Restaurering av Botnahytta.

Nova på Botnahytta.

Merking og hugging.

Tømra i 1941 av byggmester Osvald Midtsæter.

Nova har sekskant hals som i prinsippet er midtstilt . Vi ser at noen plasser fremstår kinningen som en rett fals fra meddrag til meddrag. Andre steder er falsen buet langs kanten av stokken, dette kommer når han har justert/hugge ned stokken for meddraging. Det er en del glip i nova slik hytta står nå, hvor mye av dette som er unøyaktighet i tømringa og hvor mye som er setninger og råteskader er vanske-lig å vurdere, det er vell mest kombinasjonen av flere ting. Krymping og vridning under tørk kan og spille inn. Vi ser at Osvald har styrt unna venstrevridde stokker som har sterkest tendens til å vri seg når de tørker.

1. Orientere opp/ned på stokken og lodde og snorslå den i senter på begge ender og under/over.

2. Legge an stokken sentrert i nova, helst med krylen opp.

3. Finne fallhøyde ned til meddrag med passer.

4 Merke fallhøyde på nov.

5 Trekke av fallhøyden for med-dragning (med).

7 Stille inn passer etter ny fallhøyde.

Meddraging se punkt 27.

7. Vi merker for overkant stokk i novet.

8. Lodde opp senterlinjen fra stokken under. Det kan være lurt å føre denne streken ganske langt opp, den er fin å ha som referanse seinere.

9. Lodde og merke bredden på overstokken ned på understokk, det er bredden på den høyden der det er merket for overkant stokk (se punkt 6) som skal føres ned.

10. Vi fører bredden på understokken opp til underkant på overstokken. I dette tilfellet var det ikke plass til loddstokken mellom, jeg bruker passer kombinert med loddstokk.

11. Nå merker vi opp for halsen, dette er høyden på halsen og vi halverer slik at vi tar ca. like mye på hver stokk. Vi bruker passeren og merker med samme fallhøyde.

12. Vi vatrer rundt og stikker opp/ned med passeren, slik at vi får merke for halsen på beg-ge sider av begge stokkene.

13. Nå kan vi snu stokken rundt og trekke den vekk fra novet. Vi skal merke for meddragsbredden minus litt å justere på ved meddraging. Her bruker jeg ein mal med 45° vinkel og 1″ bredde. Slik blir det 2″ merke for meddragsbredde og vi får merket vinkel på fals/kinning.

14. Her ser vi merkingen ferdig på underside av stokk. Den 45° spissen er merka på fra streke-ne som representerer stokkbredden under.

15. Her er stokken ferdig merka, det er og rita opp linjer for ytterkant kinning, men dette er bare for illustrasjon, det er nesten ikke mulig eller nødvendig å tegne opp dette riktig på en rund stokk. Vi må øve oss opp på å hugge en rett flat mellom disse punkta.

16. vi hugger ut for halsen først, det blir å hugge i en rett linje 90° på stokken fra spissen vi har merka oppe og ned i en spiss mot senter av stokken nede. Først hugger vi bare ned til hals-høyde.

17. slik ser det ut når det er ferdig hugget ut for halsen, det bør bli ca. 1″ dypt inn fra kanten av stokken og inn til halsen.

18. Då er det å hugge ut for kinninger, det skal bli en rett linje fra punkta oppe på stokken til punkta nede på stokken. Vi hugger etter 45° merket slik at det i prinsippet skal bli fire gjæringer.

19. Her ser vi siktelinja som følger 45° merket fra punkt til punkt.

20. Stokken er klar for å legges på til meddraging og justering av nova. Det er i prinsippet lik hugging på understokk og overstokk.

21. Her ligger stokken klar til nedstikking eller meddraging.

22. Å «stikke» ned stokken. Dette vil vanligvis bi utført ved punkt 6 (da med passer). Men det er enklere å vise det her når stokken har kommet lengre ned. Poenget med dette er å forme stokkene slik at meddraget blir noenlunde jevnt. Under ser vi at jeg merker med meden og hugger vekk etter risset. Videre runder jeg stokken igjen.

23. Her har jeg hugget flatt langs rissa etter meden på undersiden av stokken.

24. Her har jeg rundet stokken og «pusset» den med bandkniv.

25. Stokken er klar for meddraging.

26. Meden er stilt inn slik at meddrags-bredden blir passe-lig . Passeren til mer-king i nov er stilt inn med 2mm. Mindre åpning en meden.

27. Meddraging. Dette er merkingen for den langsgående grøypa i underkant av overstokken. Vi bruker en stillbar med. Det er viktig å få ett tydelig riss etter meden og å holde spissene på denne i lodd over hver andre i begge plan.

28. Merking av nova. Nå skal nova merkes nøyaktig, vi bruker en passer til dette. Det er parallellforskyving. Det er derfor viktig å holde spissene på passeren i lodd over hver andre i begge plan. Der det kommer riss etter passeren utenfor den ferdige kinningen skal dette hugges vekk, det kan være både på understokk og overstokk eller bare en av delene, om man holder passer riktig kommer dette av seg selv. Vi må fremdeles hugge i 45°

29. Vi ser stokken ferdig meddrad og merka i novet. Rissa er forsterka med blyant.

Hugging av meddrag, fra ett annet prosjekt. På botnahytta ser det ut til at både øks og en grøypekniv med u-form har blitt bruka.

Bildet viser en stokk (fra et annet prosjekt) med ferdig grøyp /meddrag.

Det er vanlig å ha dublunger, en type treplugger mellom stokkene i meddraget, dette har jeg ikke funnet i Botnahytta. Men det er ofte lurt å bruke dette. Dublunger stiver av bygget og bremser vridningstendensen i stokkene.

30. Her er stokken ferdig.

31. skisse av nov og oppmerking. Den rette linja som er stipla opp mellom meddragsmøta blir ikke merka på, men det er mellom disse punkta vi skal hugge ei rett flate. Ved hjelp av skissa prøver jeg å illustrere de punkta som er styrende for prosessen.

Videoer som Arne Høyland har tatt fra nytømringa til Botnahytta.