Restaurering av Botnahytta.

Botnahytta Roldsvåg Samnanger (1)

Restaureringsarbeidet:

Botnahytta var i stor grad forfalt da restaureringsarbeid startet.

Botnahytta Roldsvåg Samnanger (6)Botnahytta Roldsvåg Samnanger (12)DSC_4974
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I hovedsak skyldtes det sterke forfallet at hytta har stått med det som antakelig i utgangspunktet har vært tenkt som ett et undertak.
IMG_20150601_0001IMG_20150601_0002
Dette undertaket hadde ingen utstikk på opp siden og forsynte dermed tømmeret med friskt vann gjennom hele året.  I tillegg har papptekkingen blåst av og blitt skadet med ujevne mellomrom.
Dette har skapt store skader også i undertak og delvis i åser.
En privat tvist om eierforhold til grunnen som vi ikke går nærmere inn
på her, hadde lagt en demper på vedlikeholdsinitiativer siden tidlig 80-tall. Til tross for et langt kommet forfall viste det seg på synfaring at hytta fremdeles hadde store antikvariske verdier i behold. Det meste av interiøret var tatt ut av hytta og satt på lagring av framtenkte
personer, spesielt Bjarne Øvredal, som har vært en ildsjel for bevaring av hytta. Hans arbeid med presenninger på taket og ivaretaking av interiøret har vært av avgjørende betydning.
Vinduer, dør, gulv og kort sagt mye av det som var avgjørende for opplevelsen av det opphavlige interiøret i hytta under krigen, var nærmest intakt. Dette til tross for at hytta i realiteten var nær med å kollapse av de store råteskadene i veggtømmer og bærekonstruksjon.
Hytta ligger ca. 1 times gange fra nærmeste veg i bratt terreng. Det vanskeliggjør og kompliserer alle typer tiltak. I tillegg var den fremdeles pågående private konflikten direkte styrende for valg av
framgangsmåte i restaureringsarbeid. Hytta kunne ikke demonteres, men måtte restaureres på plassen.
Hytta var tømra som jaktbu av ubearbeidet furutømmer som ble felt og kjørt fram fra haugene rundt Botnavannet hvor hytta ligger plassert på et lite nes eller tange. Selve tømringa, novet som ble benyttet
er et lite mysterium. Novet har en type 6-kanthals og en form for skjulte kinninger som i virkeligheten er mer som en gjæring eller rett 45′ fals fra medragsmot til medragsmot.
Novet er ellers ikke kjent i Hordaland, hvis vi ser bort fra andre hytter oppført av tømreren av Botnahytta og hans læremestere i faget.
Bildet er fra Høyseterkvanndalen og hytta er tømra av Osvald sin læremester. Novet er kjent andre steder i landet, men er da på eldre bygg, blant annet fra 1600-talls bygg i Trøndelag.
Disse forutsetningene med det ukjente novet, beliggenheten og restriksjonene som ellers var på gjennomføringen, ble førende for det videre arbeidet.
Gjennom flere møter og synfaringer med de involverte ble selve tenkemåten som skulle ligge til grunn
for valgene i restaureringsarbeidet utarbeidet. Det ble klart at snarlig sikring av bygget, altså en eller annen form for restaurering sommeren 2015, måtte være førsteprioritet. Det var svært usikkert om
hytta ville tåle enda en høststorm eller snøvinter.
Det var videre et sterkt ønske om at mest mulig av det originale interiøret
og atmosfæren måtte bevares. Derfor ble den første strategien en såkalt osteklokkebevaring, der vi ønsket bare å bytte
syllstokker og bygge et bærende hus utenpå hytta med opplengjere og kledning og da med det eldre tømmeret som en kulisse inni. Med dette i tankene tok vi en ny og enda grundigere synfaring med
vurdering av de originale stokkene. Vi kjente allerede til at tre av fire syllstokker var helt eller delvis vekke. Videre oppover viste det seg at det ikke var skrue- eller spikerfeste i noe av tømmeret før på 3.-6.
omfaret på sør, øst og vestvegg. På det sørvestre hjørnet var tømmeret sterkt angrepet av innråte helt opp til og med stavlegja. Vi måtte endre strategi. Løsningen vi mente å kunne gjennomføre med de ressursene vi hadde til rådighet, ble en type både-og løsning. Vi måtte bytte en hel del tømmer på tre av veggene, men ikke mer enn høyst nødvendig med håp om at opptørking og et fortsatt tørt klima bak kledningen vil bremse den videre råteutviklingen i hytta.
Restaureringen ble utført slik at det ligger an til videre utskifting lengre opp i konstruksjonen, men da anslagsvis om 40-70 år uten at det må
gjøres inngrep i det arbeidet som nå er utført. Kun én stokk er
bearbeidet for tilpassing mot det eldre tømmeret (denne ligger øverst i det området av det sørvestre hjørnet der vi forventer senere utskiftinger).
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bilde: Den øverste nye stokken i det sørvestre hjørnet måtte bearbeides for å treffe på omfaret. Vi ser og at det som er igjen av originalstokker i dette hjørnet er i svært dårlig forfatning.
Ellers er alt nytt tømmer bortimot ubearbeida rundstokk slik
det var opphavelig.
Vi målte opp hytta så godt det lot seg gjøre med tanke på at veggene var delvis utrast og sammentrykt i flere hjørner. Deretter tømra vi opp alle de nye omfara ved et verksted i Rolsvåg. Det var fra 2 til
6 stokker i høyden.
IMG_0842
En dugnads gjeng med 2-3 mann hadde på forhånd plukket ut tømmeret etter dimensjon, felt det og barket det.
BarkengjengenArbeider15
Tømmeret var ferskt når det ble brukt. Arbeidet ble utført etter
gjeldende prinsipp om samme verktøy og teknikk så langt dette lot
seg lese på originalbygget. For å kunne hogge de uvante og litt utfordrende nova på en sikker og systematisk måte, måtte det fire omfar med prøvetømring til på stokker som var vraka. Da nytømringen var ferdig ble det fraktet opp til Botnahytta med helikopter. Det videre arbeidet begynte med å plassere 6 mekaniske jekker på hytta. Det var en jekk i hvert hjørne inne og en på hvert hjørne i frambygget.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det var ikke feste til jekkene pga. de store råteskadene. Dette skapte noe hodebry og mye kreativ ingeniørkunst. Vi trengte et system som innebar at enkeltstokker kunne løses ut av nord-veggen og tilpasses til det nye tømmeret på øst og vestvegg.
Det nye tømmeret ble tømra inn ved hjelp av ekstra arbeidskraft innleid fra Osterøy museum og Oselvarverkstaden. Vanlig husmose ble brukt mellom stokkene, og enkle skråskjøter med tapp ble brukt
der det ble skjøta mellom gammelt og nytt.
Bilde: Denis Ghul fra Osterøy museum kapper nov med svansen, Leif Harald fra Oselvarverkstedet steiker middag.
To av de tilsammen fire søylene i sørgavlen er bytta ut og de resterende to søylene som nå er trykkimpregnerte fra 90-tallet, ligger klar på plassen og blir bytta våren
2016. Det var store råteskader i ramen (brystveggen) i sør, men her var det fremdeles skrufeste i kjerneveden og veggen var intakt inne. Inngrep i denne veggen ville medført demontering og mulig utskifting av åser og undertak (original himling). Vi valgte derfor å hugge av den nederste stokken inn til frisk ved i underkant, legge en 3″x6″ under denne for opplegg til søyler og videre feste opplengjer i denne på utsida som støtter oppunder åsene og danner spikerslag for kledning. Kledningen her er
liggende slik som den siste generasjonen med kledning.

Dugnadsgjengen plukket samtidig forsiktig av det som var løst av pappen på taket. De la så pustende undertaksduk og forsterket de punktvis råteskadde åsene med 1 1/2″ x 4″ som ble lagt opp på det eksisterende undertaket og skrudd fast i de underliggende åsene med lange skruer. Videre ble det lagt ny stående panel på forsterkinga og tjærepapp på toppen. Slik har hytta nå bevart den originale panelen og åsene i himlingen inne med et utluftet reversibelt nytt bord og papp tak. Utstikket ble forlenget tilsvarende den originale tekkinga på gamle bilder. Valget av tjærepapp som tekking, er gjort på bakgrunn av at dette har vært tekkinga originalt.

Hytta står nå med kledning bare i søre ramen slik som originalt. Pga. dråpeslag og klimaet ellers i området ønsker vi å kle opp vest- og østvegg, i tillegg kommer novkasserpå sør og nordvegg. Dette er nok et
nødvendig tiltak for langtidsbevaring av bygget. Kledning og oppleng
jer ligger klar på plassen og vil bli montert vår/sommer 2016.
Vinduene og døra trengte bare vedlikehold, men det måtte til ei ny beitskie ved døra. Det originale interiøret er tilbake på plass og en feleovn av samme type som den originale er montert og operativ.
Restaureringen er blitt utført i samarbeid mellom dugnadsfolk og profesjonelle. I hovedsak har de profesjonelle handverkerne utført arbeidet på selve tømmerkonstruksjonen, mens dugnadsgjengen (2
til 3 mann) har utført det resterende arbeidet og bidratt på nytømringen under veiledning.

Nova på Botnahytta.

Merking og hugging.

Tømra i 1941 av byggmester Osvald Midtsæter.

 

Nova har sekskant hals som i prinsippet er midtstilt . Vi ser at noen plasser fremstår kinningen som en rett fals fra meddrag til meddrag. Andre steder er falsen buet langs kanten av stokken, dette kommer når han har justert/hugge ned stokken for meddraging. Det er en del glip i nova slik hytta står nå, hvor mye av dette som er unøyaktighet i tømringa og hvor mye som er setninger og råteskader er vanske-lig å vurdere, det er vell mest kombinasjonen av flere ting. Krymping og vridning under tørk kan og spille inn. Vi ser at Osvald har styrt unna venstrevridde stokker som har sterkest tendens til å vri seg når de tørker.

1. Orientere opp/ned på stokken og lodde og snorslå den i senter på begge ender og under/over.

Oppmerking hugging (1)

2. Legge an stokken sentrert i nova, helst med krylen opp.

Oppmerking hugging (2)

3. Finne fallhøyde ned til meddrag med passer.

Oppmerking hugging (4)

4 Merke fallhøyde på nov.

Oppmerking hugging (5)

5 Trekke av fallhøyden for med-dragning (med).

Oppmerking hugging (6)

7 Stille inn passer etter ny fallhøyde.

Oppmerking hugging (7)

 

Meddraging se punkt 27.

7. Vi merker for overkant stokk i novet.

Oppmerking hugging (13)

 

8. Lodde opp senterlinjen fra stokken under. Det kan være lurt å føre denne streken ganske langt opp, den er fin å ha som referanse seinere.

Oppmerking hugging (14)

9. Lodde og merke bredden på overstokken ned på understokk, det er bredden på den høyden der det er merket for overkant stokk (se punkt 6) som skal føres ned.

Oppmerking hugging (16)

10. Vi fører bredden på understokken opp til underkant på overstokken. I dette tilfellet var det ikke plass til loddstokken mellom, jeg bruker passer kombinert med loddstokk.

Oppmerking hugging (8)

11. Nå merker vi opp for halsen, dette er høyden på halsen og vi halverer slik at vi tar ca. like mye på hver stokk. Vi bruker passeren og merker med samme fallhøyde.

Oppmerking hugging (21)

12. Vi vatrer rundt og stikker opp/ned med passeren, slik at vi får merke for halsen på beg-ge sider av begge stokkene.

Oppmerking hugging (20)

13. Nå kan vi snu stokken rundt og trekke den vekk fra novet. Vi skal merke for meddragsbredden minus litt å justere på ved meddraging. Her bruker jeg ein mal med 45° vinkel og 1″ bredde. Slik blir det 2″ merke for meddragsbredde og vi får merket vinkel på fals/kinning.

Oppmerking hugging (24)

14. Her ser vi merkingen ferdig på underside av stokk. Den 45° spissen er merka på fra streke-ne som representerer stokkbredden under.

Oppmerking hugging (28)

15. Her er stokken ferdig merka, det er og rita opp linjer for ytterkant kinning, men dette er bare for illustrasjon, det er nesten ikke mulig eller nødvendig å tegne opp dette riktig på en rund stokk. Vi må øve oss opp på å hugge en rett flat mellom disse punkta.

Oppmerking hugging (30)

16. vi hugger ut for halsen først, det blir å hugge i en rett linje 90° på stokken fra spissen vi har merka oppe og ned i en spiss mot senter av stokken nede. Først hugger vi bare ned til hals-høyde.

Oppmerking hugging (32)

17. slik ser det ut når det er ferdig hugget ut for halsen, det bør bli ca. 1″ dypt inn fra kanten av stokken og inn til halsen.

Oppmerking hugging (37)

18. Då er det å hugge ut for kinninger, det skal bli en rett linje fra punkta oppe på stokken til punkta nede på stokken. Vi hugger etter 45° merket slik at det i prinsippet skal bli fire gjæringer.

Oppmerking hugging (39)

19. Her ser vi siktelinja som følger 45° merket fra punkt til punkt.

Oppmerking hugging (45)

20. Stokken er klar for å legges på til meddraging og justering av nova. Det er i prinsippet lik hugging på understokk og overstokk.

Oppmerking hugging (46)

21. Her ligger stokken klar til nedstikking eller meddraging.

Oppmerking hugging (48)

22. Å «stikke» ned stokken. Dette vil vanligvis bi utført ved punkt 6 (da med passer). Men det er enklere å vise det her når stokken har kommet lengre ned. Poenget med dette er å forme stokkene slik at meddraget blir noenlunde jevnt. Under ser vi at jeg merker med meden og hugger vekk etter risset. Videre runder jeg stokken igjen.

Oppmerking hugging (51)

23. Her har jeg hugget flatt langs rissa etter meden på undersiden av stokken. Oppmerking hugging (53)

24. Her har jeg rundet stokken og «pusset» den med bandkniv.

Oppmerking hugging (54)

25. Stokken er klar for meddraging.

Oppmerking hugging (59)

26. Meden er stilt inn slik at meddrags-bredden blir passe-lig . Passeren til mer-king i nov er stilt inn med 2mm. Mindre åpning en meden.

Oppmerking hugging (60)

27. Meddraging. Dette er merkingen for den langsgående grøypa i underkant av overstokken. Vi bruker en stillbar med. Det er viktig å få ett tydelig riss etter meden og å holde spissene på denne i lodd over hver andre i begge plan.

Oppmerking hugging (74)

28. Merking av nova. Nå skal nova merkes nøyaktig, vi bruker en passer til dette. Det er parallellforskyving. Det er derfor viktig å holde spissene på passeren i lodd over hver andre i begge plan. Der det kommer riss etter passeren utenfor den ferdige kinningen skal dette hugges vekk, det kan være både på understokk og overstokk eller bare en av delene, om man holder passer riktig kommer dette av seg selv. Vi må fremdeles hugge i 45°

 

29. Vi ser stokken ferdig meddrad og merka i novet. Rissa er forsterka med blyant.

Oppmerking hugging (80)

Hugging av meddrag, fra ett annet prosjekt. På botnahytta ser det ut til at både øks og en grøypekniv med u-form har blitt bruka.

Skjelterskjå. Bygging 052

Bildet viser en stokk (fra et annet prosjekt) med ferdig grøyp /meddrag.

Skjelterskjå. Bygging 008

Det er vanlig å ha dublunger, en type treplugger mellom stokkene i meddraget, dette har jeg ikke funnet i Botnahytta. Men det er ofte lurt å bruke dette. Dublunger stiver av bygget og bremser vridningstendensen i stokkene.

30. Her er stokken ferdig.

 

31. skisse av nov og oppmerking. Den rette linja som er stipla opp mellom meddragsmøta blir ikke merka på, men det er mellom disse punkta vi skal hugge ei rett flate. Ved hjelp av skissa prøver jeg å illustrere de punkta som er styrende for prosessen.

IMG_7279

Videoer som Arne Høyland har tatt fra nytømringa til Botnahytta.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s