Økseskaft etter Kjennerud-Løvdal

Teksten er fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

Først noen kommentarer til denne artikkelen.

Det er åpenbart noe som mangler i denne arbeidsinstruksjonen Til Kjennerud-Løvdal. Her er ikke noen beskrivelser av tilpassing av skaftet til øksehodet, det er klart at man må måle opp hullet i øksenakken og gjøre tilpasninger i forhold til størrelsen på dette. Vi må også tenke på om øksa skal være overskjefta, rettskjefta eller underskjefta. Personlig bruker jeg å tilpasse øksa på skaftet straks etter det er grovformet, ikke slik som i boka der det blir tilpasset til slutt. Arbeidsinstruksjonen jeg går i gjennom her beskriver også å lime fast skaftet i øksa. Det er nok hornlim det er snakk om, og den lar seg vell dampe løs igjen om skaftet knekker, så dette er slik sett ikke så dumt.

okseskaft-skjefting-44
Illustrasjon 108. økseskaft.

Nr. 108. Økseskaft. Ask eller bjørk. R110, 114. 1) Høvl ut emnet jamnbredt (5 cm) og med ulik tykkelse i endene (2,4 og 1,8). Hugs pussingsmonn. 2) dra tverrlinjer rundt om stykket etter tegningen (omvinkling). 3) Sett av på begge sidene punkter i tverrlinjene for den buede overkanten (strekmåt) og tegn den buede linjen på en av sidene. 4) Form overkanten (rundsag, skavl, vinkel) og jamn den (fil). Sikt langsetter linjene på kantene og rett der det ikke er jamt. 5) ta bredden av skaftet i strekmåtet (r 113; 3,6 + pussingsmonn), dra ett riss for underkanten og la det gå helt ut til bakenden og helt fram til der skaftet er breiest. 6) Dra den skrå linjen for bakenden av skaftet etter tegningen og rett på frihand den buede linjen i underkanten i begge endene. 7) form det buede stykket av underkanten. 8) reinskjær den bakerste enden etter den skrå linjen (et par mm i overmål) og jamn den (kniv). 9) Høvl stykket ved framenden på begge kantene etter tegningen og jamn enden, men ta ennå ikke stykket av lengden. 10) Sidene av skaftet viser sig nå som vi ser dem i det øverste risset. Tegn op ovalene på endene av stykket (passer, blyant). 11) Dra midtlinjen langsetter begge kantene og så langsetter sidene linjer som viser hvor ovalen er breiest (blyant, bruk neglen på tommen til anlegg). 12) Dra tangentene i ovalene (se enderissene). 13) Høvl ut faser for overrundingen (skavl, høvel). Fasene blir breiest der stykket skal være breiest og omvendt; de skal i hele sin lengde tangere skaftet. 14) Gjør stykket åttekantet, sekstenkantet og ovalt, fil og puss det og ta det av lengden (se nr. 107, 14-17). 15) Fest øksehodet på skaftet med kiler og lim.

okseskaft-skjefting-1
En Askeplank som skal bli økseskaft. Bila til høyre skal skjeftes slik det er beskrive i sløydboka. Øksa til venstre i bildet er ei skogsøks og skal få tradisjonelt skogsøksskaft.
okseskaft-skjefting-2
Merking for oppdeling av emnet. Det er merket slik for å få stående åringer i skaftet. Ut mot baken (kanten) av planken er den seigeste veden.
okseskaft-skjefting-5
Deler opp emnet med rammesaga.

Rammesaga fra Voss.

okseskaft-skjefting-7
Rammesaga er effektiv til å splitte grove emner.

Klikk på bilda for bildetekst:

Fotsaging. Høvling av ei fjøl.

okseskaft-skjefting-53
Her har jeg tegnet opp på emnet etter illustrasjonen i boka.
okseskaft-skjefting-56
Sager til overkanten med rundsag.

Rundsag.

okseskaft-skjefting-58
Jevner den til med sponhøvel (Skavl).
okseskaft-skjefting-61
Merker bredden med ripmåten.
okseskaft-skjefting-62
Merker opp resten av linjen med blyant.
okseskaft-skjefting-68
Tegner opp ovalene på enden av emnet. Slik skal tverrsnittet på ett økseskaft være, formet som ett egg.
okseskaft-skjefting-69
Merker på midtlinjen på kantene.
okseskaft-skjefting-71
Drar opp linjer langs sidene for ovalen med tommelneglen som anlegg.
okseskaft-skjefting-72
Tar ut faser for ovalen. her følger jeg ikke boka helt slavisk og bruker bandkniven til det grøvste.
okseskaft-skjefting-73
Jevner og lager flere faser med sponhøvel (skavl).
okseskaft-skjefting-74
Jevner med fil.
okseskaft-skjefting-75
Om man skal pusse skaftet med sandpapir slik de beskriver det i boka, bør mann være sikker på at mann ikke trenger å gå på den pussede overflaten med skjærende verktøy igjen sener. Slipekornene ødelegger eggen.
okseskaft-skjefting-76
Sjekker at skaftet får en god plassering i bila, den skal være litt underskjeftet. Det betyr at skaftretningen peker litt ned i forhold til eggretningen sett fra siden. Denne bila er i tillegg smidd skeivskjeftet, det betyr at skaftet går ut til ene siden når man ser bila ovenfra.
okseskaft-skjefting-78
Det er lurt å gjøre rein skafthullet før man begynner å prøve skaftet i bila. Jeg bruker også å runde kanten på skafthullet på bila for at skaftet ikke skal ha en skarp kant å brekke mot.
okseskaft-skjefting-79
Det er fint å bruke en liten støthøvel til å tilpasse med.
okseskaft-skjefting-80
Fil er praktisk for den siste tilpassingen, spesielt det har kommet litt rust eller metallspon på skaftet når man har prøvd det.
okseskaft-skjefting-81
Nesten inne. Nå er det klart for å lage til for kilen.
okseskaft-skjefting-83
Sager ett skar i skaftet for kilen.

Bredsag.

okseskaft-skjefting-84
Emne for kilen er ganske feit tettvokst kjerneved av fur med stående åringer. Jeg lærte av Sjur Nesheim å bruke ett mykere treslag en skaftet i kilen, og da helst feit furu, dette henger bedre fast i skaftet.
okseskaft-skjefting-85
Kløyver opp emnet slik at det følger fibrene i veden.
okseskaft-skjefting-86
Stikker ut kilen.
okseskaft-skjefting-88
Til slutt høvler jeg den til. Her har jeg laget en utsparing i underlaget for å legge kilen i når jeg høvler.
okseskaft-skjefting-89
Kilen.
okseskaft-skjefting-90
Kilen må ha en langvillig stigning.
okseskaft-skjefting-92
Om man setter bila fast i benken for å slå i kilen er det viktig at det er understøttet på enden slik at man ikke skader tangen i benken.
okseskaft-skjefting-94
Når kilen er slått så langt i at det nærmest er stopp snitter man inn i kilen på hver side med kniven. Godt gammelt jungelord, fra Roald Renmælmo.
okseskaft-skjefting-96
Vi slår kilen litt lengre inn (så langt den går) og knekker den av etter knivskaret, nå «låser» veden i skaftet den fast.
okseskaft-skjefting-126
Bila med skaftet fra sløydboka. Nr. 108.

Å Bruke ei skeivskefta bile.

 

En kommentar om “Økseskaft etter Kjennerud-Løvdal

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s