Stegeverk, bygging av ei stegeverksløe.

 

Stegeverket er en konstruksjon som hører hjemme i Vest-Agder. Denne byggemåten er funnet først og fremst i løer, menn jeg antar at den også har vert brukt i andre uthusbygg. Byggemåten er ikke systematisk registrert og det finnes nokk mange flere der ute som ikke vi er klar over.  Det er først og fremst Helge Paulsen, tidligere ansatt i Vest-Agder fylkeskommune som har dokumentert byggemåten og han er nokk den personen som har best samlet oversikt over dette. Jeg har fått løyve til å bruke noen av skissene hans i denne artikkelen, og takker for det. Vegard Svarstad fra Vest-Agder museet kontaktet meg og ba meg om å delta på byggingen av et stegeverk på frilufts-museet i Kristiansand. Det har vert veldig interessant å få anledning til å gå inn i dette. Stegeverkskonstruksjonen finner vi både i innlandet og ute ved kysten i Vest-Agder, det var ett slikt kyststegeverk vi skulle bygge på kurset. Kystbygninger er ofte preget av den vanskelige materialtilgangen spesielt bygginger som er bygd på 17 og 1800-tallet, da skogen i stor grad var uthogd i kystlyngheilandskapet.

 

H. paulsen 3H. Paulsen 4H. Paulsen 6  Alle tegninger. Helge Paulsen.

Bygget på tegningene til Helge Paulsen har vert reparert flere ganger, konstruksjonen er litt forandret.  Vi ser at det klassiske løegrunnplanet er intakt.

h. Paulsen 7

 

På denne tegningen til Helge fra Hidra ser vi samkomme mellom stav, bete og stavlegje med skråbiten (bandakroken) som låser stavlegja fra å bli spent ut av sperra. takkonstruksjonen variere ganske mye på stegeverket, noen kan ha reine sperretak menn andre har åstak, det finnes og varianter med åser og smekre sperrer oppå.

På samme måte som med Vossagrindverket eller stavaløene på Voss så har tradisjonene for bygging av stegeverket gått tapt. så lagt vi kjenner til nå i alle fall.

Rekkefølgen i byggingen og system for oppmerking med mer er derfor ett valg jeg har gjort utfra andre byggetradisjoner i Norge der vi har fått overført denne kunnskapen. På mange måter kan vi si at sjølve konstruksjonen slik den er satt sammen uansett styrer dette i noen grad.

Materialene til bygget, krokete lauvvirke hovedsakelig av bjørk og osp.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (76)

Når det melte seg behov for ekstra tømmer ble det felt på plassen.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (4)
Bilde. Vegard Svarstad
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (7)
Bilde. Vegard Svarstad.

Først la vi ut betene i tomten. det som er litt spesielt med stegeverket er at betene ligger med kuven, krylen, slengen ned. de ligger altså i bygget slik som de mest naturlig vil legge seg av sin egen vekt og form.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (14)
Bilde. Vegard Svarstad.

Neste operasjon var å felle på stavlegjer og begynne å tappe i ås-stavene, disse står på betene med noen lange kraftige tapper.

Kurs, stegeverk Kristiansand  (62)
Ferdige åsstaver med tapp i begge ender, den lange tappen går i gjennom åsen.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (34)
En enkel skaring (skråskjøt) på stavlegja.
Kurs, stegeverk Kristiansand  (14)
Novet (fellingen) mellom bete og stavlegje.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (23)
Bilde. Vegard Svarstad.

Alle åsstavene og stavlegja er på plass.

 

Vi fortsatte med å felle i skråbiten. Denne blir naglet fast i beten med to 5/4″ nagler.

Kurs, stegeverk Kristiansand  (32)

 

 

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (35)
Vi diskuterer utmåling av takvinkler og innfelling av åser.

På dette bygget skal takvinkelen være 37 grader, når det er et åstak trenger vi å vite høyden på mønet. 37grader takvinkel er etter gamle brøker ett 3/8 dels forhold mellom bredden på bygget og høyden på mønet, høyden på mønet er 3/8 deler av bredden mellom senter stavlegjer.  For å ha kontroll på at toppen av åsene havner på riktig høyde selv om det er mye rot/topp avsmalning på åsene kappet vi åsstavene etter mål og snor slik at overkanten på disse ble utgangspunkt for topp åser. på de originalbyggene vi har undersøkt dette, ser vi at åsstavene er tappet helt gjennom åsen, mulig dette er grunnen.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (97)
Tappene på åsstavene blir klargjort.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (115)
Åsene er felt nedpå.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (103)
Det er ikke toppen på åsen som må «treffe» det er siden i det planet taktekkingen kommer. Det blir nokk litt øksing og justering for å få noenlunde rette takflater.

 

Før takkonstruksjonen demonteres merker vi bygningsdelene slik at de kommer tilbake på rett plass i bygget under montering.

Kurs, stegeverk Kristiansand  (35)
Ofte er stavene av suler, trær med greinkløft. menn det kan være uten også. Her ligger material til stavene klar.

Når takkonstruksjonen er demontert kan vi begynne å felle stavene og snedbanda i betenene.  Vi hugger til stavene med grøyp (sliss) og alt først, deretter merker vi fellingen over på beten.

Kurs, stegeverk Kristiansand  (46)
Hans Petter Musum hugger grøyp for beten i staven.

Når stavene er felt i hugger vi inn snedband og nagler de fast.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (125)
Justerer toppen på staven slik at den ikke stikker opp i stavlegja. Bilde. Vegard Svarstad.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (133)
«Grindene» reises. i Ryfylket kaller de ei grind (staver, bete, snedband) for ei reise. i Nordhordland kaller vi det for ei grind.
Kurs stege. Vegard Svarstad.  (134)
vi Sprøyser (stiver de av) midlertidig.

Kurs stege. Vegard Svarstad.  (144)

Stegeverket er montert, avstiving på lang må hugges i før konstruksjonen er ferdig.

IMG_6001
Bilde. Vegard Svarstad
IMG_5995
Bilde. Vegard Svarstad

Vossagrindverk, bygging av ei vossaløe.

På begynnelsen av 2000-tallet, under en samtale med Knut Øvstedal fortalte han at det var en særegen stavkonstruksjon i løene på Voss. Han viste meg rundt på noen av disse og forklarte litt om konstruksjonen. I forbindelse med at det skulle bygges ett nytt uthusbygg på gården Hefte på Voss ble det foreslått å bruke denne lokale stavbyggingstradisjonen. Vi har ikke noe spesifikt navn på denne konstruksjonen og det er heller ikke gjort nokk registrering av de ulike variantene til at vi kan se variasjoner over tid og geografisk innenfor Vossadistriktet. Den dokumentasjonen jeg har vert med på har vert i forbindelse med boka til Jon Bojer Godal om bæresystem i eldre Norske hus. Steinar Moldal, Jon Bojer Godal og jeg hadde en synfaringsrunde i løpet av to dager. seinere i forbindelse med nybygget på Hefte fikk jeg hjelp av den lokalkjente og bygningskyndige Kåre Herfindal til å ta en ny runde, vi var på tre løer og noen mindre uthus.

Det ble besluttet at selve byggingen skulle arrangeres som ett kurs, det var bygningsvernsenteret på Voss som sto for organiseringen av dette.

En løe på Helleve som Kåre Herfindal viste meg ble utgangspunkt for nybygget.

Helleve, øyjord under Fjose TO. (107)
Løa på Helleve.

I grove trekk kan man si at det fra gammalt av har vert tømra løer i Vossa distriktet de stavbygde slik vi ser dem i dag har stort sett blitt bygd ved siste utskifting eller seinere. Det er uansett grunn til å mene at stavkonstruksjonen er en videreføring av eldre byggetradisjoner på Voss. Det har vert stavbygninger på Voss tidligere og den mest kjente av disse er Finneloftet fra 1295. Men vi kjenner til at utløer, saghus og lignende også har vert stavbygninger.

 

IMG_8616
Illustrasjon av Finneloftet fra boka Norske tømmerhus fra mellomalderen band V av Arne Berg.

Vi ser at konstruksjonen i løene på Voss har flere likhetstrekk med Finneloftet, det kan være tilfeldig eller det kan være en byggmester som har tatt utgangspunkt i noe kjent og som har tatt i bruk denne varianten på slutten av 1800-tallet. Enda en mulighet er at Vossaløene er bygd etter en gammel stavbyggetradisjon på Voss. Vi tror at nærmere undersøkelser og registrering av flere bygninger kan gi oss svar på noen av disse spørsmåla.

Tradisjonene for selve rekkefølgen og fremgangsmåten for å bygge slike vossagrindverk er tapt. Men jeg har vert med å bygd en del ulike varianter av uthusbygg i stavverk rundt om i Norge, flere av disse har en dokumentert og til dels levende tradisjon for rekkefølge og fremgangsmåter. Med utgangspunkt i dette var det egentlig ganske greit å velge fremgangsmåter som passet inn i vossasystemet. Det betyr ikke at det er akkurat slik det ble gjort når originalbygget ble bygd, menn det virket som en logisk måte og det fungerte godt.

Først skjøtet vi sammen den nedre stavlegja, på originalbygget var denne i hel lengde menn vi fikk problemer med å skaffe langt nokk tømmer. skjøten vi brukte har jeg sett på andre løer på Voss, men også i grindløer. Det er også vanlige låseskjøter (fransklås) i noen vossaløer.

Etter at den nedre stavlegja var ferdig skjøtet sammen  i full lengde med låseskjøt kunne vi legge ut hovedbetene, betene ble forberedt med et lite uttak (hakk) der «setet» for staven skulle komme. Dette ble gjort for å få satt beten opp stødig, og for å ha ett utgangspunkt for å felle staven senere i prosessen.

Vossagrindverk Vegard Vestagdermuseet. (52)
Vi har satt opp og rettet av betene, stavlegja ligger klar med skjøt. Bilde: Vegard Svarstad Vestagdermuseet.
Vossagrindverk Vegard Vestagdermuseet. (63)
Vi har satt stavlegja opp, den er klar for merking.

Bilde: Vegard Svarstad Vestagdermuseet.

Vossagrindverk. T oalann (10)
Vi har tømra nedpå de første stavlegjene.

Sammenføying mellom staver og beter er et vanlig nov, midtstolnov (raulandslaft) slik sett er det to omfar med vanlig hustømring øverst på vossagrindverket.

 

Vossagrindverk. T oalann (4)

Understokken er tilhugd, vi setter opp overstokken og merker og hugger novet grovt slik at stokke faller godt nedpå understokken.

Klikk på bilda for bildetekst.

Bildene over er tatt av Vegard Svarstad.

Vossagrindverk. T oalann (11)
Stavlegjene er tømra nedpå og neste omfar med hovedbeter blir tilpasset.

Neste steg er å hugge på mellombeter og klargjøre de for nålene.

Når mellombetene er på kan vi tømre nedpå de øverste stavlegjene.

Vossagrindverk. T oalann (16)
Den øverste stavlegja er på og vi har tilpasset nålene. Vi ser også merking for sperrehakka.

 

Vi merket opp sperra (lagde sperremal) etter 5/8 slik som det er på Vedskjulet på Hefte, dette vedskjulet har om lag samme konstruksjon som løa vi kopierer. Prinsippet er slik at lengden på sperra blir 5/8 del av husbredden, dette gir 37 grader takvinkel.

Vedskjulet Hefte  (2)
vedskjulet på hefte er også vossagrindverk av samme typen som mange løer, vi ser at det er tre beter, ikke to slik som på løa. den øverste stokken er det de kaller bandastokk på Voss, det er enten en bandastokk, bandakrok (av tre) eller en stor bindhake som låser stavlegja fra å bli pressa ut av sperra. på «vår» løe skal det brukes bindhake.

Sperra blir målt ut, merka og hugget til.

Hakka for sperra i stavlegja ble merka og tilhugd. Vossagrindverk Vegard Vestagdermuseet. (162)

Vossagrindverk. T oalann (15)
Den øvre konstruksjonen på bygget er ferdig, vi har merket delen slik at alt skal komme på rett plass under montering.

Neste steg er å demontere alt og forberede seg til å felle inn staver og snedband (skråband)

Snedbanda ble montert, de står brattere en 45 grader, slik som på originalbygget. Det varierer om det er brukt trenagler eller spiker i banda.

 

Vossagrindverk. T oalann (27)

Stavparene (grindene) er klar for reising.

Vi reiser grindene.

Deretter blir alt montert opp slik det låg på bakken.

Vossagrindverk. T oalann (1)

Dette er så lang vi kom i løpet av kurset, bygget mangler permanent skråavstiving på langs, denne er mest praktisk å hugge på etter reising ser det ut til på vossagrindverket.

Badehuset, Skudeneshavn.

 

57 - 79 løå 008
Badehuset før restaurering, det har blitt brukt som garasje den siste tiden.

 

Restaureringa av badehuset i Skudeneshavn.

På oppdrag fra Håndkraft i Karmøy var jeg med som instruktør på restaureringa av grindkonstruksjonen på badehuset. Bygget var opprinnelig ei løe som ble ombygd til badehus for fiskere i begynnelsen av 1900-tallet.

Del 1. Av kurset var oppmåling med sikte på å dokumentere bygget for videre arbeid, vi måtte vite hva som skulle skiftes ut og hvordan, vi merket alle bygningsdelene og målte opp plasseringen av alle delene i primærkonstruksjonen.

DSC_6803
Eieren sine tegninger av bygget, legg merke til forskjellen i takvinkel på gavlene.

 

Del 2. Var selve restaureringa av grindkonstruksjonen, Mangor Bordsen som har hovedansvaret for restaureringa totalt sett hadde i mellomtiden demontert alt bortsett fra hovedkonstruksjonen.

Vi måtte supplere med mer oppmåling før vi følte oss trygge på å demontere resten av bygget.

Restaureringen ville vi gjennomføre etter samme rekkefølge og prinsipp som ett nytt grindbygg.

Det var en del ekstra utfordringer på dette bygget, det er bygd etter tomten, gavlene er ute av vinkel og hele bygget er ca. 1,5 meter smalere i ene enden. Dette får følger i tak-konstruksjonen, mønet er i vater slik at takvinkelen fra ene gavlen til den andre er veldig ulik. En annen ting som er uvanlig på dette grindbygget er at det er syllstokk som stavene er tappet nedi, det er også skråspenn som avstiver bygget på langs (fra syll til stav) og ikke vanlige snedband.

DSC_6798
Rune Jonsen sin opptegning av grunnplanet.

 

Det var store skader på denne konstruksjonen, mange av originaldelene var kappet vekk i forbindelse med senere bruk av bygget til garasje, i tillegg var det råteskader og setningsskader. Selv om vi var tilbakeholden på å skrote originalmaterialet ble det nødvendig å bruke ganske mye nytt tømmer.

DSC_6775

DSC_6784

I grove trekk ble restaureringen gjennomført som følger.

  1. Vi demonterte hele bygget. DSC_6773
  2. Vi la i stor grad ut ny syllstokk og tappet i nye tapphull.
  3. vi la ut stavlegjene på avbindingsplassen (arbeidsplass på siden av bygget) og skjøtet inn nye stokker der det trengtes.
  4. Stavene ble tilpasset i stavlegja (langveggene blir bygd) DSC_6779
  5. Vi la deretter ut stavlegjene på avbindingsplassen med tilsvarende avstand og vinkel som de skulle ha i det ferdige bygget. DSC_6774
  6. Vi målte inn betene etter dette og produserte grindene (stavparene med bete og snedband) i tomten.DSC_6791DSC_6843
  7. På avbindingsplassen reiste vi ett originalt sperre-par i hver ende av stavlegjene. Vi strakk opp snor i mønet og målte inn hvert enkelt sperr, denne framgangsmåten var nødvendig på grunn av den varierende takvinkelen menn også på bakgrunn av at hakkene for sperra i stavlegja varierte sterk i dybde og plassering. Alle sperra var ulike.
  8. Sperra ble till-hugd og tilpasset individuelt og merket for riktig plassering, noen av de gamle sperra kunne brukes opp igjen og passet overraskende godt i sammen med de nye.
  9. Grindene ble reist i tomten etter hvert som de var ferdig.
  10. Vi la stavlegjene opp på grindene og sperrene ble reist på toppen.DSC_6846IMG_8530

 

 

Lars Olav Eilifsen.Litt om krefter i grindbygg.

 

Lars Olav Eilifsen er en grindbygger fra Vaksdal, han har arbeidet litt med å rekne på kreftene i grindbygg, han sendte meg ett håndskrive dokument på dette i posten. jeg synes det var såpass verdifullt at det måtte deles.  Med god hjelp fra en god venn til å skrive brøkene på en fornuftig måte i Word har jeg omsider klart å få dette inn på Strilamaksel. Håper det kan være til nytte for flere. Eventuelle skrivefeil er mine.

Mange takk Lars Olav for at du deler dette med oss.

 

Skjermbilde 16

Litt om krefter i stavbygg.

 

Me vil her sjå på horisontal kraft frå sperr.

Denne kraften må betahalsen ta opp som strekkrefter og betahovudet som skjærkrefter . Spaltefastleik og trykkfastleik, kjem og inn.

For å synligjøre tek me eit døme, Prestenaustet på Bruvik, eit stavbygg med helletak reist i 2015, høver til det.

Betar snidband og nagler er ask, øvrige materialer er furu.

Senteravstand stavlægjer og avstand mellom sperrehakk i desse er 4,5 m.

Lengde langs innretningslina på sperr:

Skjermbilde

Takvinkel vert då 37°.

Dette gjev:

L          =          2,88m

a          =          0,64m

H         =          1,69m

 

 

Taklast q

 

Permanent taklast    =          70kg/m2

Korttid, snø               =          160kg/ m2

Eigenvekt (permanent) til tak må regnas om til horisontalplan:

Skjermbilde 2

Snølast (variabel): Skjermbilde 3

 

Det må leggjast til ein tryggleiksfaktor, ein vanleg kombinasjon som gjer total taklast er:

Feilretting X variabel last.

Taklast Q vert då:

Skjermbilde 4

 

No finn me fram likninga for horisontalt trykk frå sperr:

enda en feilretting på AX

AX

Dette er horisontalt trykk mot stavlægja for kvar meter tak.

 

Om ein studerar likninga for Ax, ser ein at om a vert sett til L/2 vert Ax = 0.

 

Kva toler så beten?

 

No må me sjå i tabellar. Me nytta NS-EN med nasjonalt tillegg NA.

 

lastvarigheit og klimaklasse

I tabell NA. 901 klimaklasser vil ein finne klimaklasse 2 som høveleg.

Tabell NA. 22 syner døme på plassering i lastvarighetsklasser. Det er den faktoren til last med kortast varighet ein skal nytte om ein ser på fleire laster samstundes. Bygget står i fjæresteinene på Bruvik så ut i frå tabellen vel eg: snø og korttidslast.

 

I tabell 3.1 – verdier av K mod finn me:

lastvarigheitsklasse

Konstruksjonstre

Klimaklasse 2

Korttidslast 0,9

 

Ein tryggleiksfaktor må og velgjast, vanleg er:

 

1,15 for limtre

1,25 for konstruksjonsvirke

1,3 forbindelser bolter, dybler, spiker

 

Tabell 1. Strength classes, fastleiksklasse

fasthetsklassar

Her er beten av god grønask, som kjem under hardwood, som eit forsiktig estimat nyttar eg C24.

 

Kva toler så betahalsen?

2017 1 g

 

Skjermbilde 7

Tversnitt betahals

Skjermbilde 8

 

Kva toler så betahovudet?

2017 2

 

Skjermbilde 10

 

Arealet av betahovudet som tek opp skjærkrefter:

Areal betahove

Skjermbilde 11

 

Her kjem og inn spaltefastleik, evnen til å motstå kløyving. Det gjeld å få kraften nær beten smale betaøyro.

 

Stav

Stavane er furu av god kvalitet så me seier dei stettar C24.

Me vil sjå på tilleten spenning og trykkkraft mot betahovudet.

Nytta tabell: Treteknisk 86 Tabell 1. Anbefalte verdier.

 

tabell 1

2017 3

 

Skjermbilde 13

Skjermbilde 14

Skjermbilde 15

 

Er det grunn til redsla?

 

Horisontal kraft frå tak for 3m:

Horisontal kraft

Hals, hove,stav toler

 

 

 

 

 

 

Sjå gjerne lauvtrebruk.no

Mekaniske egenskaper. Verdiene gjelder for små feilfrie prøver.

Har du Trond skrive at det i tradisjonene vert nytta gjerne kvist i betahovudet?

Ja Lars Olav det er vanlig å sikte seg inn på ein kvistkrans i betahove om ein klarar det. Sjå bilete under, eit ekstremt tilfelle. Trond.

Neset (5)

 

For å seie som Bojer Godal, her må det vidare gransking til.

 

Dette må ikke nyttast til å beregne bygg!!!

 

Lars Olav Eilifsen                                                                larsolav.eilifsen@gmail.com

P.B. 82

5726 Vaksdal

 

Vaksdal 04.04.2016

Verktøykiste. Tradisjonell norsk modell.

Jeg har snekra ei verktøykiste på oppdrag. Kista er av den tradisjonelle typen og jeg har tatt utgangspunkt i de jeg har sett av eldre kister, spesielt er det kista til Maans Maansen jeg har tatt mål av. Hele prosessen fra grov plank direkte fra sagbruket er gjort etter tradisjonelle prinsipp, spesielt med utgangspunkt i sløydboka til Kjennerud-Løvdal.

Se ellers vanlig sinking etter Kjennerud-Løvdal.

Verktøy.Tveito, Lindås 01
Verktøykiste fra Nordhordland.

 

Verktøy.Tveito, Lindås 02
Samme kista, vi ser at det er leddik (skuff) oppunder toppen av kista.

 

Verktøy.Mons. Monson 72
Kista etter Maans Maansen.

Se også dokumentasjonen av kista til Maans Maansen med innhold.

Verktøykiste  (1)
Kista er sinka sammen av material med ganske stor kvist.
Verktøykiste  (8)
Hengsel beslaga går ned bakpå kista og forsterker den.

Verktøykiste  (5)

Verktøykiste  (6)
Leddiken er fin til å oppbevare måleverktøy og slikt.
Verktøykiste  (7)
spikeren som fester beslaga er klinka på innsiden.

Verktøykiste  (2)

Det er Steen Nielsen som har smidd beslaga.

 

 

Støtbrett, Kjennerud-Løvdal.

Nr. 239. Støtbrett.

Teksten er fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

Bjørk i klossen ellers furu. Når vi limer klossen på, må vi sette den nøiaktig i vinkel. Den øverste delen av støtbrettet bør ikke limes på, men festes med skruer til den underste, for dersom vi limer den, blir det vanskelig å få rettet støtbrettet av når det siden er blitt høvlet i klossen så den er skakk.

Illustrasjon Støtbrett
Illustrasjon fra boka.

Støting av en kort flate (bruk av støtbrettet)

Støting av en kort flate, Kjennerud-løvdal

 

 

37: Støting av en kort flate.

Teksten er fra sløydboka, bilde og bildetekst er mine.

Fri støting faller svært vanskelig på et smalt stykke. Vi kan lette oss arbeidet på to måter. a) med et hjelpestykke. 1) ta en trebete som er jamntykk med selve stykket og i alle fall ikke tynnere, og så brei at den er stiv nokk (2-3 cm). Spenn begge sammen kant mot kant i baktangen og så lågt at de ikke står mer enn 0,5-1 cm over benkeflaten og så kantene særlig øverst blir klemt tett sammen. 2) Fas av det borteste hjørnet av hjelpestykket så det ikke kan flise sig, og støt så. Hjelpestykket gjør dobbelt nytte, det gir dig en lenger flate å høvle på, og det hindrer som sagt stykket å flise sig. b) Med støtbrett (tysk: Stosslade). Støtbrettet bruker vi bare når vi skal støte smale og tynne stykker. 1) Spenn det fast mellom hakene og legg stykket tett inntil klossen så enden kommer en hårsmonn frammenfor. 2) Ta en skarp høvel, helst langhøvel, legg den med siden ned på det underste støtbrettrinet og med sålen mot den flaten som du skal støte. 3) Hold høvelen med høire hand, legg tommen og handflaten ovenpå den siden av høvelen som vender op og stikk de andre fingrene inn i fliseholet. 4) Før så høvelen med høire hand, hold stykket fast med venstre og skyv det framover ettersom det trengs. Pass fingertuppene for høveltannen.

Støting av en kort flate  (7)
Stykke som skal støtes til høyre, hjelpestykke med avfasing til venstre.
Støting av en kort flate  (10)
Støthøvler med langhøvelen.
Støting av en kort flate  (2)
Støtbrett og langhøvel, om tanna på langhøvelen er slipt med bue (grovlanghøvel) så fungerer den dårlig på støtbrettet.
Støting av en kort flate  (5)
Støter med pusshøvelen det fungerer godt. Støthøvling sliter på tanna og høvelsålen, spesielt i hardved. Jeg må snekre meg en langhøvel til, en «finlanghøvel» som jeg kan ha med rettslipet tann.
Støting av en kort flate  (6)
Stykket som vart støthøvla på støtbrett.

 

Om støtbrett.

Fri støting.

Fotsaging, etter Kjennerud-Løvdal

 

  1. Saging for fot. English versjon.

Tekst fra sløydboka, bildetekst og bilder er mine dersom ikke annet er nevnt.

Når vi fører sagen som billedet på side LXXXII viser, kaller vi det å sage for fot, og vi kaller sagen fotsag. Den måten måten å føre sagen på bruker vi når vi har mye tung saging, t. eks. når vi sager planker og tykke bord langsetter. Kroppstillingen er som til annen tung saging. 1) spenn stykket fast mellom hakene så saglinjen kommer litt utenfor benken, grip med høire hand om knotten og sagarmen og med den venstre om den andre enden av armen og før sagen rett op ned. 2) Da tennene på fotsagen peker nedover, biter den bare når den går nedover, og derfor må vi da klemme den litt framover; opover skal den gå lett. Når vi har fått fotsagen i vår makt og kan føre den støtt, går sagingen både fortere og tar mindre på kreftene enn når vi sager på vanlig vis. 3) Også når vi skal sage etter buede linjer, lønner det sig å sage for fot ifall vi har mye og tung saging, men sagen må være mye lenger enn vår vanlige rundsag.

Fotsaging  (5)
Illustrasjonen fra boka, side LXXXII.
TO: Sjur Nesheim har lært fotsaging som en del av fagtradisjonen han sto i. om emnet kneip på saga brukte han å sette tollekniven i sagskaret, han brukte også talg på sagbladet for å få det til å gå lettere. Bilda er fra ett dokumentasjonsprosjekt med Sjur som informant om snekring av dører. Prosjektet var ett samarbeid med HIST. NHI. og HFK.

Oljing av høvel etter Kjennerud-Løvdal

 

  1. Oljing av høvlene.

Tekst fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

Det lønner sig godt å sette høvlene inn med olje, for de blir da litt tyngre, glir lettere og slår sig og slites mindre. Legg en trekloss under sponholet og en spennkloss tvertover oversiden av holet, sett på en skruetvinge og fyll holet med rå linolje. Fyll på på nytt når oljen er minket. Hold på med det nogen dager til oljen tyter ut, den viser sig særlig på endene av høvelen. Stryk til slutt også på olje utvendes, men ikke før veden er mettet, for når høvelen er blitt lufttett på utsiden, suger den ikke lenger oljen så sterkt til sig. Det er derfor best at høvelen oljes før den lakkeres eller poleres.

 

Oljing av høvel  (3)
Høvelen står klar for oljing. viktig at linoljen er kaldpressa.
Oljing av høvel  (4)
Fyller sponholet med olje.
Oljing av høvel  (6)
Etter tre døgn begynner oljen å vise seg i endeveden. Denne høvelen er ikke helt mettet, men jeg synes det var nokk.
Oljing av høvel  (7)
Oljen har begynt å vise seg i front også.
Oljing av høvel  (8)
oljer høvelen utvendig.
Oljing av høvel  (10)
Høvelen er ferdig olja.
Oljing av høvel  (9)
Kanskje jeg skal polere denne senere.

 

 

Spenning i høvelbenk og høvle tynne emner. Kjennerud-Løvdal

62 a. Spenning i høvelbenk for høvling.

 

Teksten er fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

  1. Hold benkeplaten ryddig. 2) Sett den fremste haken i baktangen så langt borte at åpningen blir minst mulig (hvorfor?) 3) Sett hakene så lågt at høvelen ikke når dem og blir skjemt, sett dem på den halve tretykkelsen. Bruk klubben om det trengs, aldri hammaren (hvorfor?) 4) Breie stykker bør spennes i framtangen når de skal høvles på kantene og ikke mellom hakene, menn spenn aldri et smalt stykke i framtangen for da vil tangbrettet gå i sund. Spenn aldri stykkene hardere fast en det trengs. B) pinning. Er det svært tynne stykker må det pinnes, d. v. s. de må festes med trenagler til et plant bordstykke, og de må da ha så godt overmål at du etterpå kan skjære pinneholene vekk.
DSC_6099
Prøver å få minst mulig åpning på baktangen, ellers får man ikke god støtte under bordet for høvling. det er om å gjøre å ikke spenne opp for hardt, då bøyer emnet seg litt og høvlingen blir unøyaktig.

 

 

Pinning.

Trykk på bilda for tekst og full størrelse.

DSC_6110
Høvler det tynne emnet.

Fin pusshøvling.

Høvling av en fjøl.