Bredden av kilen må ikke være mindre enn bredden av sponholet, for da vil kjakene lett kunne sprenges i sund. Få den til å klemme like sterkt mot begge kjakene, jamt overalt og i alle fall ikke mindre nederst en øverst men heller omvendt. Det nederste av kilen må passes således til kjakene, og hele den nederste enden må være avrundet så ar flisen ikke kan feste sig. Kilen må ikke være rett avskåret nederst men innbuet (se tegningen av kilen side XCI), for da kan du når høvelen skal stilles, med tommen holde tannen fast til kilen er drevet inn.
Tegningene av sletthøvel i boka.Grovsagd emne til kile etter mål.
Pusshøvler emnet.
Justerer kileemnet på vanlig måte.
Utsparing for skruefeste i klaffen, det er en fordel om dette ikke kommer helt ut i framant av kilen. Da er det lett for at spon kan sette seg fast under kilen.Måler hvor langt ned utsparingen for skruefeste i klaffen kommer på kilen slik at jeg kan merke dette på framsida og prøve å unngå dette med rundingen for tommen.Prøver kilen og justerer, det er en fordel om den er ørlite trang nede. den må ta jevnt på begge sider.Merker opp for bredden av kjaken nederst på kilen.
Merker for rundingen av kilen. Her skal det være plass til tommen for å holde tanna når man justerer høvelen.Den ferdige kilen, det er viktig at den er fint avrundet og glatt slik at spon ikke kiler seg.Her er plass for tommelen.Tester høvelen, dette er før jeg tok ut for rundingen nederst på kilen, sponen kommer fint ut likevel.
Den er ikke vanskelig, det er noget du snart lærer bare du merker di hvorledes læreren din bærer sig at. Når jernet er slipt, er eggen blitt så tynn ar den har flist sig så det på framsiden ligger en ru som både er synlig og kan kjennes med fingrene, og dersom denne ruen ikke er der, er jenet ikke lipt til eggs. a) Av en nyslipt høveltann. (sliping av høveltann)
1) Hold den i den venstre handa, la pekefingeren hvile srak på framsiden et par cm fra eggen og hold fasen loddrett med egger op. Sett albogen inntil kroppen så du kan holde jernet støtt.
2) ta brynet i den høire handa, sett pekefingeren ved den ene av endene og grip om kantene bort imot den andre enden av brynet (se bill. side XIX). Når du holder jernet og brynet således, kjenner du best hvorledes brynet tar.
3) Dupp overflaten av brynet i reint vann, sett det mot fasen – flate mot flate- og før det op og ned med mjuke drag og var hand. Løft det ikke op fra den nederste kanten av flaten for da rundbryner du eggen, men når du blir mer øvd, går det best når du holder en liten hårsmonn oppe nederst. Du må heller ikke løfte eggen op fra brynet, du sjønner nok hvorfor. La ikke jernet stå på tåen og ikke på hælen.
4) Nå skal vi bryne framsiden. Snu jernet. Legg både tommen og pekefingeren på baksiden av jernet, sett brynet inntil framsiden – flate mot flate – og så mye på skrå at det går klar av de tre fingrene (se Billedet)Bryn så, men akt dig så du ikke løfter brynet op fra jernet nederst.
5) Bryn skiftesvis på begge sidene, men mest på fasen til du er kvitt ruen og eggen er fin og skarp. Den ytterste stripen på fasen vil da vise sig som polert stål, og eggen er usynlig . Gjør til slutt prøven med neglen (R 5).
6) stundimellom må brynet og jernet skylles med vann.
b) Av en høveltann som bare er litt skjemt. Gå fram etter R 83 b og gløm ikke at det grove brynet aldri må brukes på framsiden.
Under: En alternativ metode som er mye brukt. Her bruker jeg tre trinn bryning og polering til slutt. Det er viktig at overflaten som blir brukt til polering er noenlunde hard slik at den ikke gir etter for mye og legger seg rundt eggen, da blir eggen rund. Her er det ett skinnstykke som er limt på en finerbit og tilsatt poleringsmiddel. Man får godt poleringsmiddel på bensinstasjonen av typen som blir brukt til å polere krom-overflater på biler.
Alternativ metode med stort benkebryne og bryning i tre trinn + polering.
Når det er første gang man bryner et jern brynes også baksiden på det «grove» brynet. Den groveste siden av slike tosidige benkebryner brukes nærmest aldri, det er grovere en slipesteinen.
Arkansas bryne.
Bryner baksida. vanligvis brukes ikke grovere bryne en dette på baksida av ei tann.
Les R 122. 1) Se etter om eggen høver til klaffen, eller om du må slipe mer mot den ene kanten enn mot den andre. (Om tilpassing av klaffen)
Merker tanna etter klaffen.
2) Ta vekk klaffen. Føtter til side still! Grip om den øverste enden av høveltannen med høire hand, støtt albågene mot kroppen og den venstre handleden mot bringen, Legg de tre midterste fingrene over framsiden et par cm fra eggenog la fasen hvile flatt på slipesteinen (bill. side XLIII). Istedenfor det kan du også med venstre hand gripe med overtak om tannen; du har da større makt til å klemme den mot steinen og du blir heller ikke så snart trøtt i handen, men det er vanskeligere å se og kjenne hvorledes steinen tar, og du kan også få vann innover armen. Støtt høire hand mot kroppen så jernet hele tiden får ens helling til steinen.
3) Sett steinen i gang mot eggen. Hold ikke tannen stille mens du sliper, men før den langsamt att og fram tvertover steinen. Lar du være, blir steinen snart ujamn, og fasen blir da heller ikke plan; fasen og eggen må være rette og ikke buede eller skakke.
4) Den som drar steinen, må stadig holde øie med hvorledes vannet flyter over eggen, og gi steinen nettop så stor fart at eggen altid er lett synlig.
5) Vær var i de fingrene som hviler på høveltannen. Du må hele tiden kjenne at tannen ikke «står på tåen eller hælen», d.v.s. du må la fasen ligge kloss inntil steinen.
6) vannet må være så reint at du godt kan se eggen for ellers får du ikke steinen til å ta nettop der den skal. Du må kunne se når ruen viser sig langsetter hele eggen for da gjelder det å stanse med slipingen.
7) Slip ikke unødig bort så mye som en hårsmonn av jernet.
8) Rund av hjørnene litt (R 130 b), lett langsamt litt på det ene hjørnet mens steinen tar p det andre.
9) Slip for alt i verden ikke tannen på framsiden for da får du rip i eggen som det mest er umulig å få brynt vekk.
10) Arbeidet går lettere når du til slipesteinskrakken fester et riflete brett på lag som et vaskebrett (bill. side XLIII). Når du da setter jernet mot den riflen som høver best for fasen og steinen ikke går eksentrisk, vil fasen av sig selv bli hol, og du har da bare å passe på at eggen blir rett.
Illustrasjon fra boka.
11) Du kan også i steden feste et trestykke til krakken (se bill. side LV). La det helle så fasen høver for sletthøvelen og langhøvelen. I den andre enden av krakken fester du et stykke med helling for pusshøvelen (Langhøvelen). En voksen kar med litt øving kan når han har denne redskapen, selv dra steinen, men det er nødberging.
Illustrasjon fra boka.
12) I handelen er å få et verktøi som heter slipestøtter (se bill. side XLVII). og som gjør det mulig for en skolegutt dessmer å slipe en fas hol også om steinen skulle gå eksentrisk. Dette verktøiet er godt å ha når det faller særlig vanskelig å slipe t.eks. de tynne amerikanske høveltennene. Om bryningen se R 84.
Tekst fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.
Dersom tannen ikke ligger støtt og fast i sponholet, vil den dirre, det er særlig øverst og nederst det gjelder. Legg tannen på plass, stikk en finger nederst i sponholet, klem på den lengst til høire, og med den venstre øverst lengst til venstre, kjenn etter om tannen vrikker, og rett på det om så er (skarpt hoggjern og fil). Sett fingrene på de andre to hjørnene og rett på det om det er der tannen ikke ligger støtt.
Sjekker hvordan tanna ligger, det ser ikke godt ut.
Tanna er vindskjev. Det lønner seg å rette på dette før man tilpasser «senga» i høvelen, om det går
Jeg setter tanna i tangen på høvelbenken.
Vrir tanna.
Sjekker at tanna er rett.
Klikk på bilda for bildetekst.
Baksiden av tanna er ikke plan, det lønner seg å rette på dette om en har utstyr til det.
Retter tanna på siden av slipesteinen.Tanna er noenlunde plan.Holder høvelen opp mot lyset og sikter bak tanna etter lys. Det må justeres på senga til høveltanna.Justerer «senga» ett ordentlig skarp hoggjern er det beste redskapet til dette.Ferdig justert, nå ligger tanna stødig. Det har ikke liten betydning for funksjonen til høvelen.
Teksten fra sløydboka, bilder og bildetekst er mine.
257. Tilpassing av høveltannklaffen.
Når vi får oss en ny høveltann, er klaffen ikke passet til, og den er da heller ikke alltid rundet av nederst som den skal være. den bør ikke være butt i enden men svakt buet så flisen kan gli lett over. Aller ytterst må den ligge tett inntil tannen så flisen umulig kan komme inn og sette sig fast. 1) Form den buete enden av klaffen utvendes på slipestenen. Den nederste enden skal stå i samme vinkel til begge kantene. 2) Rett av den nederste skarpe kanten av innsiden med en sagfil eller på slipestenen slik at bare det aller ytterste av klaffen kommer tett inntil tannen over hele bredden. 3) Legg klaffen på plass på tannen, hold begge sammen på mot lyset og se etter om de ligger tett inntil hinannen. Å få dem til å ligge så tett sammen at lyset ikke kan skimtes mellom dem, er ikke mulig, men gi di ikke før det er nogenlunde tett i sprekken og like tett overalt. Skru klaffen til så den ligger en 3-4mm fra eggen. 4) Det er om å gjøre å få fylt de små åpningene som ennå fins. Ta et handbor eller en rissespiss og stryk den nederste kanten av klaffen ned med makt som når du setter op et slettjern (R 216), og du får da en grad som fyller der det trengs. Ikke en lysstråle må nå kunne sees mellom tannen og klaffen.
Ny, eller i alle fall ubrukt klaff. legg merke til den butte kanten i enden.
Her har jeg filt runding på tvers for en skrubbhøveltann.
Her er den rundet mot enden med fil og slipestein, men den «klaffer» ikke.
Kommer seg.
Trykker/stryker jernet i forkant av klaffen ned med ett skrujern.
Legger til bilde og bildetekst fra høvelmaking etter boka.
Nr. 242b. Skrubbhøvel.
Lag den etter tegningen til sletthøvelen . Mest brukes enkelt tann, men den dobbelte er best. Bredden av stokken kan være 4,4 cm. til toms jern, men lengden og høiden bør være som på sletthøvelen og nesen 9,5 x 3 x 3.
Den ferdige skrubbhøvelen med 1 1/2″ Tann med klaff.Her ser vi hvorledes den sterkt bua tanna stikker nedom sålen, denne høvelen er for å fjerne mye ved effektivt.
Slik er skrubbhøveltanna slipt. Både tanna og klaffen er sterkt avrunda.
Hele teksten er fra boka Sløidlære. Bildeteksten er min.
Høvelsålen slites ikke like mye overalt; Minst blir den slitt tett bak tannen og mest tett framfor den, så den her blir hol. Når det har kommet så vidt, går ikke høvelen lenger godt, men må rettes av. Den kan også ha slått sig, men det hender, mest mens den er ny. Tannen må bli sittende i stokken mens sålen rettes av, da sålen vil forandre sig når kilen er ute. Eggen må stå så langt innenfor sålen at vi ikke kan råke den med høvelen, men ikke lenger enn det trengs. Kilen må være slått så langt som den pleier å være og hverken mer eller mindre. 1) Spenn høvelen i høvelbenken med framenden til dig og rett av sålen med en hvass finstilt og plan langhøvel,
Her står sletthøvelen klar med kile og tann satt i som vanlig men med tanna tilbake.
men høvl endelig ikke bort stort av veden, ta bare så mye at holingen framfor eggen så vidt er vekk (vindskjevlister R 75, nr. 225).
Vindskevlister, jeg sikter nøye etter at flaten ikke er vindskev.
2) Jamn flaten etterpå med slettjern, finslip den med sandpapir, stryk på olje og finslip den på nytt. 3) Fas av kantene litt, de må være fullkommen rette. At høvelsålen er rett har ikke lite å si. En dugelig snekker kaster ikke bort tiden for å komme etter om han har høvlet en kant rett, han vet at den blir rett når han har høvlet så holt som mulig og han til slutt har tatt en hel flis ett par ganger. På øiemålet kan en ikke lite når det gjelder så ørende små feil som det her kan være tale om. 4) Vi må kjenne godt den høvelen vi bruker når vi skal rette av en høvelsåle.
En langhøvel av stål er god til dette bruket, men det lar seg gjøre med en god langhøvel av tre også, det viktigste er at den er skarp og nøye innstilt (tar lite og jevnt).
Den bør selv være rett, og skulde det skorte aldri så lite på det, må vi i alle fall vite om det. 5) Den som ikke har en særskilt høvel til det, må før han går i gang, prøve den han har. Spend i høvelbenken to brede bordstykker som er litt lenger en høvelen og rett av kantene som når du fuger tynne stykker (R 164). Høvl kantene langsetter så hole som mulig, klem dem sammen og se etter om det er en åpning på midten. Er det så, da er høvelen utbuet langsetter og nettop så mye som halvparten av den åpningen som viser sig. Men er fugen tett på midten og åpen på endene da er den innbuet langsetter. Om høvelen har litt av det første lytet, kan den likevel til nød brukes til avretting av en annen høvel, men har den det andre lytet, må den selv rettes av.
Jeg prøver ut arbeidsinstruksjoner i høvelmaking etter den gamle sløydlære boka.
Sløidllære for skole og hjem. Oslo J.W. Cappelens forlag Bind 3. Det står ikke utgivelsesår i boka menn første opplag er fra 1911.
Tegningene av sletthøvel i boka.
Boka er for barn, menn den inneholder gode arbeidsinstruksjoner for alminnelig benkesnekkring med håndverktøy. spesielt interessant er den i forhold til grunnleggende arbeidsteknikker på denne typen snekring.
Høvelsnekring er såpass langt ute i boka at kjennskapen til flere av arbeidsteknikkene i høvelsnekringen blir tatt for gitt.
Jeg prøver å presentere framgangsmåten med den originale teksten kombinert med bilder av prosessen når jeg forsøker å snekre etter denne. Jeg legger mine egne kommentarer på bildene der jeg synes det er nødvendig.
Jeg er ikke veldig erfaren innenfor høvelsnekring slik at dette påvirker prosjektet på godt og vondt.
Nr.242 Sletthøvel.
Helst lønn eller hvitbok; apal, pæretre og rødbok kan også brukes.
Jeg bruker ask, selv om dette ikke er nevnt som ett alternativt treslag er de fleste tradisjonelle høvler i Ho. av dette slaget.
R 68. 1) Høvl ut emnet og sett av lengden (omvinkling). Da kjerneved i løvtrær er hardest nærmest ved geite, bør vrangsiden av emnet vende ned.
Jeg bruker fotsag, denne tekinkken er beskrive tidligere i boka. Side 81.
Siktepinner blir brukt for å sjekke at emnet ikke blir vindskjevt, man høvler ut en side og vinkler i forhold til den på side to. deretter er det ripmåt og saging/høvling av det to siste sidene.
Klikk på bilda for tekst og full størrelse.
Stell det så at det ikke blir motved når du siden skal rette av høvelen. Du må alltid gjøre det fra framenden.
Jeg har merket framenden på høvelemnet med en pil. merket på siden er fra rettingen av emnet, dette er de to første referansesidene.
2) merk opp for holet, dra et riss tvertover undersiden 13,5 cm. fra den bakerste enden (vinkel, rissespiss),
Merker opp for lengden og sponhull.
Dra risset videre over begge sidene i 45 graders vinkel (gjærmåt, blyant) og bind blyantlinjene sammen på oversiden (vinkel).
3) Legg høveltanen på kant etter den skråe blyantlinjen på siden av stokken, sett ett stikk ved eggen og vinkle fra det en linje tvert over undersiden. Du får da holet så bredt som det for første skal være.
Sett av lengden av holet (6,4) på oversiden av stykket (vinkel) og bind de to sist avsatte tverrlinjene sammen med hjelp av to skråstilte linjer over kanten av stykket; de skal møte hinannen i stump vinkel (se tegningen).
Dra grenselinjen mellom kilesporet og kjaken tvertover oversiden (rissespiss). Dra tvertover begge sidene av stykket skråe linjer som binder risset sammen med de for framkanten av holet på undersiden.
Sett av bredden av holet på under og oversiden (strekmåt) og dra på oversiden de skråe linjene for kjakene.
4) Så stikker vi ut holet. Bor et hol (stort sentrumsbor) fra oversiden så dypt som det lar sig gjøre; vi må sette det nogen mm. fra risset for framkanten av sponholet og nogenlunde midt på.
Bor også fra undersiden et par hol på midten av opmerkingen med et spiralbor eller et spikerbor som gjør litt mindre hol enn avstanden mellom rissene.
5) Hogg ut med holene til hjelp det midterste av sponholet i en bredde av et par cm. og la det gå nøyaktig etter rissene for den fremste og den bakerste veggen.
Stikk rundsagen inn gjennom holet (se nr. 183 b midten), spenn stykket mellom hakene og sar skar, ett for den bakerste veggen, ett for kjakene, og to for den fremste veggen. Vi kan bruke stikksag , men den er ikke så god som rundsagen.
Stikk ut holet og gjør det ferdig (hoggjern, fil, sandpapir)
og lag kilen (r 261) Som må høve nøyaktig til kilegangen. Gjør vi den for smal, går kjakene lett sund, da det er det svake punktet i høvelen, og det lar seg vanskelig bøte.
7) Ta stykket av lengden, gjør innhakket i framenden
og stikk ut gradspor for nesen.
8) Høvl et emne til nese, støt det i ene enden og grad det inn,
ta det av lengden og form det.
Sett det ned i sporet og merk opp for innfellingen, før blyantspissen rundt om enden av det, stikk ut spotet og fell inn underste enden av nesen.
9) Puss stykkene, rund av hjørnene og kantene etter tegningen, olj stokken (r 256), poler den,
(TO. jeg venter med oljing og polering)
Lim nesen fast og sett på handverner.
Handverner av denne typen er ikke i handelen som jeg kjenner til, jeg laget en av bjørk.
10) Sett i jernknotten som er vanlig 1 1/2-toms skruebolt med stort hode (en låseskrue) ; den fåes for nogen øre.
Vindskevlister, jeg sikter nøye etter at flaten ikke er vindskev.
En langhøvel av stål er god til dette bruket, men det lar seg gjøre med en god langhøvel av tre også, det viktigste er at den er skarp og nøye innstilt (tar lite og jevnt).
Sletthøvelen er ferdig avrettet.
Her står sletthøvelen klar med kile og tann satt i som vanlig men med tanna tilbake.
12) Knotten bør ikke være av tre, da treet vider seg ut av at vi slår på den, og den kan da sprenge hele stokken dessmer. Hodet av jernknotten ligger derimot utenpå stokken og kan ikke gjøre nogen ugangn, og hammerslagene virker også kraftigere på en slik knott.
Alternativ metode med stort benkebryne og bryning i tre trinn + polering.
Når det er første gang man bryner et jern brynes også baksiden på det «grove» brynet. Den groveste siden av slike tosidige benkebryner brukes nærmest aldri, det er grovere en slipesteinen.
Hein.
Bryner baksida. vanligvis brukes ikke grovere bryne en dette på baksida av ei tann.
Strilamaksel 