Fotsaging, etter Kjennerud-Løvdal

 

  1. Saging for fot. English versjon.

Tekst fra sløydboka, bildetekst og bilder er mine dersom ikke annet er nevnt.

Når vi fører sagen som billedet på side LXXXII viser, kaller vi det å sage for fot, og vi kaller sagen fotsag. Den måten måten å føre sagen på bruker vi når vi har mye tung saging, t. eks. når vi sager planker og tykke bord langsetter. Kroppstillingen er som til annen tung saging. 1) spenn stykket fast mellom hakene så saglinjen kommer litt utenfor benken, grip med høire hand om knotten og sagarmen og med den venstre om den andre enden av armen og før sagen rett op ned. 2) Da tennene på fotsagen peker nedover, biter den bare når den går nedover, og derfor må vi da klemme den litt framover; opover skal den gå lett. Når vi har fått fotsagen i vår makt og kan føre den støtt, går sagingen både fortere og tar mindre på kreftene enn når vi sager på vanlig vis. 3) Også når vi skal sage etter buede linjer, lønner det sig å sage for fot ifall vi har mye og tung saging, men sagen må være mye lenger enn vår vanlige rundsag.

Fotsaging  (5)
Illustrasjonen fra boka, side LXXXII.
TO: Sjur Nesheim har lært fotsaging som en del av fagtradisjonen han sto i. om emnet kneip på saga brukte han å sette tollekniven i sagskaret, han brukte også talg på sagbladet for å få det til å gå lettere. Bilda er fra ett dokumentasjonsprosjekt med Sjur som informant om snekring av dører. Prosjektet var ett samarbeid med HIST. NHI. og HFK.

Spenning i høvelbenk og høvle tynne emner. Kjennerud-Løvdal

62 a. Spenning i høvelbenk for høvling.

 

Teksten er fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

  1. Hold benkeplaten ryddig. 2) Sett den fremste haken i baktangen så langt borte at åpningen blir minst mulig (hvorfor?) 3) Sett hakene så lågt at høvelen ikke når dem og blir skjemt, sett dem på den halve tretykkelsen. Bruk klubben om det trengs, aldri hammaren (hvorfor?) 4) Breie stykker bør spennes i framtangen når de skal høvles på kantene og ikke mellom hakene, menn spenn aldri et smalt stykke i framtangen for da vil tangbrettet gå i sund. Spenn aldri stykkene hardere fast en det trengs. B) pinning. Er det svært tynne stykker må det pinnes, d. v. s. de må festes med trenagler til et plant bordstykke, og de må da ha så godt overmål at du etterpå kan skjære pinneholene vekk.
DSC_6099
Prøver å få minst mulig åpning på baktangen, ellers får man ikke god støtte under bordet for høvling. det er om å gjøre å ikke spenne opp for hardt, då bøyer emnet seg litt og høvlingen blir unøyaktig.

 

 

Pinning.

Trykk på bilda for tekst og full størrelse.

DSC_6110
Høvler det tynne emnet.

Fin pusshøvling.

Høvling av en fjøl.

Fin pusshøvling etter Kjennerud-løvdal.

 

  1. Fin pusshøvling.

Tekst fra sløydlære boka, bilder og bildetekst er mine.

Skal det lykkes oss å lage vakre ting, må vi ha lært å bruke pusshøvelen. Litt etter hvert utvikles øiet så vi kan bli var små lyter i en høvlet flate, og litt etter hvert stiger også hos oss kravet til fin høvling. Det gjelder å finne grunnen til at en ikke alltid kan få det til etter ønske, og hvorledes det skal kunne lykkes. Når du har kommet så langt med å pusse en flate at du nesten er ferdig og bare har igjen de siste strøkene, merk dig da dette: 1) Da en pusshøvling krever stor muskelstyrke, må du velge en slik kroppsstilling at du kan nytte ut den makten du har. Sett høvelen således på stykket at det freste av sålen hviler fast på det og så eggen står litt bakenfor; du har før lært av høvelen alltid må være i full fart før eggen når veden. Der som høvelsålen ikke ligger slik, da vil høvelen hoppe og dirre og sette merker der strøket begynner. 2) Hold høvelen på riktig måte og skyv den rett fram etter veden med så stor fart og så sterkt klem som mulig og la farten ikke minke før den skal stanse etterat den har kommet et godt stykke forbi flaten, for dersom strøket begynner eller slutter inne på flaten, må eggen sette merke der. 3) Når høvelen atter ligger ferdig til strøk, må du ikke skyve den fraover før du kjenner at den ligger som den skal. Ta det endelig med ro så hvert strøk gjør full nytte. Se etter for hvert strøk du gjør, om det fins rusk eller flis i sponholet da det kan komme under høvelen og gjøre rip i veden. 4) hold høvelbenken ryddig og sørg for særlig for at det ikke ligger korn der etter sandpapiret, da de setter seg sig fast i veden og gjør skar i eggen av høveltannen. Det er lett å skjønne enten ripene kommer av noget som er under høvelen for da er de innhole, eller det er skar i eggen som har skylden, da hever de sig over flaten. 5) Hold flaten op mot lyset når du er ferdig, og hold den først på tvers, da ser du om det er rip langsetter flaten, og så på langs, og da ser du om det er ujamnheter ved endene. Det vil det ofte være da den uøvde har vondt for å føre høvelen støtt særlig i førsten av strøket.

 

Pusshøvling (2)
Høvelen må være finstilt og nyslipt om man virkelig skal få ett godt resultat.
Pusshøvling (1)
En skarp og finstilt høvel etterlater seg en fin flate.

 

DSC_5857
Pusshøvelen.
DSC_5859
Utgangs-stilling.
DSC_5860
Pusshøvlet askefjøl.

68 a. spenning i høvelbenk for høvling.

Høvling av en fjøl.

Vanlig Sinking Etter Kjennerud-løvdal

 

  1. Vanlig sinking.

Tekst fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

Sinking (4)
Emna er ferdig uthøvlet og støtet på enden.

Høvling av en fjøl. Støthøvling.

a)Tappstykket, 1) Ta tykkelsen av tapholstykket i strekmåtet med så stort overmål at strekmåtskjæret nettop griper om stykket.

Sinking (8)
Stiller inn ripmåten.

Hold anlegget mot den støtte enden av tappstykket og gjør et fint skar tvertover begge sidene.

Skjæret i strekmåtet må være så skarpt at tretrevlene ikke rives op men skjæres over, og utsiden av det må være formet så den peker loddrett ned og ikke innover mot anlegget

Sinking (6)
Slik er spissen på min ripmåt for sinking.

(se n. 113 strekmåt), for ellers blir sinkingen utett. 2) gjør det samme skarene i tappholstykket. Dersom stykkene ikke er jamntykke, stiller du strekmåtet etter tappstykket. 3) Merk op for tappene på endeflaten. Vi har tapper av to slag, halvtapper (det to ytterste) og heltapper ( de andre.) Dra med nålvass blyant midtlinjen i halvtappene (vinkel), de skal halvere den bredeste kanten av dem (pussingsmonn ½ med mer, se opprisset). 4) dra midtlinjen for heltappene og del da først avstanden mellom midtlinjene i halvtappene i like store parter, da har du midtlinjene for heltappene.

Sinking (14)
Merker for tappene på endeveden.

5) Ta den brede siden av tappene i passeren og merk op for dem alle på innsiden av stykket helt inntil endeflaten; bruk øiemål og sett punktene like langt fra midtlinjen.

Sinking (15)
Merker med passeren, bare trykker passerspissene litt ned i veden på hjørnet.

Dra en linje gjennom punktene ned til strekmåtskaret på innsiden av stykket (blyant, vinkel).

Sinking (17)
Vinkler ned etter passermerket.

Gjør likeens på den smale siden av tappene og dra linjer ned til strekmåtskaret. Bind til slutt linjene på framsiden og baksiden sammen med linjer over endeflaten, da får du de skrå linjene.

Sinking (20)
Her har jeg merket på begge sider og fører linjene over endeveden.

Vi har nå merket op for tappene. Når vi har fått øvd oss litt, og særlig når vi lager ting det ikke er så nøie med, kan vi spare oss for den sene  opmerkingen og sage ut tappene etter øiemål. 6) Vi sager ut tappene med bredsag når stykkene er omkring 1 cm tykke eller mer, men med bakksag når det er tynnere ved. Spenn stykket rett op ned i benken med den brede siden av tappene vendt til dig – oftest er det best å bruke framtangen – og sag ned til strekmåtskarene, følg utsiden av blyantlinjen og før sagen slik at den tar bort den ene halvparten av linjetykkelsen  mens den andre blir stående urørt. Sag ikke tappene ferdig med en gang, men ta først den ene siden av dem alle og så den andre (hvorfor?)

Trykk på bilda for bedre størrelse og bildetekst:

7) Hogg ut veden mellom tappene; spenn stykket flatt i høvelbenken så tappene vender framover, og stikk først ut en liten flis (hoggjern.)

Gjør endelig dette først, for ellers blir sammenfellingen utett da hoggjernet vil gjøre kanten mellom tappene ujamn. Det gjelder nettop at den kanten strekmåtet har skåret, blir stående urørt og skarp.

Sinking (32)
Slik kan det godt se ut før man begynner å bruke klubba.

8) Sett hoggjernet med fasen vendt fra dig ned i et av skarene, t. eks. det lengst til venstre, hold det tett inntil den loddrette veggen, la det helle litt framover og gi det et lett klubbeslag.

Vi er oftest nødd til å bruke et hoggjern som er litt smalere enn avstanden mellom tappene og må da flytte det bort til den næste tappen og gi det et nytt slag. Flytt jernet nogen med mer framover, la det helle litt mer enn forrige gangen, hogg ned og bryt litt på jernet så flisen løsner. Flytt det så bort til den andre tappen og gjør likeens der. Sett jernet atter inntil den loddrette veggen, hogg ned på nyttog nå litt sterkere og hogg ut en flis som den forrige gangen. Hold på med det til du til du er halvveis gjennom stykket.

Sinking (33)
Her er ene siden av tappstykket ferdig.

9) Gjør likeens med de andre tappene. 10) Snu stykket så den andre siden kommer op og hogg der på samme vis, men i gjennomslaget må du holde jernet slik at du har det i din makt så det ikke går for dypt; det har lett for å gå gjennom så det kommer ut innenfor strekmåtskaret. Har du hele tiden holdt jernet med svak helling framover, vil bunnen mellom tappene ikke være plan, men det vil bli to flater i stump vinkel til hinannen, en grunn renne altså; og det hjelper til at sammenfellingen blir tett. Men du må slett ikke la jernet ha for stor helling, for da for da får du et så stort rum at limingen ikke holder. 11) Rensk tappene nede ved bunnen der det trengs, men bruk ikke kniv på sidene for da blir de glatte, det de ikke må være fordi det da blir vanskeligere å få sammenfellingen tett, og limingen holder ikke så godt. Flatene bør være så rue som etter fin saging. 12) Skulde en side på en tapp være mislykket, må du rette på det med hoggjernet og stikke tvert over tappen og ikke langsetter veden. Flaten blir litt ru av det, og dessuten faller arbeidet da lett om veden er litt vrien dessmer.

Sinking (42)
Tappene er ferdig.

b) Tappholstykket. 1) Merk op for tappholene; legg stykket på høvelbenken med den siden op som skal vende inn; det blir oftest vrangsiden. Legg det så at den enden holene skal være i, kommer bortest. 2) sett tappstykkene loddrett på stykket så den brede kanten av tappene kommer nøiaktig inntil strekmåtskaret og hold stykket støtt mens du merker op for holene (skarp rissespiss)

Sinking (56)
Mitt tappstykke var for langt og stort til å holde på frihånd, jeg satt det i framtanga med tappholstykke på en krakk under.

; riss først op for den ene siden av alle tappene og så for den andre. Dra rissene fra den smale kanten til den brede. Fører du rissespissen på motsatt vei, da er det ikke lett å den til å holde sig tett inntil sidene fordi den da vil følge vekstene i veden. 3) Før tappholrissene videre over endeflatene (skarp blyant, vinkel).

4) Sag ut tappholene. Nå gjelder det om   Sammenfellingen skal kunne bli tett eller ikke. Det risset vi skal sage etter er en smal renne, og det er nettop om å gjøre å få sagen til å gå slik at den tar vekk den ene halvparten av rennen og lar den andre bli urørt. Så nøiaktig må vi her arbeide dersom det skal lykkes oss å få en god og tett sinking. Vi må la sagen peke rett fram, og vi må sage på den siden av risset som vender innover mot holet, for da tar den bort ved som skal vekk. Sager vi derimot på den andre siden av risset, skjønner du nok at holet må bli for stort og ubrukelig. Også nå bør vi sage for den ene siden av alle holene. Vi må også føre sagen vannrett og som sagt rett frametter de overvinklede blyantlinjene så holene blir like store på begge sidene av stykket og særlig må vi ha øie med at tappholene ikke blir størst på den siden som vender fra oss. Det er bare bra at vi fører sagen så holene blir en ørliten monn mindre på den siden som vender fra oss når det bare blir lite nok; en halv med mer er alt for mye.

Sinking (57)
Nakksaga jeg brukte på tappene var for grov til å sage tapphol. Jeg brukte heller ei rundsag som jeg har til høvelmaking, den er uten vikking. Ekstra sterke briller er ett nyttig verktøy.

Rundsag.

5) Hogg ut holene for heltappene som du lærte ovenfor i a7; holene for halvtappene skjærer du ut med sagen. C) Stykkene settes sammen. Bruk hjelpestykke for hammeren og akt dig at du ikke holder stykkene skakt mot hinannen. Veden har lett for å sprekke ved halvtappene, og for å flise sig om tappholene. Om limingen se R 180. d) Er tappstykket og tappholstykket ulike tykke, går vi i det hele fram på samme måten som via har lært før, emn vi må stille strekmåtet særskilt for tappene og tappholene, tykkelsen av det ene stykket må settes av på det andre:

Sinking (67)

Sinking (80)
Endene må støtes av med høvel.

Sinking (98)Sinking (95)Sinking (96)

Sinking (103)
ferdig sink, hele kista må pusshøvles til slutt.

Fin pusshøvling. Pusshøvel (høvelmaking)

Sinking (100)
Ferdig sink.

Den ferdige verktøykista.

Stilling av en høvel. Kjennerud-Løvdal

  1. Stilling av sletthøvelen, pusshøvelen og skrubbhøvelen.

Tekst i fra sløydboka, Bilder og bildetekst er mine.

1) Når høveltannen skal ut av stokken, griper du med venstre om den, setter tommen inni sponholet (se bill. Side XLVI)

IMG_9860
Illustrasjon på side XLVI i boka.

og klemmer opover på kilen. De andre fingrene skal ligge under sålen bakenfor jernet,

2) Sving høvelen så den bakerste enden kommer op, gi knotten ett eller om det trengs flere skarpe slag med klubben og klem på kilen så den går op (Bill. Side XLVI). Det er bedre å bruke hammar her dersom du kan føre den støtt, men ellers får du ødelagt høvelen. Merk dig grepet med venstre hand; slik må høvelen alltid holdes både når den skal slås op og når tannen settes inn igjen.

3) Når tannen atter skal inni stokken, griper du stokken med venstre hand som du nå har lært, setter tannen inni sponholet og klemmer på klaffen med venstre tomme så langt nede som mulig. Sving høvelen så framenden vender mot dig og sålen op i siktelinjen.

4) Still tannen med høire hand og la eggen stå så langt utenfor sålen at du så vidt kan skimte den og så det ene hjørnet ikke stikker lenger ut en det andre. Kommer tannen for langt utenfor sålen, vil høvelen gå støtvis, hoppe og hogge. Støtt fingrene mot handverneren så du kan få høveltannen helt i din makt. Venstre tomme må klemme på tannen hele tiden mens du stiller høvelen, og når du har fåt tannen på riktig plass, må du klemme så sterkt på at den ikke får flyttet sig (se bill. Side XLVI).

IMG_9861
Illustrasjonen fra boka.

5) Sving høvelen så sålen kommer ned, sett kilen inni kilegangen, klem den ned og gi den et par lette hammarslag, men «slå ikke hardere på kilen enn du selv tåler i skallen». Se til å få tannen stilt med en gang med fingrene så du slepper å bruke hammaren mer enn til de to-tre lette slagene. Dersom du har fått den galt stilt, bør du slå den op og stille den på nytt da det går snarest og skar høvelen minst.

6) Tar høvelen for mye, gir du knotten ett par lette hammarslag, og skulde kilen da løsne, må også den få et par lette slag. Men tar høvelen for lite må må du banke varlig øverst på tannen, og står den skakt så det ene hjørnet har kommet lenger utenfor sålen enn det andre, må du rette på det med ett varsamt sideslag øverst på tannen.

7) Hvorfor er det så galt å slå kilen hardt ned? Jo fordi kjakene da har lett for å sprekke, fordi vi når tannen atter skal ut, må slå så hardt p knotten at høvelen kan ta skade, fordi vi når vi må drive eggen lenger fram, må gi tannen så harde slag, at klaffen skvetter tilbake (det er egentlig så at tannen går fram uten at klaffen følger med –tregheten-) , fordi høvelstokken bøier sig av spenningen så sålen blir en hårsmonn innbuet. Hvad trur du følgen er av det siste?

68 a. Spenning i høvelbenk for høvling.

Støthøvling. Kjennerud-Løvdal

 

  1. fri støting.

Teksten fra sløydboka, bilde og bildetekst er mine.

Å høvle enden av et bordstykke kaller snekkeren å støte det. A) vanlig støting. 1) Vinkle en linje rundt om stykket så nære enden som mulig (omvinkling).

DSC_5862
Omvinkling på ett askebord.

2) Spenn det lågt i framtangen og vend den kanten til dig som stikker høgest over linjen.

DSC_5864
Askebordet spent fast i framtanga på høvelbenken.

3) Støt høvelen framover med stor makt og sterk fart, men la den ikke gå helt ut til den andre kanten, for da vil veden flise sig op der.

DSC_5866
Støter med en finstilt langhøvel.

4) Snu så stykket og høvl på samme vis. Gjør dette flere ganger om det trengs, og se støtt etter om endeflaten er i vinkel med begge sidene og kantene. 5) Kom i hug at endeflaten må være rett, den vil gjerne bli høgest på midten.

DSC_5870
Askebordet ferdig støthøvla og klar for kapping på lengden og støting av den.

B) En annen måte som er lettere, men som ikke kan brukes uten stykket har godt overmål i bredde, 1 cm eller mer, eller når et av hjørnene eller begge siden skal skjæres vekk. 1) spikk bort litt av et hjørne, bare et skrått knivskar nogen med mer nedover kanten, og dobbelt så langt innover enden.

DSC_5867
Askebord som er forberedt for å kunne støte tvert over. den opprevne flaten bakpå bordet her er fra høvling i motved med grovstilt høvel.

2) Høvl så trykt utover hjørnet. Denne måten å støte på er ikke bare lettere enn den vanlige, men en får også en jamnere flate.

38 Støting av et tykt stykke.

Her må vi fare varlig og særlig når det er et hardt treslag. Bruk rissespissen til omvinklingen, skjær i risset med et hoggjern, sag på yttersiden av det og helst så sagen tar bort det halve bredden av det. Greier du dette godt, da går støtingen siden lett og raskt fra handa.

 

 

DSC_5897
Emnet klart for støting.
DSC_5898
Emnet er ferdig uthøvlet, kappet og støthøvlet. sprekken er en tørkesprekk som går vekk i sammenfellingen senere.

Støting av en kort flate.

Uthøvling av en fjøl r 101.

Høvling av en fjøl. Kjennerud-Løvdal.

  1. Uthøvling av en fjøl.

Tekst fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

DSC_5822
Utgangspunktet. Ett bord av ask som skal bli en del av den nye filklemma mi.

1) Høvl den beste siden plan.

Klikk på bilda for full størrelse og bildetekst.

2) Høvl den beste av kantene plan og i vinkel med siden; Vi kaller den vinkelkanten. Merk de to høvlede flatene med  en strek ved kanten.

3) Sett av bredden med pussingsmon og høvl den andre kanten til linjen.

4) Sett av tykkelsen med pussingsmon og høvl den andre siden til risset.

Hugs alltid

DSC_5908
Utsnitt fra teksten med illustrasjon i boka.

 

5) Støt den av beste av endene i vinkel med sidene og kantene (R 36 a). 6) Merk av lengden med pussingsmonn (R 29), reinskjær enden (R 66) og støt den andre enden. Merk dig: side, kant, bredden, tykkelsen, en ende, lengden.

Om støthøvling. R 36 og 38.   Fin pusshøvling.

68 a. Spenning av emnet i høvelbenk for høvling.

Spunsing av en høvel. Kjennerud-Løvdal

  1. Spunsing av en høvel.

Teksten er fra sløydboka. bilda og bildetekst er mine.

Den smale åpningen framfor høveltannen blir bredere for hver gang høvelen rettes av, og det gjør sitt til at tannen som tynner av opetter, blir kortere hver gang den slipes. Når åpningen er blitt for stor, vil høvelen gå dårlig og rive op veden, hoppe og hogge, og derfor må den spunses når åpningen har godt op til en 4mm med mer. 1) Gjør spunset enten av det samme treslaget som er i høvelen eller helst av et som er hardere. Det bør være omkring 4 cm langt og 1,5 tykt. Bredden retter sig selvsagt etter holdet. Spunset bør spisse av i framenden og bli femkantet. 2) Slå tannen litt fram når spunset er formet og legg det kloss inntil eggen med den rette siden op så du ikke får motved når høvelen siden skal rettes av. 3) Gjør et riss på sålen rundt om spunset (rissespiss) og stikk ut veden en 12mm med mer dypt; sett ikke hoggjernet i risset, men 1mm med mer innenfor (hvorfor?). Renstikk kantene og jamn bunnen når du har kommet dypt nokk. 4) Varm stykkene og lim spunset (kokhett lim). Du må ha ferdig en bred kile som du klemmer ned i holet så spunset kan drives tett inntil veggene. Sett på en skruetvinge og skru den godt til (spennkloss). Når limet er tørt, rettes høvelen av (r 258).

 

DSC_5813
Her er tre høvler med det jeg synes er passelig sponåpning. venstre pusshøvel, midten skrubb (litt større åpning her) og til høyre en langhøvel.
DSC_5794
Sponåpningen i denne sletthøvelen var i grenselandet stor. Det fører ofte til at den begynner å tette seg med spon i sponholet.

Klikk på bilda for full størrelse og bildetekst.

 

DSC_5814
Limen er tørr, høvelen rettes av.
DSC_5816
Ferdig spunset.

Bryning av en høveltann. Kjennerud- Løvdal

84. Bryning av en høveltann.

Tekst og illustrasjoner  fra boka.

 

Den er ikke vanskelig, det er noget du snart lærer bare du merker di hvorledes læreren din bærer sig at. Når jernet er slipt, er eggen blitt så tynn ar den har flist sig så det på framsiden ligger en ru som både er synlig og kan kjennes med fingrene, og dersom denne ruen ikke er der, er jenet ikke lipt til eggs. a) Av en nyslipt høveltann. (sliping av høveltann)

1) Hold den i den venstre handa, la pekefingeren hvile srak på framsiden et par cm fra eggen og hold fasen loddrett med egger op. Sett albogen inntil kroppen så du kan holde jernet støtt.

2) ta brynet i den høire handa, sett pekefingeren ved den ene av endene og grip om kantene bort imot den andre enden av brynet (se bill. side XIX). Når du holder jernet og brynet således, kjenner du best hvorledes brynet tar.

IMG_9857

3) Dupp overflaten av brynet i reint vann, sett det mot fasen – flate mot flate- og før det op og ned med mjuke drag og var hand. Løft det ikke op fra den nederste kanten av flaten for da rundbryner du eggen, men når du blir mer øvd, går det best når du holder en liten hårsmonn oppe nederst. Du må heller ikke løfte eggen op fra brynet, du sjønner nok hvorfor. La ikke jernet stå på tåen og ikke på hælen.

4) Nå skal vi bryne framsiden. Snu jernet. Legg både tommen og pekefingeren på baksiden av jernet, sett brynet inntil framsiden – flate mot flate – og så mye på skrå at det går klar av de tre fingrene (se Billedet)Bryn så, men akt dig så du ikke løfter brynet op fra jernet nederst.

IMG_9858

5) Bryn skiftesvis på begge sidene, men mest på fasen til du er kvitt ruen og eggen er fin og skarp. Den ytterste stripen på fasen vil da vise sig som polert stål, og eggen er usynlig . Gjør til slutt prøven med neglen (R 5).

6) stundimellom må brynet og jernet skylles med vann.

b) Av en høveltann som bare er litt skjemt. Gå fram etter R 83 b og gløm ikke at det grove brynet aldri må brukes på framsiden.

 

Under: En alternativ metode som er mye brukt. Her bruker jeg tre trinn bryning og polering til slutt. Det er viktig at overflaten som blir brukt til polering er noenlunde hard slik at den ikke gir etter for mye og legger seg rundt eggen, da blir eggen rund. Her er det ett skinnstykke som er limt på en finerbit og tilsatt poleringsmiddel. Man får godt poleringsmiddel på bensinstasjonen av typen som blir brukt til å polere krom-overflater på biler.

 

Avretning av høvelsåle. Kjennerud Løvdal.

R 258. Avretning av en høvel.

Hele teksten er fra boka Sløidlære. Bildeteksten er min.

Høvelsålen slites ikke like mye overalt; Minst blir den slitt tett bak tannen og mest tett framfor den, så den her blir hol. Når det har kommet så vidt, går ikke høvelen lenger godt, men må rettes av. Den kan også ha slått sig, men det hender, mest mens den er ny. Tannen må bli sittende i stokken mens sålen rettes av, da sålen vil forandre sig når kilen er ute. Eggen må stå så langt innenfor sålen at vi ikke kan råke den med høvelen, men ikke lenger enn det trengs. Kilen må være slått så langt som den pleier å være og hverken mer eller mindre. 1) Spenn høvelen i høvelbenken med framenden til dig og rett av sålen med en hvass finstilt og plan langhøvel,

Høvelmaking  (285)
Her står sletthøvelen klar med kile og tann satt i som vanlig men med tanna tilbake.

men høvl endelig ikke bort stort av veden, ta bare så mye at holingen framfor eggen så vidt er vekk (vindskjevlister R 75, nr. 225).

Høvelmaking  (286)
Vindskevlister, jeg sikter nøye etter at flaten ikke er vindskev.

2) Jamn flaten etterpå med slettjern, finslip den med sandpapir, stryk på olje og finslip den på nytt. 3) Fas av kantene litt, de må være fullkommen rette. At høvelsålen er rett har ikke lite å si. En dugelig snekker kaster ikke bort tiden for å komme etter om han har høvlet en kant rett, han vet at den blir rett  når han har høvlet så holt som mulig og han til slutt har tatt en hel flis ett par ganger. På øiemålet kan en ikke lite når det gjelder så ørende små feil som det her kan være tale om. 4) Vi må kjenne godt den høvelen vi bruker når vi skal rette av en høvelsåle.

Høvelmaking  (287)
En langhøvel av stål er god til dette bruket, men det lar seg gjøre med en god langhøvel av tre også, det viktigste er at den er skarp og nøye innstilt (tar lite og jevnt).

Den bør selv være rett, og skulde det skorte aldri så lite på det, må vi i alle fall vite om det. 5) Den som ikke har en særskilt høvel til det, må før han går i gang, prøve den han har. Spend i høvelbenken to brede bordstykker som er litt lenger en høvelen og rett av kantene som når du fuger tynne stykker (R 164). Høvl kantene langsetter så hole som mulig, klem dem sammen og se etter om det er en åpning på midten. Er det så, da er høvelen utbuet langsetter og nettop så mye som halvparten av den åpningen som viser sig. Men er fugen tett på midten og åpen på endene da er den innbuet langsetter. Om høvelen har litt av det første lytet, kan den likevel til nød brukes til avretting av en annen høvel, men har den det andre lytet, må den selv rettes av.

Høvelmaking  (288)
Sletthøvelen er ferdig avrettet.