Sløyd i skolen?

Sløydfaget og relevans i dag.

 

Sløydens far i Norge, Hans Konrad Kjennerud (1837-1921) (Wikipedia ) hadde store forventinger til sløydfaget, la oss se på forordet til boka «Sløydlære for skole og hjem» ( (Kjennerud-løvdal, 1911).

 

 « Hvorfor er sløid et skolefag?

Sløidundervisningen har som all annen skoleundervisning til formål å gjøre dig skikket for livet. Det er det samme hvad du skal bli, arbeidsmann, handverker, bonde, prest, kjøpmann, så kommer sløiden dig til gode. Den gjør dig nevenyttig, selvhjulpen og sterk, og den vekker og øker din praktiske sans. Men bill dig ikke inn at det er de tingene du lager i skolen som er det virkelige utbyttet av undervisningen; du regner jo heller ikke den utskrevne skriveboken din for en frukt av den undervisningen du har fått i skriving. Nei, det du har lært av arbeidet, utviklingen som sløiden gir din ånd og din hand, den er det som har verd. Det er nogen av de evner og krefter i oss vi får mest bruk for i livet, som sløiden tar i sin tjeneste, vekker til liv, styrker og utvikler, og nettop der de andre skolefagene lite eller ingenting makter. Derfor kan det med sanning sies at sløiden fyller en tom plass i vår oplæring for livet

 

Den svenske filosofen Bo Dahlbom skal ha sagt. « you can`t do much carpentry with your bare hands and you cant`t do much thinking with your bare brain» (Dennett, 2013). Det det er snakk om her er verktøyet vi bruker for å tenke, slik som språk, gangetabellen, kart osv. Det er kanskje disse verktøyene som bringer den kulturelle evolusjonen framover mer en noe annet. Menn denne framgangen er ikke selvsagt, vi har ett ansvar for å røkte denne utviklingen. Flere har vært frampå med en mistanke om at sløyden og håndverk generelt kan gi oss viktige tankeverktøy. I essayet. «Få høvelbenken tilbake i skolen» i Morgenbladet (Berntsen, 2014 ) skriver Dag oppen Berntsen, spesialrådgiver for innovasjon i forskningsrådet. «Det er en sterk kobling mellom fagbakgrunn og håndverkstradisjoner og innovasjon på teknologisk høyt nivå

 

Det er nokk ikke slik at det å lære seg ett håndverk automatisk gjør at en blir spesielt begavet og oppfinnsom.

Menn kanskje det er nettopp det mentale verktøyet som blir tilegnet gjennom å arbeide med håndverk som gir deler av denne effekten? Ordet håndverk blir ofte brukt litt tilfeldig, hva er egentlig håndverk? hvordan skal vi definere det? I norsk ordbok er definisjonen slik. «produksjonsform som krever manuelt arbeid og fagkunnskap» (Norsk ordbok.) Menn vi kommer ikke særlig godt utav det om vi går ut i håndverksmiljøet og for eksempel kaller montering av IKEA møbler for håndverk. Det skal litt mer til. Jarle Hugstmyr i Norsk håndverks institutt bruker en litt annen forklaring på hva håndverket er for noe, jeg skal prøve å gjengi det med får ord. «En håndverker er en som tilvirker ting av ett råmateriale, håndverk er for eksempel når du begynner med en tømmerstokk, og fjerner det som ikke er en stol eller ei fele».

 

Det er nettopp denne prosessen Kjennerud går inn i sløydboka. Vi lærer oss å utføre ett komplekst arbeid gjennom å bryte det opp i en rekke enkeltopprasjoner. Kompleksitet er slik det blir forklart av David Krakauer ved Santa fe institute (Harris, 2016), det som krever mange ord for å forklare (veldig forenklet). Altså er en stol noe med relativt liten kompleksitet, menn arbeidet med å snekre den fra en tømmerstokk blir straks mer komplekst. Om man skulle beskrive prosessen detaljert med ord for en utenforstående ville det bli en svær sak som måtte innbefatte alt fra utvelgelse av emne, slipevinkler på verktøy, rekkefølgen i prosessen, osv.  Det som er hovedsaken i sløydboka, og som kan hjelpe oss opp og fram når vi skal løse slike komplekse oppgaver, er ett lite utvalg av innarbeida fagtradisjoner for hvordan mann best løser små enkeltopprasjoner i snekkerfaget. Kjennerud går igjennom de mest grunnleggende teknikkene, slik at mann har noe å bygge videre på. Det er altså en app. til «nakktoppen» om man vill. En app. for hvordan man løser komplekse, praktiske problemer på en systematisk måte, det er kanskje dette som er tankeverktøyet sløyden gir oss. Et slikt verktøy blir ikke bygd inn i tankesystemet med vanntette skott, menn gir effekter og kommer til nytte når vi arbeider med andre problemer (Harris, 2016). Det kan være at Kjennerud treffer ganske godt i forordet sitt, og at sløydfaget kan være et viktig fag, som gir generell effekt på våre evner til problemløsing.

 

Det er selve essensen i håndverket det er snakk om her. Det som kjennetegner en god håndverker er å kjenne alle disse små arbeidsoperasjonene som til sammen utgjør ett fag. Arbeidsoperasjoner som har blitt gjenstand for en lang reise gjennom den kulturelle evolusjonen i faget, og som på denne måten er forfinet gjennom århundrer. Forbildet for en god håndverker er at mann har ett klart mål for produktet som skal produseres. Og at mann gjennom en mest mulig rettlinjet og lite tilfeldig prosess, når det målet.

Her ser vi en klar parallell til hvordan av David Krakauer beskriver intelligens foran dumhet. Han bruker Rubiks kube som eksempel, en som er mindre smart vil prøve å løse kuben gjennom tilfeldig prøving, det ville ta levetiden til ett helt univers å komme i mål. En som er dum vil være fornøyd med å klare bare en side om gangen, og forsetter dermed med dette i det uendelige. Det intelligente er å lære seg algoritmen for løsningen, og dermed kunne løse den i løpet av få minutter (Harris, 2016).

 

I tiden etter at sløydboka til Kjennerud kom ut har vi fått tilgang til mange gode maskiner som korter ned arbeidstiden og letter det manuelle arbeidet med å bearbeide råstoffet. Menn i denne sammenhengen er slike maskiner lite nyttig. De vil ikke være med på å skape ett verktøy på «nakktoppen» men de vil være ett eksternt tillegg, rivaliserende, som kalkulatoren.

 

Sløyden skal være en opplæring for livet skriver Kjennerud. Dette er kanskje mer relevant en noen sinne. Flere jeg har snakket med om emnet slik som Jon B Godal, Jarle Hugstmyr med flere snakker om håndverk som en viktig del av det å være menneske. Det er en bekymring for at vi nå fjerner oss mer og mer fra den materielle verden rundt oss. Alt fra matlaging til det å fikse sykkelen blir mer og mer fremmed etter hvert som industrien og spesialister gradvis tar over det feltet som før var allmennkunnskap. Dette går sterkt inn på mulighetene vi har til livsutfoldelse. Det er altså en generell praktisk kompetanse eller i alle fall en tro på at vi kan løse praktiske oppgaver, som blir viktigere og viktigere etterhvert som nettbrett og rekkehusoppvekst blir vanligere enn olabiler og gårdsoppvekst.

 

Når vi ser på sløydbøkene til Kjennerud-Løvdal med mer profesjonelle håndverkerøyne vil jeg si at de har gode kvaliteter som også den mer erfarne håndverker kan dra nytte av. Det er disse nyttige beskrivelsene av de grunnleggende enkeltopprasjonene som ofte blir glemt i vanlig opplæring innenfor trearbeid. Alt for mange arbeider tungvint eller med en litt tilfeldig rekkefølge nettopp fordi de mangler kunnskap om eller trening i disse arbeidsmåtene, eller tenkemåtene. Det er spesielt denne delen av bøkene jeg har valgt å fokusere på. Progresjonen i boka går fra spikking av en firkantet pinne til bygging av en arendalspram. Poenget er at etterhvert som vi gradvis lærer å bruke nye verktøy og nye arbeidsteknikker så blir oppgavene mer komplekse, å sette opp verktøyene følger etter hvert som vi lærer å bruke de. Det er tydelig at det er en gjennomtenkt strategi å lære de viktige grunnleggende tinge først, for deretter å bygge videre på det.

 

Normer frigjør.

Vi kan se for oss at dette veldig tekniske fokuset på hvordan vi gjør ting er en motsetning til det å være kreativ, at det å se på sløyden nesten som en form for matematikk der det er tydelige rette og gale fremgangsmåter minimerer det kreative rommet i sløydarbeidet. Men det kan hende at det er nettopp det å lære hvordan man kan gjøre ting, altså det å ha mange mentale verktøy, som åpner for muligheten til kreativitet. Vi må altså kjenne til hva som er mulig og hvordan vi går fram for å evne å være kreativ.

 

Med dette som bakgrunn vil jeg legge til at jeg ikke har stor tro på at akkurat det å følge disse bøkene fra 1911 gjenstand for gjenstand og teknikk for teknikk er en god løsning for dagens skole. Det var nokk problematisk også den gang disse bøkene var i bruk i skolen, om ikke læreren evnet å tilpasse undervisningen med dette som ett utgangspunkt. Det er derfor prinsippene og tenkemåten til Kjennerud-Løvdal jeg vil trekke fram som ett godt eksempel og utgangspunkt å jobbe videre med.

 

Otto Salomon.

Kjennerud-Løvdal står i tradisjonen til den Svenske sløydmesteren Otto Salomon og det er nokk hans pedagogikk som er utgangspunktet for de norske bøkene. Otto Salomon advarte sterkt mot å følge ett opplegg med faste gjenstander som skulle snekres, Det var læreren og individuell oppfølging av elevene som var viktig i følge hans pedagogiske prinsipp. Derfor anbefaler jeg å lese artikkelen om Otto Salomon her.

 

 

Trond Oalann

 

 

Siterte verk

Berntsen, D. o. ( 2014 , november 06). Morgenbladet.no. Hentet 2016 fra https://morgenbladet.no/ideer/2014/fa_hovelbenken_tilbake_i_skolen

Dennett, D. C. (2013). Intuition pumps and other tools for thinking. . Maine: penguin books.

Harris, S. (2016, Juli 11). Sam Harris blog. Hentet 2016 fra Complexity & Stupidity : https://www.samharris.org/podcast/item/complexity-stupidity

Kjennerud-løvdal. (1911). Hjelp til selvhjelp Sløidlære for skole og hjem. . Kristiania.: Kristiania – provinsbokhandelen.

Norsk ordbok. (u.d.). Hentet 2016 fra The free dictionary : http://no.thefreedictionary.com/h%C3%A5ndverk

Wikipedia . (u.d.). Hentet 2016 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Konrad_Kjennerud

2 kommentarer om “Sløyd i skolen?

  1. Bøkene til Kjennerud og Løvdal «Sløidlære for skole og hjem» er trykket opp i faksimileutgave og kan bestilles på tysdal@yahoo.no. Se mer informasjon på facebook-siden Sløydlære for skole og hjem.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s