu, har ikke fått testen den i rå furu enda, mulig den må vigges litt mer da.

På Bloggen Høvelbenk skriv Roald Renmælmo litt om skandinavisk sløyd historie og den svenske sløydens far Otto Salamo, han viser til ei bok The Teachers’ Hand-book of sløjd skrive av  Otto Salamon i 1892. I denne boka står det litt om rammesaga og bruken av den i sløydsammenheng. Det er interessant at han ser for seg denne store saga som ett verktøy i sløyden til oppdeling av emner. I Bøkene til Kjennerud-Løvdal er ikke denne saga nevnt, der er den største saga til oppdeling av emner fotsaga. Jeg limer inn ett utklipp fra Otto Salamon si bok her.

Rammesag tegning
Illustrasjon fra boka.
Rammesag tekst
Teksten fra boka til Otto Salamon.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s