Oljing av høvel etter Kjennerud-Løvdal

 

  1. Oljing av høvlene.

Tekst fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

Det lønner sig godt å sette høvlene inn med olje, for de blir da litt tyngre, glir lettere og slår sig og slites mindre. Legg en trekloss under sponholet og en spennkloss tvertover oversiden av holet, sett på en skruetvinge og fyll holet med rå linolje. Fyll på på nytt når oljen er minket. Hold på med det nogen dager til oljen tyter ut, den viser sig særlig på endene av høvelen. Stryk til slutt også på olje utvendes, men ikke før veden er mettet, for når høvelen er blitt lufttett på utsiden, suger den ikke lenger oljen så sterkt til sig. Det er derfor best at høvelen oljes før den lakkeres eller poleres.

 

Oljing av høvel  (3)
Høvelen står klar for oljing. viktig at linoljen er kaldpressa.
Oljing av høvel  (4)
Fyller sponholet med olje.
Oljing av høvel  (6)
Etter tre døgn begynner oljen å vise seg i endeveden. Denne høvelen er ikke helt mettet, men jeg synes det var nokk.
Oljing av høvel  (7)
Oljen har begynt å vise seg i front også.
Oljing av høvel  (8)
oljer høvelen utvendig.
Oljing av høvel  (10)
Høvelen er ferdig olja.
Oljing av høvel  (9)
Kanskje jeg skal polere denne senere.

 

 

Spenning i høvelbenk og høvle tynne emner. Kjennerud-Løvdal

62 a. Spenning i høvelbenk for høvling.

 

Teksten er fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

  1. Hold benkeplaten ryddig. 2) Sett den fremste haken i baktangen så langt borte at åpningen blir minst mulig (hvorfor?) 3) Sett hakene så lågt at høvelen ikke når dem og blir skjemt, sett dem på den halve tretykkelsen. Bruk klubben om det trengs, aldri hammaren (hvorfor?) 4) Breie stykker bør spennes i framtangen når de skal høvles på kantene og ikke mellom hakene, menn spenn aldri et smalt stykke i framtangen for da vil tangbrettet gå i sund. Spenn aldri stykkene hardere fast en det trengs. B) pinning. Er det svært tynne stykker må det pinnes, d. v. s. de må festes med trenagler til et plant bordstykke, og de må da ha så godt overmål at du etterpå kan skjære pinneholene vekk.
DSC_6099
Prøver å få minst mulig åpning på baktangen, ellers får man ikke god støtte under bordet for høvling. det er om å gjøre å ikke spenne opp for hardt, då bøyer emnet seg litt og høvlingen blir unøyaktig.

 

 

Pinning.

Trykk på bilda for tekst og full størrelse.

DSC_6110
Høvler det tynne emnet.

Fin pusshøvling.

Høvling av en fjøl.

Fin pusshøvling etter Kjennerud-løvdal.

 

  1. Fin pusshøvling.

Tekst fra sløydlære boka, bilder og bildetekst er mine.

Skal det lykkes oss å lage vakre ting, må vi ha lært å bruke pusshøvelen. Litt etter hvert utvikles øiet så vi kan bli var små lyter i en høvlet flate, og litt etter hvert stiger også hos oss kravet til fin høvling. Det gjelder å finne grunnen til at en ikke alltid kan få det til etter ønske, og hvorledes det skal kunne lykkes. Når du har kommet så langt med å pusse en flate at du nesten er ferdig og bare har igjen de siste strøkene, merk dig da dette: 1) Da en pusshøvling krever stor muskelstyrke, må du velge en slik kroppsstilling at du kan nytte ut den makten du har. Sett høvelen således på stykket at det freste av sålen hviler fast på det og så eggen står litt bakenfor; du har før lært av høvelen alltid må være i full fart før eggen når veden. Der som høvelsålen ikke ligger slik, da vil høvelen hoppe og dirre og sette merker der strøket begynner. 2) Hold høvelen på riktig måte og skyv den rett fram etter veden med så stor fart og så sterkt klem som mulig og la farten ikke minke før den skal stanse etterat den har kommet et godt stykke forbi flaten, for dersom strøket begynner eller slutter inne på flaten, må eggen sette merke der. 3) Når høvelen atter ligger ferdig til strøk, må du ikke skyve den fraover før du kjenner at den ligger som den skal. Ta det endelig med ro så hvert strøk gjør full nytte. Se etter for hvert strøk du gjør, om det fins rusk eller flis i sponholet da det kan komme under høvelen og gjøre rip i veden. 4) hold høvelbenken ryddig og sørg for særlig for at det ikke ligger korn der etter sandpapiret, da de setter seg sig fast i veden og gjør skar i eggen av høveltannen. Det er lett å skjønne enten ripene kommer av noget som er under høvelen for da er de innhole, eller det er skar i eggen som har skylden, da hever de sig over flaten. 5) Hold flaten op mot lyset når du er ferdig, og hold den først på tvers, da ser du om det er rip langsetter flaten, og så på langs, og da ser du om det er ujamnheter ved endene. Det vil det ofte være da den uøvde har vondt for å føre høvelen støtt særlig i førsten av strøket.

 

Pusshøvling (2)
Høvelen må være finstilt og nyslipt om man virkelig skal få ett godt resultat.
Pusshøvling (1)
En skarp og finstilt høvel etterlater seg en fin flate.

 

DSC_5857
Pusshøvelen.
DSC_5859
Utgangs-stilling.
DSC_5860
Pusshøvlet askefjøl.

68 a. spenning i høvelbenk for høvling.

Høvling av en fjøl.

Vanlig Sinking Etter Kjennerud-løvdal

 

  1. Vanlig sinking.

Tekst fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

Sinking (4)
Emna er ferdig uthøvlet og støtet på enden.

Høvling av en fjøl. Støthøvling.

a)Tappstykket, 1) Ta tykkelsen av tapholstykket i strekmåtet med så stort overmål at strekmåtskjæret nettop griper om stykket.

Sinking (8)
Stiller inn ripmåten.

Hold anlegget mot den støtte enden av tappstykket og gjør et fint skar tvertover begge sidene.

Skjæret i strekmåtet må være så skarpt at tretrevlene ikke rives op men skjæres over, og utsiden av det må være formet så den peker loddrett ned og ikke innover mot anlegget

Sinking (6)
Slik er spissen på min ripmåt for sinking.

(se n. 113 strekmåt), for ellers blir sinkingen utett. 2) gjør det samme skarene i tappholstykket. Dersom stykkene ikke er jamntykke, stiller du strekmåtet etter tappstykket. 3) Merk op for tappene på endeflaten. Vi har tapper av to slag, halvtapper (det to ytterste) og heltapper ( de andre.) Dra med nålvass blyant midtlinjen i halvtappene (vinkel), de skal halvere den bredeste kanten av dem (pussingsmonn ½ med mer, se opprisset). 4) dra midtlinjen for heltappene og del da først avstanden mellom midtlinjene i halvtappene i like store parter, da har du midtlinjene for heltappene.

Sinking (14)
Merker for tappene på endeveden.

5) Ta den brede siden av tappene i passeren og merk op for dem alle på innsiden av stykket helt inntil endeflaten; bruk øiemål og sett punktene like langt fra midtlinjen.

Sinking (15)
Merker med passeren, bare trykker passerspissene litt ned i veden på hjørnet.

Dra en linje gjennom punktene ned til strekmåtskaret på innsiden av stykket (blyant, vinkel).

Sinking (17)
Vinkler ned etter passermerket.

Gjør likeens på den smale siden av tappene og dra linjer ned til strekmåtskaret. Bind til slutt linjene på framsiden og baksiden sammen med linjer over endeflaten, da får du de skrå linjene.

Sinking (20)
Her har jeg merket på begge sider og fører linjene over endeveden.

Vi har nå merket op for tappene. Når vi har fått øvd oss litt, og særlig når vi lager ting det ikke er så nøie med, kan vi spare oss for den sene  opmerkingen og sage ut tappene etter øiemål. 6) Vi sager ut tappene med bredsag når stykkene er omkring 1 cm tykke eller mer, men med bakksag når det er tynnere ved. Spenn stykket rett op ned i benken med den brede siden av tappene vendt til dig – oftest er det best å bruke framtangen – og sag ned til strekmåtskarene, følg utsiden av blyantlinjen og før sagen slik at den tar bort den ene halvparten av linjetykkelsen  mens den andre blir stående urørt. Sag ikke tappene ferdig med en gang, men ta først den ene siden av dem alle og så den andre (hvorfor?)

Trykk på bilda for bedre størrelse og bildetekst:

7) Hogg ut veden mellom tappene; spenn stykket flatt i høvelbenken så tappene vender framover, og stikk først ut en liten flis (hoggjern.)

Gjør endelig dette først, for ellers blir sammenfellingen utett da hoggjernet vil gjøre kanten mellom tappene ujamn. Det gjelder nettop at den kanten strekmåtet har skåret, blir stående urørt og skarp.

Sinking (32)
Slik kan det godt se ut før man begynner å bruke klubba.

8) Sett hoggjernet med fasen vendt fra dig ned i et av skarene, t. eks. det lengst til venstre, hold det tett inntil den loddrette veggen, la det helle litt framover og gi det et lett klubbeslag.

Vi er oftest nødd til å bruke et hoggjern som er litt smalere enn avstanden mellom tappene og må da flytte det bort til den næste tappen og gi det et nytt slag. Flytt jernet nogen med mer framover, la det helle litt mer enn forrige gangen, hogg ned og bryt litt på jernet så flisen løsner. Flytt det så bort til den andre tappen og gjør likeens der. Sett jernet atter inntil den loddrette veggen, hogg ned på nyttog nå litt sterkere og hogg ut en flis som den forrige gangen. Hold på med det til du til du er halvveis gjennom stykket.

Sinking (33)
Her er ene siden av tappstykket ferdig.

9) Gjør likeens med de andre tappene. 10) Snu stykket så den andre siden kommer op og hogg der på samme vis, men i gjennomslaget må du holde jernet slik at du har det i din makt så det ikke går for dypt; det har lett for å gå gjennom så det kommer ut innenfor strekmåtskaret. Har du hele tiden holdt jernet med svak helling framover, vil bunnen mellom tappene ikke være plan, men det vil bli to flater i stump vinkel til hinannen, en grunn renne altså; og det hjelper til at sammenfellingen blir tett. Men du må slett ikke la jernet ha for stor helling, for da for da får du et så stort rum at limingen ikke holder. 11) Rensk tappene nede ved bunnen der det trengs, men bruk ikke kniv på sidene for da blir de glatte, det de ikke må være fordi det da blir vanskeligere å få sammenfellingen tett, og limingen holder ikke så godt. Flatene bør være så rue som etter fin saging. 12) Skulde en side på en tapp være mislykket, må du rette på det med hoggjernet og stikke tvert over tappen og ikke langsetter veden. Flaten blir litt ru av det, og dessuten faller arbeidet da lett om veden er litt vrien dessmer.

Sinking (42)
Tappene er ferdig.

b) Tappholstykket. 1) Merk op for tappholene; legg stykket på høvelbenken med den siden op som skal vende inn; det blir oftest vrangsiden. Legg det så at den enden holene skal være i, kommer bortest. 2) sett tappstykkene loddrett på stykket så den brede kanten av tappene kommer nøiaktig inntil strekmåtskaret og hold stykket støtt mens du merker op for holene (skarp rissespiss)

Sinking (56)
Mitt tappstykke var for langt og stort til å holde på frihånd, jeg satt det i framtanga med tappholstykke på en krakk under.

; riss først op for den ene siden av alle tappene og så for den andre. Dra rissene fra den smale kanten til den brede. Fører du rissespissen på motsatt vei, da er det ikke lett å den til å holde sig tett inntil sidene fordi den da vil følge vekstene i veden. 3) Før tappholrissene videre over endeflatene (skarp blyant, vinkel).

4) Sag ut tappholene. Nå gjelder det om   Sammenfellingen skal kunne bli tett eller ikke. Det risset vi skal sage etter er en smal renne, og det er nettop om å gjøre å få sagen til å gå slik at den tar vekk den ene halvparten av rennen og lar den andre bli urørt. Så nøiaktig må vi her arbeide dersom det skal lykkes oss å få en god og tett sinking. Vi må la sagen peke rett fram, og vi må sage på den siden av risset som vender innover mot holet, for da tar den bort ved som skal vekk. Sager vi derimot på den andre siden av risset, skjønner du nok at holet må bli for stort og ubrukelig. Også nå bør vi sage for den ene siden av alle holene. Vi må også føre sagen vannrett og som sagt rett frametter de overvinklede blyantlinjene så holene blir like store på begge sidene av stykket og særlig må vi ha øie med at tappholene ikke blir størst på den siden som vender fra oss. Det er bare bra at vi fører sagen så holene blir en ørliten monn mindre på den siden som vender fra oss når det bare blir lite nok; en halv med mer er alt for mye.

Sinking (57)
Nakksaga jeg brukte på tappene var for grov til å sage tapphol. Jeg brukte heller ei rundsag som jeg har til høvelmaking, den er uten vikking. Ekstra sterke briller er ett nyttig verktøy.

Rundsag.

5) Hogg ut holene for heltappene som du lærte ovenfor i a7; holene for halvtappene skjærer du ut med sagen. C) Stykkene settes sammen. Bruk hjelpestykke for hammeren og akt dig at du ikke holder stykkene skakt mot hinannen. Veden har lett for å sprekke ved halvtappene, og for å flise sig om tappholene. Om limingen se R 180. d) Er tappstykket og tappholstykket ulike tykke, går vi i det hele fram på samme måten som via har lært før, emn vi må stille strekmåtet særskilt for tappene og tappholene, tykkelsen av det ene stykket må settes av på det andre:

Sinking (67)

Sinking (80)
Endene må støtes av med høvel.

Sinking (98)Sinking (95)Sinking (96)

Sinking (103)
ferdig sink, hele kista må pusshøvles til slutt.

Fin pusshøvling. Pusshøvel (høvelmaking)

Sinking (100)
Ferdig sink.

Den ferdige verktøykista.

Stilling av en høvel. Kjennerud-Løvdal

  1. Stilling av sletthøvelen, pusshøvelen og skrubbhøvelen.

Tekst i fra sløydboka, Bilder og bildetekst er mine.

1) Når høveltannen skal ut av stokken, griper du med venstre om den, setter tommen inni sponholet (se bill. Side XLVI)

IMG_9860
Illustrasjon på side XLVI i boka.

og klemmer opover på kilen. De andre fingrene skal ligge under sålen bakenfor jernet,

2) Sving høvelen så den bakerste enden kommer op, gi knotten ett eller om det trengs flere skarpe slag med klubben og klem på kilen så den går op (Bill. Side XLVI). Det er bedre å bruke hammar her dersom du kan føre den støtt, men ellers får du ødelagt høvelen. Merk dig grepet med venstre hand; slik må høvelen alltid holdes både når den skal slås op og når tannen settes inn igjen.

3) Når tannen atter skal inni stokken, griper du stokken med venstre hand som du nå har lært, setter tannen inni sponholet og klemmer på klaffen med venstre tomme så langt nede som mulig. Sving høvelen så framenden vender mot dig og sålen op i siktelinjen.

4) Still tannen med høire hand og la eggen stå så langt utenfor sålen at du så vidt kan skimte den og så det ene hjørnet ikke stikker lenger ut en det andre. Kommer tannen for langt utenfor sålen, vil høvelen gå støtvis, hoppe og hogge. Støtt fingrene mot handverneren så du kan få høveltannen helt i din makt. Venstre tomme må klemme på tannen hele tiden mens du stiller høvelen, og når du har fåt tannen på riktig plass, må du klemme så sterkt på at den ikke får flyttet sig (se bill. Side XLVI).

IMG_9861
Illustrasjonen fra boka.

5) Sving høvelen så sålen kommer ned, sett kilen inni kilegangen, klem den ned og gi den et par lette hammarslag, men «slå ikke hardere på kilen enn du selv tåler i skallen». Se til å få tannen stilt med en gang med fingrene så du slepper å bruke hammaren mer enn til de to-tre lette slagene. Dersom du har fått den galt stilt, bør du slå den op og stille den på nytt da det går snarest og skar høvelen minst.

6) Tar høvelen for mye, gir du knotten ett par lette hammarslag, og skulde kilen da løsne, må også den få et par lette slag. Men tar høvelen for lite må må du banke varlig øverst på tannen, og står den skakt så det ene hjørnet har kommet lenger utenfor sålen enn det andre, må du rette på det med ett varsamt sideslag øverst på tannen.

7) Hvorfor er det så galt å slå kilen hardt ned? Jo fordi kjakene da har lett for å sprekke, fordi vi når tannen atter skal ut, må slå så hardt p knotten at høvelen kan ta skade, fordi vi når vi må drive eggen lenger fram, må gi tannen så harde slag, at klaffen skvetter tilbake (det er egentlig så at tannen går fram uten at klaffen følger med –tregheten-) , fordi høvelstokken bøier sig av spenningen så sålen blir en hårsmonn innbuet. Hvad trur du følgen er av det siste?

68 a. Spenning i høvelbenk for høvling.

Støthøvling. Kjennerud-Løvdal

 

  1. fri støting.

Teksten fra sløydboka, bilde og bildetekst er mine.

Å høvle enden av et bordstykke kaller snekkeren å støte det. A) vanlig støting. 1) Vinkle en linje rundt om stykket så nære enden som mulig (omvinkling).

DSC_5862
Omvinkling på ett askebord.

2) Spenn det lågt i framtangen og vend den kanten til dig som stikker høgest over linjen.

DSC_5864
Askebordet spent fast i framtanga på høvelbenken.

3) Støt høvelen framover med stor makt og sterk fart, men la den ikke gå helt ut til den andre kanten, for da vil veden flise sig op der.

DSC_5866
Støter med en finstilt langhøvel.

4) Snu så stykket og høvl på samme vis. Gjør dette flere ganger om det trengs, og se støtt etter om endeflaten er i vinkel med begge sidene og kantene. 5) Kom i hug at endeflaten må være rett, den vil gjerne bli høgest på midten.

DSC_5870
Askebordet ferdig støthøvla og klar for kapping på lengden og støting av den.

B) En annen måte som er lettere, men som ikke kan brukes uten stykket har godt overmål i bredde, 1 cm eller mer, eller når et av hjørnene eller begge siden skal skjæres vekk. 1) spikk bort litt av et hjørne, bare et skrått knivskar nogen med mer nedover kanten, og dobbelt så langt innover enden.

DSC_5867
Askebord som er forberedt for å kunne støte tvert over. den opprevne flaten bakpå bordet her er fra høvling i motved med grovstilt høvel.

2) Høvl så trykt utover hjørnet. Denne måten å støte på er ikke bare lettere enn den vanlige, men en får også en jamnere flate.

38 Støting av et tykt stykke.

Her må vi fare varlig og særlig når det er et hardt treslag. Bruk rissespissen til omvinklingen, skjær i risset med et hoggjern, sag på yttersiden av det og helst så sagen tar bort det halve bredden av det. Greier du dette godt, da går støtingen siden lett og raskt fra handa.

 

 

DSC_5897
Emnet klart for støting.
DSC_5898
Emnet er ferdig uthøvlet, kappet og støthøvlet. sprekken er en tørkesprekk som går vekk i sammenfellingen senere.

Støting av en kort flate.

Uthøvling av en fjøl r 101.

Høvling av en fjøl. Kjennerud-Løvdal.

  1. Uthøvling av en fjøl.

Tekst fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.

DSC_5822
Utgangspunktet. Ett bord av ask som skal bli en del av den nye filklemma mi.

1) Høvl den beste siden plan.

Klikk på bilda for full størrelse og bildetekst.

2) Høvl den beste av kantene plan og i vinkel med siden; Vi kaller den vinkelkanten. Merk de to høvlede flatene med  en strek ved kanten.

3) Sett av bredden med pussingsmon og høvl den andre kanten til linjen.

4) Sett av tykkelsen med pussingsmon og høvl den andre siden til risset.

Hugs alltid

DSC_5908
Utsnitt fra teksten med illustrasjon i boka.

 

5) Støt den av beste av endene i vinkel med sidene og kantene (R 36 a). 6) Merk av lengden med pussingsmonn (R 29), reinskjær enden (R 66) og støt den andre enden. Merk dig: side, kant, bredden, tykkelsen, en ende, lengden.

Om støthøvling. R 36 og 38.   Fin pusshøvling.

68 a. Spenning av emnet i høvelbenk for høvling.

Spunsing av en høvel. Kjennerud-Løvdal

  1. Spunsing av en høvel.

Teksten er fra sløydboka. bilda og bildetekst er mine.

Den smale åpningen framfor høveltannen blir bredere for hver gang høvelen rettes av, og det gjør sitt til at tannen som tynner av opetter, blir kortere hver gang den slipes. Når åpningen er blitt for stor, vil høvelen gå dårlig og rive op veden, hoppe og hogge, og derfor må den spunses når åpningen har godt op til en 4mm med mer. 1) Gjør spunset enten av det samme treslaget som er i høvelen eller helst av et som er hardere. Det bør være omkring 4 cm langt og 1,5 tykt. Bredden retter sig selvsagt etter holdet. Spunset bør spisse av i framenden og bli femkantet. 2) Slå tannen litt fram når spunset er formet og legg det kloss inntil eggen med den rette siden op så du ikke får motved når høvelen siden skal rettes av. 3) Gjør et riss på sålen rundt om spunset (rissespiss) og stikk ut veden en 12mm med mer dypt; sett ikke hoggjernet i risset, men 1mm med mer innenfor (hvorfor?). Renstikk kantene og jamn bunnen når du har kommet dypt nokk. 4) Varm stykkene og lim spunset (kokhett lim). Du må ha ferdig en bred kile som du klemmer ned i holet så spunset kan drives tett inntil veggene. Sett på en skruetvinge og skru den godt til (spennkloss). Når limet er tørt, rettes høvelen av (r 258).

 

DSC_5813
Her er tre høvler med det jeg synes er passelig sponåpning. venstre pusshøvel, midten skrubb (litt større åpning her) og til høyre en langhøvel.
DSC_5794
Sponåpningen i denne sletthøvelen var i grenselandet stor. Det fører ofte til at den begynner å tette seg med spon i sponholet.

Klikk på bilda for full størrelse og bildetekst.

 

DSC_5814
Limen er tørr, høvelen rettes av.
DSC_5816
Ferdig spunset.

Pusshøvel. Kjennerud-Løvdal

NR 242 c. Pusshøvel.

Teksten er fra boka, bilder og bildetekst mine.

Møbelsnekkeren har gjerne en pusshøvel som er litt mindre enn vår sletthøvel, men ellers som den. Gjør pusshøvelen enten et par cm kortere enn sletthøvelen, eller 4 cm kortere og da rett avskåret i framenden og uten nese. Vil du ha dig en omframt god pusshøvel til finere bruk, t. eks. til å pusse finer med, bør du legge en tynn såle av pokkenholt under den. Pokkenholten er hard, seig og fet så høvelen glir lett, slites sent og holder sig lenge plan.

IMG_9791
Jeg høvlet ut emner av ask og pokkenholt. Emnene gjorde jeg litt for lange slik at jeg kunne sette i noen treplugger i enden for å holde emnene på samme plass under merking og sammenliming.

Saging for fot: Høvling av en fjøl:

IMG_9793
Merker opp på vanlig måte. Men her har valgt å sette tanna i 46-grader i stedet for vanlige 45. En brattere tann river mindre i vanskelig ved, men er tyngre å høvle med. det hadde sikkert gått fint med 48-grader.
IMG_9794
Overfører merkene til undersiden av askestykket og oversiden av såle-emnet.
IMG_9838
Hugger og sager ut på vanlig måte, det er godt å komme til kilegangen med hoggjernet i en slik høvel med ekstra såle.
IMG_9839
Limer emnet med vanlig moderne snekkerlim. Har lim på begge emner.
IMG_9840
Setter i press noen timer.

 

Kilen i en høvel. Kjennerud-Løvdal

  1. Innpassing av kilen i en høvel.

Teksten fra boka, bilder og bildetekst er mine.

Bredden av kilen må ikke være mindre enn bredden av sponholet, for da vil kjakene lett kunne sprenges i sund. Få den til å klemme like sterkt mot begge kjakene, jamt overalt og i alle fall ikke mindre nederst en øverst men heller omvendt. Det nederste av kilen må passes således til kjakene, og hele den nederste enden må være avrundet så ar flisen ikke kan feste sig. Kilen må ikke være rett avskåret nederst men innbuet (se tegningen av kilen side XCI), for da kan du når høvelen skal stilles, med tommen holde tannen fast til kilen er drevet inn.

260. Innpassing av høveltannen.

 

IMG_9849
Tegningene av sletthøvel i boka.
IMG_9841
Grovsagd emne til kile etter mål.
IMG_9844
Utsparing for skruefeste i klaffen, det er en fordel om dette ikke kommer helt ut i framant av kilen. Da er det lett for at spon kan sette seg fast under kilen.
DSC_5780
Måler hvor langt ned utsparingen for skruefeste i klaffen kommer på kilen slik at jeg kan merke dette på framsida og prøve å unngå dette med rundingen for tommen.
DSC_5775
Prøver kilen og justerer, det er en fordel om den er ørlite trang nede. den må ta jevnt på begge sider.
DSC_5779
Merker opp for bredden av kjaken nederst på kilen.

 

DSC_5781
Merker for rundingen av kilen. Her skal det være plass til tommen for å holde tanna når man justerer høvelen.
DSC_5789
Den ferdige kilen, det er viktig at den er fint avrundet og glatt slik at spon ikke kiler seg.
DSC_5788
Her er plass for tommelen.
DSC_5776
Tester høvelen, dette er før jeg tok ut for rundingen nederst på kilen, sponen kommer fint ut likevel.